Schizotyp personlighetsforstyrrelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Schizotyp forstyrrelse
ICD-10-kode F21
ICD-9-kode 301.22
MeSH D012569


Schizotyp personlighetsforstyrrelse, eller schizotyp lidelse, er en personlighetsforstyrrelse som karakteriseres ved behov for sosial isolasjon, avvikende oppførsel og tenkning, og ofte ukonvensjonelle oppfatninger.

Årsak[rediger | rediger kilde]

Genetisk

Selv om diagnosen står oppført som en akse II-lidelse i DSM-IV-R, blir schizotyp personlighetsforstyrrelse hovedsakelig betraktet som en del av det schizofrene spektrum. Forekomsten av schizotyp personlighetsforstyrrelse er mye høyere blant personer fra familier der schizofreni forekommer, sammenlignet med personer fra familier med andre psykiske sykdommer eller personer uten psykisk syke slektninger. Teknisk sett er schizotyp personlighetsforstyrrelse en "utvidet fenotype" som hjelper genetikere med å spore familiær eller genetisk overføring av gener som er involvert i schizofreni.[1] Det finnes dusinvis av studier som viser at personer med schizotyp personlighetsforstyrrelse og personer med schizofreni scorer svært likt i en rekke nevropsykologiske tester. Pasienter med schizotyp personlighetsforstyrrelse har en kognitiv funksjonssvikt som ligner den en finner hos pasienter med schizofreni[2], men i noe mildere grad.

Miljø

I likhet med pasienter med schizofreni, kan personer med schizotyp personlighetsforstyrrelse være svært sensitive overfor kritikk og fiendtlighet. Det fins indikasjoner på at oppdragelsesstil, tidlig separasjon og omsorgssvikt kan føre til utvikling av schizotype egenskaper.[3][4]

Diagnose[rediger | rediger kilde]

Verdens helseorganisasjon[rediger | rediger kilde]

Verdens helseorganisasjon har i ICD-10 oppført schizotyp personlighetsforstyrrelse som schizotyp lidelse. (Merk at i ICD-10 er schizotyp personlighetsforstyrrelse klassifisert som en psykisk lidelse forbundet med schizofreni, og ikke som en personlighetsforstyrrelse slik diagnosen er klassifisert i DSM-IV. Klassifiseringen av schizotyp personlighetsforstyrrelse som en personlighetsforstyrrelse i DSM-IV er kontroversiell.)[5]

Schizotyp personlighetsforstyrrelse er karakterisert som:

En lidelse som kjennetegnes ved eksentrisk oppførsel og anomalier i tenkemåte og følelsesregister, som ligner på mønstre man ser ved schizofreni, selv om ingen bestemte eller karakteristiske schizofrene anomalier har oppstått på noe stadium.

Det finnes ingen dominerende eller typiske trekk, men hvert av de følgende trekkene kan være tilstede:

  1. upassende eller hemmet følelsesregister (vedkommende virker kald og fjern)
  2. atferd eller utseende som er avvikende, eksentrisk, eller merkelig
  3. dårlig samhandling med andre og en tendens til sosial tilbaketrekning
  4. avvikende oppfatninger eller magisk tenkning som påvirker atferd, og som er i strid med subkulturelle normer
  5. mistenksomhet eller paranoide ideer
  6. tvangsmessig grubling uten indre motstand, ofte med innhold av dysmorfofobisk, seksuell, eller aggressiv art
  7. uvanlige sanseopplevelser, inkludert somatosensoriske (kroppslige) hallusinasjoner/illusjoner, depersonalisering eller derealisering
  8. vag, omstendelig, metaforisk, overdetaljert eller stereotyp tankegang, som gir seg utslag i underlig/apart tale eller på andre måter, uten å være usammenhengende i sin helhet
  9. tilfeldige og forbigående kvasi-psykotiske episoder med intense illusjoner, auditive eller andre typer hallusinasjoner, og vrangforestillingsaktige tanker, vanligvis inntreffende uten ytre provokasjon.

Lidelsen har et kronisk forløp med svingninger i intensitet. I noen tilfeller utvikler den seg til åpenbar schizofreni. Der er ingen klar debut av sykdommen, og utvikling og forløp er vanligvis de samme som ved en personlighetsforstyrrelse. Forstyrrelsen er mer vanlig hos individer som er i slekt med personer med schizophreni, og antas å være en del av det genetiske schizofreni-spektrum.

Diagnostiske retningslinjer

Denne diagnosen er ikke anbefalt for allmenn bruk, da den ikke er tydelig avgrenset fra verken enkel schizofreni eller fra schizoide eller paranoide personlighetsforstyrrelser. For at betegnelsen skal kunne brukes, må tre eller fire av de typiske trekkene nevnt ovenfor, ha vært til stede, kontinuerlig eller episodisk, i minst 2 år. Videre må vedkommende aldri ha oppfylt kriteriene for schizofreni. En historie med schizofreni hos en førstegradsslektning, gir ytterligere vekt til diagnosen, men er ikke en forutsetning.

Inkluderer:

  • borderline schizofreni
  • latent schizofreni
  • latent schizofren reaksjon
  • prepsykotisk schizofreni
  • prodromal schizofreni
  • pseudonevrotisk schizofreni
  • pseudopsykopatisk schizofreni
  • schizotypal personlighetsforstyrrelse
Utelukker:

Millon's subtyper[rediger | rediger kilde]

Theodore Millon identifiserte to undertyper av schizotypi. [6][7] . En person med schizotyp personlighetsforstyrrelse kan framvise ingen eller én av de følgende:

Differensialdiagnose[rediger | rediger kilde]

Det foreligger høy grad av komorbiditet med andre personlighetsforstyrrelser. McGlashan et al. (2000) konstaterte at dette kan skyldes overlappende kriterier med andre personlighetsforstyrrelser, som unnvikende personlighetsforstyrrelse, paranoid personlighetsforstyrrelse og borderline personlighetsforstyrrelse.[8]

Det finnes mange likheter mellom schizotype og schizoide personligheter. Den mest markante likheten er manglende evne til å initiere og/eller opprettholde relasjoner (både vennskapelige og romantiske), men det synes å ligge en forskjell i årsaken til dette. Personer som diagnostiseres som schizotype, unngår sosial interaksjon på grunn av en dyptliggende frykt for mennesker, mens schizoide rett og slett ikke føler noe behov for å etablere relasjoner siden de ikke ser noen grunn til å tilbringe tid med andre mennesker.

Prevalens[rediger | rediger kilde]

Schizotyp personlighetsforstyrrelse forekommer i 3 prosent av befolkningen, og er noe hyppigere hos menn.[9]

Historie[rediger | rediger kilde]

Det spesifikke uttrykket schizotyp ble skapt av Sandor Rado i 1956 som en forkortelse av schizofren fenotype.[6]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fogelson, DL, Nuechterlein, KH, Asarnow, RF, et al., (2007). Unnvikende personlighetsforstyrrelse er en separat personlighetsforstyrrelse innen det schizofrene spektrum selv når en kontrollerer for tilstedeværelsen av paranoid og schizotyp personlighetsforstyrrelse: The UCLA family study. Schizofreni Forskning, 91, 192-199.
  2. ^ Matsui, M., Sumiyoshi, T., Kato, K., et al., (2004). Nevropsykologisk profil hos pasienter med schizotyp personlighetsforstyrrelse eller schizofreni. Psykologiske Rapporter, 94 (2), 387-397.
  3. ^ [4] ^ Deidre M. Anglina, Patricia R. Cohenab, Henian Chena (2008) Varighet av tidlig morsseparasjon og prediksjon av schizotype symptomer fra tidlig ungdom til sen voksenalder, Schizophrenia Research Volume 103, Issue 1, 143-150 sider (2008 )
  4. ^ Howard Berenbaum, Ph.D., Eva M. Valera, Ph.D. og John G. Kerns, Ph.D. (2003) Psykologiske traumer og schizotype symptomer, Oxford Journals, medisin, Schizophrenia Bulletin Volume 29, Number 1 Pp. 143-152
  5. ^ Schizotyp personlighetsforstyrrelse - Internasjonal statistisk klassifisering av sykdommer og helseproblemer 10. revisjon (ICD-10)
  6. ^ a b [12] ^ Millon, Theodore, personlighetsforstyrrelser i det moderne liv, 2004
  7. ^ Millon, Theodore - Personlighet subtyper
  8. ^ McGlashan, TH, Grilo, CM, Skodol, AE, Gunderson, JG, Shea, MT, Morey, LC, et al. (2000). Samarbeidsprosjektet longitudinell studie personlighetsforstyrrelser: Baseline akse I / II og II / II diagnostisk samsykdom. Acta Psychiatrica Scandinavica, 102, 256-264.
  9. ^ Internet Mental Helse – schizotypal personlighetsforstyrrelse

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]