Dissosiasjon (psykologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Dissosiasjon betegner i psykologien det fenomenet at hjernen splitter opp sanseinntrykkene når personer opplever ekstreme hendelser som truer eksistensen deres, for å fjerne oppmerksomheten fra det som er farlig, slik at de blir i stand til å takle angsten som følger med. Denne formen for dissosiasjon kan i en sykelig form kalles dissosiativ identitetsforstyrrelse eller multippel personlighetsforstyrrelse.

I mindre tilfeller kan dissosiasjon forståes som en mestringsmekanisme for å minimere eller takle stress, inkludert kjedsomhet eller konflikt.[1][2] Noen ganger kan dissosiaive lidelser være utløst av traumer, men vanligvis er det som følge av stress, psykoaktive stoffer eller noe som ikke har nooen klare identifiserende triggere.[3] Selv om det finnes noe dissosiative lidelser som inkluderer hukommelsetap, vil det ikke si at alle dissosiative hendelser gjør det.[4] Dissosative lidelser oppleves ofte som oppsiktsvekkende og som selvstyrte inntrenginger i en persons vanlige måte å svare eller handle på. På grunn av dette kan de ofte ha tendenser å være foruroligende.

Vanlige symptomer[rediger | rediger kilde]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet «dissosiasjon» betyr «oppløsning, spaltning».

Behandling[rediger | rediger kilde]

Behandling blir vurdert gjennon individets funksjonsnivå. Noen kan ha en høyere funksjon enn andre og det vil da taes med i vurderingen på individets behandlingsmål. Å starte på en behandling er ment til å øke individets mentale nivå og tilpasningsevne for å oppnå en balanse i sin egen mentale og atferd. Når dette er oppnådd, er neste mål å fjerne eller minimere fobien som ble til etter et traumatisk minne (det minnet som får individet til å dissosiere). Det siste punket i behandlingen er å hjelpe individet å komme seg gjennom sorgen sånn at individet er i stand til å engasjere seg i eget liv. Behandling gjøres ved bruk av å øke individet sin mestringsfølelse.[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Weiten, W.; Lloyd, M.A. (2008). Psychology Applied to Modern Life (9 ed.). Wadsworth Cengage Learning. ISBN 978-0-495-55339-7.
  2. ^ Handbook of Coping: Theory, Research, Applications Zeidner, M.; Endler, N.S., eds. (1996). ISBN 978-0-471-59946-3.
  3. ^ Abugel, J; Simeon, D (2006). Feeling Unreal: Depersonalization Disorder and the Loss of the Self. Oxford: Oxford University Press. s. 17. ISBN 978-0195170221.
  4. ^ The measurement of dissociation in normal and clinical populations: Meta-analytic validation of the Dissociative Experiences Scale (DES) 365–382. (1996)
  5. ^ Hart, Onno van der; Nijenhuis, Ellert R. S.; Steele, Kathy (2006). The Haunted Self: Structural Dissociation and the Treatment of Chronic Traumatization W. W. Norton & Company. ISBN 9780393704013.

Kilder[rediger | rediger kilde]