Hopp til innhold

Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin
LandTysklands flagg Tyskland
Oppkalt etterEvangelisten Matteus
Kart
Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin
52°29′25″N 13°22′01″Ø

Kapellet er fra 1909. Foto: Manfred Brückels

Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin (tysk: Alter St. Matthäus-Kirchhof Berlin) ble anlagt i 1855 og tilhørte den evangeliske Sankt Matteus-menigheten. Sankt Matteus-kirken befinner seg i det området som i dag kalles Kulturforum. Kirkegården som i dag er fredet,[1][2] ligger mellom Großgörschen- og Monumentenstrasse, i delbydelen Schöneberg. En rekke av gravene har status som æresgraver i Berlin.[3] Blant de mest kjente er gravstedene til komponisten Max Bruch, brødrene Jacob og Wilhelm Grimm og legen Rudolf Virchow.

Kirkegården ble utvidet i 1863, 1866 og 1884.[4] Kirkegårdsportalen er fra 1903, og kapellet ble oppført i perioden 1906-09, av Gustav Werner og Carl Thesenwitz.[4] Det monumentale gravstedet til familien Hansemann med et atrium oppført av Friedrich Hitzig, er fra 1877. Det ble utvidet i 1902 av Hermann Ende. Den prøyssiske finansminister David Justus Ludwig Hansemann er gravlagt her; likeså hans svigerdatter, kvinnesakskvinnen Ottilie von Hansemann (1840-1919), jfr Ottilie-von-Hansemann-huset i bydelen Charlottenburg, reist 1914-15 av Tysklands første selvstendige tyske arkitekt, Emilie Winkelmann (1875–1951), som hybelhus for kvinnelige studenter, med et avbrudd 1945-57 da det fungerte som aldershjem.[5]

Oppførelsen av Albert Speers planlagte «verdenshovedstad» Germania innebar at kirkegården skulle slettes, og en rekke graver ble overført til Südwestkirchhof Stahnsdorf.[2] Familien Langenscheids store mausoleum ble også overført til Stahnsdorf, men er gjenopprettet på Gamle Sankt Matteus, i form av et veggmaleri på en nabobygning.

Grev Claus von Stauffenberg og de som ble henrettet samtidig med ham etter 20. juli-attentatet i 1944, ble opprinnelig gravlagt her, etter henrettelsene i Bendlerblock. Noen uker senere ble de gravd opp igjen, brent av SS i Wedding krematorium, og asken strødd på et hemmelig sted.[6] Det er på kirkegården reist et minnesmerke over Stauffenberg og de andre som en kort stund lå gravlagt her.

Kirkegårdsadministrasjonen har søkt faddere for å vedlikeholde de kulturhistorisk verdifulle gravene på Alter St. Matthäus-Kirchhof. Foreningen Denk mal positHIV (norsk: «Tenk posit(H)IVt») stiftet 2000, har adoptert en av dem.[7][8] Homofile har tradisjonelt søkt sammen i området (Kiez) rundt Winterfeldtplatz og Kleistpark like ved. På 1980-tallet var tallene for aids-døde høye, og mange av disse ble gravlagt på Gamle Sankt Matteus. Gravene ble ofte anonyme, da verken avdødes navn eller familietilhørighet var kjent.

I 2008 åpnet Alter St. Matthäus-Kirchhof en gravplass for spontanaborterte og dødfødte barn, kalt Garten der Sternenkinder[9] («stjernebarnas hage»).

På området er også Tysklands første kirkegårdskafé.[10]

Æresgraver

[rediger | rediger kilde]

Andre graver

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Alter St. Matthäus-Kirchhof». berlin.de. Arkivert fra originalen 3. juni 2008. Besøkt 18. januar 2016. 
  2. ^ a b Lutz Mertens, Marita Wenzel. «Alter St.-Matthäus-Kirchhof». Die Zwölf-Apostel-Kirchengemeinde in Berlin. Besøkt 18. januar 2016. 
  3. ^ «Ehrengrabstätten». Senatsverwaltung für Stadtentwicklung und Umwelt. Besøkt 18. januar 2016. 
  4. ^ a b «Denkmalliste Berlin» (PDF). Landesdenkmalamt Berlin. 14. januar 2016. Arkivert fra originalen (PDF) 17. januar 2016. Besøkt 18. januar 2016. 
  5. ^ Ottilie-von-Hansemann-huset, berlin.de
  6. ^ «Haeften, Werner Karl von», ww2gravestone.com
  7. ^ Katja Demirci: Han besøker nesten daglig gravene til Berlins aids-døde, Tagesspiegel 28. november 2022
  8. ^ Elke Koepping. «Alter St.-Matthäus-Kirchhof in Schöneberg Paten für die letzte Wohnstatt». Berliner Mieterverein. Besøkt 18. januar 2016. 
  9. ^ Garten der Sternenkinder
  10. ^ Maritta Tkalec (28. desember 2015). «Ein Friedhof für Sternenkinder und Märchenbrüder». Berliner Zeitung. Arkivert fra originalen 1. januar 2016. Besøkt 19. januar 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata