Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin
Koordinater: 52°29′27,888″N 13°22′1,7040″Ø
Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin (tysk: Alter St. Matthäus-Kirchhof Berlin) ble anlagt i 1855 og tilhørte den evangeliske Sankt Matteus-menigheten. Sankt Matteus-kirken befinner seg i det området som idag kalles Kulturforum. Kirkegården som idag er fredet,[1][2] ligger mellom Großgörschen- og Monumentenstrasse, i delbydelen Schöneberg. En rekke av gravene har status som æresgraver i Berlin.[3] Blant de mest kjente er gravstedene til komponisten Max Bruch, brødrene Jacob og Wilhelm Grimm og legen Rudolf Virchow.
Innhold
Historie[rediger | rediger kilde]
Kirkegården ble utvidet i 1863, 1866 og 1884.[4] Kirkegårdsportalen er fra 1903, og kapellet ble oppført i perioden 1906-09, av Gustav Werner og Carl Thesenwitz.[4] Det monumentale gravstedet til familien Hansemann med et atrium oppført av Friedrich Hitzig, er fra 1877. Det ble utvidet i 1902 av Hermann Ende. Den prøyssiske finansminister David Justus Ludwig Hansemann og hans svigerdatter og kvinnesakskvinnen Ottilie von Hansemann, født Kusserow, er gravlagt her.
Planene for utbyggingen av Albert Speers Welthauptstadt Germania innebar at kirkegården skulle slettes, og en rekke graver ble overført til Südwestkirchhof Stahnsdorf.[2] Familien Langenscheids store mausoleum ble også overført til Stahnsdorf, men er idag gjenopprettet på Alter St. Matthäus-Kirchhof, i formen av et veggmaleri på en nabobygning.
Claus Schenk Graf von Stauffenberg ble opprinnelig gravlagt på Alter St. Matthäus-Kirchhof, etter henrettelsen i Bendlerblock. Kort etter ble Stauffenbergs grav fjernet av nazistene, og hans jordiske levninger spredt på markene utenfor Berlin. Det er på kirkegården reist et minnested over ham og andre som ble henrettet etter 20. juli-attentatet, og som en kort tid var gravlagt her.
Kirkegårdsadministrasjonen har søkt faddere for å vedlikeholde de kulturhistorisk verdifulle gravene på Alter St. Matthäus-Kirchhof. Foreningen Denk mal positHIV (norsk: Tenk posit(H)IVt) stiftet 2000, har adoptert en av dem.[5] De homoseksuelle har tradisjonelt søkt sammen i området (Kiez) rundt Winterfeldtplatz og Kleistpark, som ligger like ved. På 1980-tallet var tallene for aids-døde store, og mange av disse ble gravlagt på Alter St. Matthäus-Kirchhof. Gravene ble ofte anonyme, da ingen kjente hverken avdødes navn eller vedkommendes familietilhørighet.
Alter St. Matthäus-Kirchhof omfatter en gravplass for spontanaborterte og dødfødte barn, kalt Garten der Sternenkinder ('Hage for stjernebarn').
En kafe er etablert på området som den første kirkegårdskafe i Tyskland.[6]
Inngangen
Minnested over de henrettede etter attentatet mot Hitler 20. juli 1944
HIV-minnesmerket
Veggmaleri som illuderer Langenscheid-mausoleet, flyttet Südwestkirchof Stahnsdorf.
Familien Grimm
Gravlunden for 'stjernebarna'.
Æresgraver[rediger | rediger kilde]
- Max Bruch (1838–1920), komponist og dirigent
- Ernst Curtius, (1814–1896), arkeolog, leder av Altes Museum
- Friedrich Drake (1805–1882), billedhugger (Viktoria på Siegessäule)
- August Wilhelm Dressler (1886–1970), maler, Neue Sachlichkeit
- Jacob Grimm (1785–1863), politiker, germanist og samler av tyske eventyr
- Wilhelm Grimm (1786–1859), germanist og samler av tyske eventyr
- David Justus Ludwig Hansemann, prøyssisk finansminister
- Ottilie von Hansemann, kvinnesakskvinne
- Adolf von Harnack, (1851–1930)
- Ernst von Harnack (henrettet våren 1945)
- Gustav Kirchhoff (1824–1887), fysiker
- August Kiß (1802–1865), billedhugger (Kämpfende Amazone i Altes Museum, Heiliger Georg i Nikolaiviertel)
- Leopold Kronecker (1823–1891), matematiker
- Wilhelm Loewe (1814–1886), lege, visepresident i Frankfurtparlamentet
- Alfred Messel (1853–1909), arkitekt
- Karl Otto von Raumer (1805–1849), politiker og Staatsminister
- Heinrich Rubens (1865–1922), fysiker
- Heino Schmieden (1835–1913), arkitekt (kontorfelle med blant andre Martin Gropius)
- Simon Schwendener (1829–1919), botaniker
- Rudolf Virchow (1821–1902), lege, sosialpolitiker
Minnestein over 20. juli attentatet[rediger | rediger kilde]
- Ludwig Beck (1880–1944)
- Werner von Haeften (1908–1944)
- Friedrich Olbricht (1888–1944)
- Albrecht Mertz von Quirnheim (1905–1944)
- Claus Schenk Graf von Stauffenberg (1907–1944)
Andre graver[rediger | rediger kilde]
- Emil von Burchard (1836–1901), politiker, finansminister
- Hedwig Dohm (1831–1919), forfatter, bestemor til Katia Mann
- Friedrich Theodor von Frerichs (1819–1885),lege
- Herman Grimm (1828–1901), kunsthistoriker, Goethe-forsker, sønn av Wilhelm Grimm
- Adolph von Hansemann (1826–1903), bankmann, politiker
- Ernst von Holleben (1815–1908), jurist og prøyssisk kansler
- Georg von Hollen (1845–1900), viseeadmiral
- Gerhardt Katsch (1887–1961), lege
- Ferdinand Karl Friedrich von Kusserow (1792–1855), prøyssisk general
- Ludwig Ferdinand Wilhelm von Kusserow (1835–1899), prøyssisk general
- Heinrich von Kusserow (1836–1900), diplomat og politiker
- Richard Lucae (1829–1877), arkitekt (Alte Oper, Frankfurt a.M.)
- Carl Mengewein (1852–1908), komponist og dirigent
- Eberhard von der Recke von der Horst (1847–1911), jurist og politiker
- Nikolaus Utermöhlen (1958–1996), musiker og kunstner
- Fabian Weinecke (1968–2012) maler, tegner og lyriker
- August Wredow (1805–1891), billedhugger og grunnlegger av kunstskolen i Wredow i Brandenburg an der Havel
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Alter St. Matthäus-Kirchhof». berlin.de. Besøkt 18. januar 2016.
- ^ a b Lutz Mertens, Marita Wenzel. «Alter St.-Matthäus-Kirchhof». Die Zwölf-Apostel-Kirchengemeinde in Berlin. Besøkt 18. januar 2016.
- ^ «Ehrengrabstätten». Senatsverwaltung für Stadtentwicklung und Umwelt. Besøkt 18. januar 2016.
- ^ a b «Denkmalliste Berlin» (PDF). Landesdenkmalamt Berlin. 14. januar 2016. Arkivert fra originalen (PDF) 17. januar 2016. Besøkt 18. januar 2016.
- ^ Elke Koepping. «Alter St.-Matthäus-Kirchhof in Schöneberg Paten für die letzte Wohnstatt». Berliner Mieterverein. Besøkt 18. januar 2016.
- ^ Maritta Tkalec (28. desember 2015). «Ein Friedhof für Sternenkinder und Märchenbrüder». Berliner Zeitung. Besøkt 19. januar 2016.
