Charles Manson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Charles Manson
Charles-mansonbookingphoto.jpg
Født12. november 1934
Cincinnati
Død19. november 2017 (83 år)
Bakersfield
Utdannet ved National Training School for Boys
Yrke Singer-songwriter, morder, kriminell, cult leader
NasjonalitetUSA
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Charles «Charlie» Manson (født 12. november 1934 i Cincinnati i Ohio i USA, død 19. november 2017 i Bakersfield i California[1]) var en amerikansk kultleder og massemorder. Han ble dømt og sonet for at han og hans «familie» i løpet av et par dager drepte flere mennesker på bestialsk vis i Los Angeles i 1969. Manson drepte ingen selv, men ble dømt for medvirkning. Et av ofrene var Sharon Tate, regissøren Roman Polanskis kone.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Da han ble født fikk han kallenavnet «No Name Maddox». Moren, Kathleen Maddox, hadde ikke de nødvendige ressursene til å ta seg av sønnen. Som ung gutt så Charles moren dra med seg forskjellige elskere hver dag av begge kjønn. Mesteparten av barndommen til Charles gikk med til å flytte mellom forskjellige slektninger og institusjoner.[2]

Da Manson ble løslatt 21. mars 1967 hadde han tilbrakt mer enn halvparten av de 32 årene han hadde levd i fengsel eller på andre institusjoner.[3]

Familien[rediger | rediger kilde]

I fengselet hadde Manson blitt kjent med okkultisme. Han hadde blant annet studert verker av Helena Petrovna Blavatsky og Aleister Crowley. Manson var fascinert av rituell magi, ikke minst de seksuelle variantene. Mens han satt i fengsel var han innom scientologibevegelsen, og han brukte elementer fra denne videre.[4]

Da Manson ble prøveløslatt i 1967, dro han til San Francisco og fikk akkurat med seg hippiebevegelsens blomstring, kjent som «kjærlighetssommeren». Han fant seg godt til rette og ble blant venner kalt og kjent som «The God of Fuck». Manson ble meget fort populær og samlet en gruppe tilhørere rundt seg.[trenger referanse] Som leder for gruppen, var han alltid omkranset av mange vakre, unge jenter som så på han som sin Gud, og han sa selv at han var både Jesus og Satan.[trenger referanse]

Manson var også en dyktig låtskriver på den tiden og fremførte mange av sangene sine på forskjellige tilstelninger.[trenger referanse] En av sangene hans ble såpass populær at han fikk solgt rettighetene til den mot en folkevognbuss, som jentene hans malte svart. Med denne bussen plukket han opp andre fortapte blomsterbarn over hele den amerikanske vestkysten og fikk samlet «søppelfolket», som han kalte dem.[trenger referanse]

Bussen takket for seg nord for Los Angeles, og den stadig voksende «familien Manson» flyttet til den avsidesliggende Barker-ranchen i utkanten av Death Valley i California. Ranchen tidligere hadde blitt brukt i westernfilmer. Her skulle de bo nært de ville dyrene og lære av dem. Blant annet lot Manson skorpioner kravle over tilhengerne sine.[trenger referanse] Kvinnene i gruppen ble fornedret, mens hunder ble behandlet som kongelige.[trenger referanse] Alt dette var en del av Mansons mytologi. I begynnelsen var det fred og harmoni på ranchen. De var rett og slett en gjeng med hippier som satt rundt et leirbål, sang sanger og røykte marihuana. Manson kunne boltre seg med en ny jente hver kveld, og det var ofte rene sexorgier blant medlemmene. Etterhvert ble det brukt mer og mer LSD, og ting ble mer og mer utsvevende. Ifølge deres fortolkning av sangen Helter Skelter av The Beatles skulle en stor rasekrig komme, og sangens budskap var at man skulle drepe.[trenger referanse]

Familien regnes å ha vært mye større enn gruppen som til slutt ble bli siktet for drapene i 1969. På det største antas den å ha hatt rundt 100 medlemmer.[trenger referanse]

4. september 1975, altså mens Manson selv satt i fengsel, klarte familiemedlem Squeaky Fromme å komme tett innpå USAs daværende president Gerald Ford mens han var på besøk i Sacramento. Fromme kastet seg mot presidenten med en ladd pistol, men en tjenestemann fra Secret Service klarte å putte tommelen sin bak avtrekkeren på pistolen og dermed hindre at skudd ble løsnet.

Manson hadde en drøm om å bli folkemusiker med hjelp fra Dennis Wilson i The Beach Boys, men det gikk ikke helt som han hadde tenkt. Etter å ha fått det ene avslaget etter det andre fra forskjellige produsenter, vokste det frem et intenst hat mot hele musikkbransjen.[trenger referanse]

Ofrene[rediger | rediger kilde]

De første fem drapene, senere kjent som «Tate-drapene», skjedde i et hus høyt over Los Angeles leid av skuespiller og regissør Roman Polański. Ett offer (Steven Parent) ble funnet i bilen sin utenfor huset med fire skuddskader og et stikksår. Ytterligere to offer (Abilgail Folger og Wojtek Frykowski) ble funnet i hagen bak Tate-huset. Politirapporten har etterpå fortalt at Abigail hadde blitt knivstukket 28 ganger. Wojtek ble skutt to ganger, slått 13 ganger i hodet og knivstukket 51 ganger. De siste to likene (Sharon Tate, som var gift med Polański, og Jay Sebring) ble funnet inni huset bundet sammen med et rep mellom nakkene deres, som var hengt over en bjelke i taket. Sharon, som var gravid i åttende måned, døde av 16 knivstikk i brystet og i ryggen. Jay hadde sju knivstikk og var skutt en gang. Jay blødde ihjel, slik at ingen av de to døde fra selve hengingen.

De to neste døde, i det som senere ble kjent som «LaBianca-drapene», ble funnet i et hjem i bydelen Los Feliz i Los Angeles. Leno og Rosemary LaBianca ble funnet knivstukket til døde i hjemmet sitt. Leno hadde blitt stukket flere ganger, og en kniv og en gaffel ble funnet stående i kroppen hans. Rosemary ble stukket 41 ganger.

Rettergang[rediger | rediger kilde]

Manson på et fengselsbilde fra mars 2009, med et hakekors tatovert i pannen
Manson på et fengselsbilde fra juni 2011

Synet som møtte de første politipatruljene på stedet var så grusomt at tjenestemennene gjorde flere store og åpenbare feil. Dette kunne ha skadet etterforskningen alvorlig, men flere overveldende bevis dukket opp de neste uker og måneder.

Manson og fire av hans tilhengere ble dømt på alle punkter. Dette var noe spesielt siden Manson selv aldri var til stede i Tate-huset. Under rettssaken kom imidlertid Mansons kontroll over «familien» tydelig frem. Hvis Manson snudde ansiktet vekk fra dommeren i protest ville hele familien også gjøre det. Da han barberte hodet og skar en X inn i hodet, gjorde de andre det samme. Dette utgjorde en fordel for påtalemakten, som siktet Manson for å ha beordret drapene.

Alle de ni siktede ble dømt til døden i 1971, men fikk dommene omgjort til livstid i fengsel da California avskaffet dødsstraff i 1972. I 1976 gjeninnsatte staten California dødsstraff, men dette endret ikke straffen til Manson eller noen av de andre som hadde fått omgjort straffen sin til livstids fengsel.

Manson og familien ble dømt for ni drap. Manson ble ikke dømt for å ha begått drapene selv, men for å ha planlagt og beordret dem utført av sine tilhengere. Han ble sendt til San Quentin State Prison og satt der frem til 1989 da han ble overført til Corcoran State Prison.

Manson skal selv ha uttalt at han ikke forventet å slippe ut av fengsel. Hvert femte år ble han vurdert for prøveløslatelse av en nemnd. Ved vurderingen 23. mai 2007 ble det bestemt at Manson skulle forbli bak murene. Heller ikke ved vurderingen i april 2012 ble han innvilget prøveløslatelse.[5] Neste gang han skulle kunne søke om løslatelse var ikke før i 2027, og Manson ville da vært 92 år gammel. Dette ble tolket som et signal om at han ikke ble ansett som egnet til prøveløslatelse.[5]

19. november 2017 døde han, i en alder av 83 år, av naturlige årsaker på et sykehus i Bakersfield i California.[1]

Medier[rediger | rediger kilde]

På Mansons egne hjemmesider på ATWA.com fortsatte han sitt forsvar til så sent som i 1997, men nettsiden ble stengt av myndighetene i 2001. Flere av hans tilhengere har likevel sørget for at Mansons siste uttalelser er blitt foreviget på internett.

Manson ga ut flere album. Det siste ble gitt ut i 1997 og inneholder spor og låter som medlemmer av sekten spilte inn i 1970.

Tv-produksjoner og film[rediger | rediger kilde]

  • Manson documentary, Robert Hendrickson og Laurence Merrick (1973)
  • Charles Manson Superstar documentary, Nikolas Schreck (Musikkvideo-distribusjon, DVD utgitt i 2002)
  • The Manson Massacre, Kentucky Jones (1972)
  • Helter Skelter, Tom Gries (1976), CBS
  • The Book of Manson, Raymond Pettibon (1989)
  • The Manson Family, Jim Van Bebber (2003)
  • Manson Family Movies, John Aes-Nihil (2003)
  • Helter Skelter, John Gray (2004)
  • Most Evil, dokumentar (2008), sesong 3, episode 1, Discovery Channel
  • South Park sesong 2, episode 16. Første gang på luften 12. september 1998.
  • Aquarius, TV-serie, startet 28. mai 2015.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Diane Bartz og Steve Gorman (20. november 2017). «Mass killer, cult leader Charles Manson dies at 83» (engelsk). Reuters. Besøkt 20. november 2017. 
  2. ^ Bugliosi, Vincent og Gentry, Curt: Helter Skelter — The True Story of the Manson Murders 25th Anniversary Edition, side 136–137, W.W. Norton & Company, 1994. ISBN 0-393-08700-X.
  3. ^ Bugliosi, Vincent og Gentry, Curt: Helter Skelter — The True Story of the Manson Murders 25th Anniversary Edition, side 137–146, W.W. Norton & Company, 1994. ISBN 0-393-08700-X.
  4. ^ Bugliosi, Vincent og Gentry, Curt: Helter Skelter — The True Story of the Manson Murders 25th Anniversary Edition, side 163–164, W.W. Norton & Company, 1994. ISBN 0-393-08700-X.
  5. ^ a b «Charles Manson slipper ikke ut av fengsel», Aftenposten 12. april 2012, besøkt 12. april 2012