Tvangsarbeid

Russiske krigsfanger i brakke på Saltfjellet 1945, utklipp fra Aktuell juni 1945

Tvangsarbeid ble oftest benyttet som en straff/frihetsstraff men også i hensikt å omdanne folk til nyttige medlemmer av samfunnet. Under kriger ble tvangsarbeid utført av krigsfanger og også av folk fra okkuperte områder. I nyere tid er tvangsarbeid benyttet i forbindelse med mennskehandel.

Tvunget verneplikt arbeid, innsattes arbeid i fengsler, samfunnsstraff og arbeid i nødssituasjoner er normal borgerplikt og regnes ikke inn under forbudet mot tvangsarbeid.^[1]

Innen tvangsarbeid kan man også regne slaveri og straffearbeid.

Slaveri[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Slaveri

Slaveri er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske. Dette gjelder også retten til å styre over en annens arbeidskraft og til å selge den andre personen videre.

Straffarbeid[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Straffarbeid

Svanviken arbeidskoloni ga arbeidstrening for voksne «omstreifere» og skole for barna

Straffarbeid er en form for frihetsstraff som er et alternativ til fengsel. Det innebærer tradisjonelt at fangene må utføre tungt tvangsarbeid, for eksempel jobbe i gruver, steinbrudd eller annen form for hardt tvangsarbeid, i tillegg til selve frihetsstraffen. Straffen ble bestemt av domstolene.

I Norge var det flere av fengslene som var såkalte arbeidskolonier, i nyere tid var disse vesentlige beregnet for personer som er dømt for promillekjøring.

Tvangsarbeid[rediger | rediger kilde]

Tvangsarbeid er også arbeid som ikke er pålagt av domstolen, men som i krig er pålagt av okkupasjonsmakten. Det var en omfattende bruk av tvangsarbeid i Norge under andre verdenskrig.

Forbedringsanstalter[rediger | rediger kilde]

Allerede på slutten av 1500-tallet anla man tukthus og forbedringsanstalter i Europa. Også i Norge ble arbeidsføre tiggere, løsgjengere, prostituerte og alkoholmisbrukere sendt til tukthus.

Også omreisende menneskegrupper som tatere, sigøynere og romanifolk ble sendt til arbeidskolonier for å omdanne dem til nyttige medlemmer av samfunnet.^[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

[1] «Tilleggsskatt, straff og menneskerettigheter» (PDF).

[2] «Tatere/romanifolk – en folkegruppe med lange røtter i Norge».

[1]

[2]