Aksel Julius Mære
| Aksel Julius Mære | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. nov. 1897 Sparbu | ||
| Død | 12. juli 1947 (49 år) Kristiansten festning | ||
| Beskjeftigelse | Jernbanearbeider, urmaker, frisør, anleggsarbeid, snekker, Provokatør | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Sonderabteilung Lola | ||
| Dømt for | Legemsbeskadigelse, landssvik, Provokatør | ||
| Dom | Dødsstraff | ||
Aksel Julius Mære (1897–1947) var en norsk jernbanearbeider og jordbruksarbeider, født og oppvokst i Steinkjer. Han er mest kjent for sin tilknytning til Henry Rinnan og sin rolle i Sonderabteilung Lola under andre verdenskrig.[1]
Mære hadde kontakt med Henry Rinnan fra august 1940 og ble ansatt i Sonderabteilung Lola fra mai 1942 til mai 1945. Han var en sentral skikkelse i flere tortureringssituasjoner under forhørene og ble dømt til døden for blant annet legemsbeskadigelse og bruk av farlige redskaper under krigsrettsoppgjøret etter krigen. Han var blant de 30 i gjengen som ble dømt i første pulje av landssvikoppgjøret og hadde nummerlapp 5.[2]
Aksel Mære ble henrettet den 12. juli 1947 på Kristiansten festning. Han var kjent som en av Rinnans dyktigste provokatører, og var også involvert i motstandsarbeid gjennom å organisere en aktiv motstandsgruppe.[3]
I tillegg til sitt arbeid som jernbanearbeider og jordbruksarbeider, hadde Mære også ulike andre yrker, blant annet som urmaker, frisør og snekker. Han arbeidet også for Luftwaffe under okkupasjonen, hvor han bestyrte et snekkerverksted etter anvisning fra dr. Hauffen.[3]
Mære etablerte kontakt med Henry Rinnan i august 1940 og ble senere ansatt i Sonderabteilung Lola fra mai 1942 til mai 1945. Han var en av de sentrale figurene i Rinnans spionasje- og torturvirksomhet og var involvert i flere tortureringer under forhørene.[4]
Mære var kjent for sin ivrige etterretningstjeneste og spionasjevirksomhet, hvor han sammen med andre nordmenn reiste rundt på gårdene i bygden for å samle informasjon.[1]
I landssvikoppgjøret etter krigen ble Mære dømt til døden for en rekke forbrytelser, inkludert legemsbeskadigelse med farlig redskap. Han var blant de første 30 personene som ble dømt, og hadde nummerlapp 5. Den 12. juli 1947 ble han henrettet på Kristiansten festning.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Grøneng, Klaus (1950). Rinnan-banden. K. Grøneng.
- ^ Aage Georg Sivertsen: Rinnanbanden (s. 239)
- ^ a b Øksendal, Asbjørn (1973). Operasjon Lapwing. Grøndahl. ISBN 8250400305.
- ^ «Rinnanbanden». Rinnanbanden. Besøkt 15. april 2024.