Karl Dolmen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Karl Dolmen
Født22. mars 1923
Trondheim
Død12. mai 1945 (22 år)
Inderøy
Beskjeftigelse Mekaniker

Karl Olaf Dolmen (født 22. mars 1923Trondheim, død 12. mai 1945 Inderøy) var en norsk NS-mann, angiver og torturist under andre verdenskrig.

Dolmen ble medlem av Nasjonal Samling 17. juni 1940.[1] Han arbeidet som verkstedsmekaniker før han vervet seg til Den norske legion, og kom deretter til den tyske Kriegsmarine.[1]

Han ble medlem av Rinnanbanden fra mai 1942[1] og var Henry Rinnans nestkommanderende etter at Ivar Grande ble likvidert 11. desember 1944.[1] Han var med i Sonderabteilung Lola en gruppering under den tyske Sicherheitsdienst. Han brukte dekknavnet «Petter» internt i Sonderabteilung Lola og aliaset «Berge» når han infiltrerte norske motstandsgrupper og avslørte disse, og sto selv for tortur under avhør mot sine egne landsmenn.[2][3] I 1942 drepte Dolmen og Arild Hjulstad-Østby på oppdrag fra Rinnan Marino Nilsson i Ålesund.[4] I september 1944 drepte Rinnan, Dolmen og Finn Hoff far og sønn Bugge og Berge Langø på Langøya på Vikna i et forsøk på få Harald Henrikø til å innrømme at han hadde våpenlager på Vikna. Dolmen fortsatte torturere Henrikø som døde i fengsel et par dager etter.[5][6]

I slutten av april 1945 bestemte Rinnan og Dolmen at de tidligere bandemedlemmene Marie Arentz og Bjørn Bjørneboe skulle henrettes for høyforræderi fordi de hadde planlagt å ta seg over til Sverige. Walter Gemmecke i Gestapo er enig, de to ville være farlige vitner etter en eventuell kapitulasjon. Arentz ble kvalt (eller hengt) mens Bjørneboe ble skutt (trolig av Rinnan selv) i Jonsvannsveien 46 på Singsaker i Trondheim. Ved en feil får de tilsendt kasser i stedet for likkister, og likene ble da partert med øks for å få plass i kassene. Motstandsmannen Dagfinn Frøyland var vitne til drapene og ble selv drept av Dolmen og lagt i en kasse. De tre kassene ble senket i havet på Folla på vei til Flatanger.[7][8]

Under et attentat (av Knut Brodtkorb Danielsen og Ole Halvorsen) mot Rinnan i oktober 1943 ble Dolmen skutt i magen, og overlevde den alvorlige skaden.[9][10] Han sprengte seg selv og sin forlovede Ingeborg Schjevik under forfølgelse av hjemmestyrkeneInderøy i Nord-Trøndelag, like etter tyskernes kapitulasjon i 1945, ifølge Aftenposten 31. mai 1945. John Lyng skriver at Dolmen og Schjevik ble skutt og drept av motstandsmenn, fremstillingen i Aftenposten kan ha vært kamuflasje fra motstandsfolkenes side.[1][7] Arbeiderbladet meldte 31. mai 1945 at Dolmen og Schjevik ble drept da Dolmen forsøkt å kaste en håndgranat mot en politimann. Håndgranaten traff en loftsbjelke på loftet på gården der de hadde gjemt og drepte de to i stedet for politimannen, ifølge Arbeiderbladet.[11]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Lyng (1948) Forræderiets epoke Steensballes boghandels eftg.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Eirik Veum (2014). Nådeløse nordmenn - Gestapo. Oslo: Kagge Forlag. s. 767. ISBN 978-82-489-1507-2. 
  2. ^ Grøneng, Klaus (1950). Rinnan-banden. Trondheim: K. Grøneng. 
  3. ^ Elveland, Odd Victor (2000). Krigsminner fra Rørvik. [Rørvik]: [O.V. Elveland]. 
  4. ^ Kraglund, Ivar (1987). Hjemmefront. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203114210. 
  5. ^ Johnsen, Thoralf (1967). Rinnan-bandens største provokasjon: Vikna-saken. Trondheim: Nordenfjeldske. 
  6. ^ Nordbøe, Sturla (23. september 2014). «Grufullt 70-årsminne». www.namdalsavisa.no. Besøkt 29. mars 2019. 
  7. ^ a b Sivertsen, Aage Georg (1995). Rinnan: et nærbilde. Oslo: Universitetsforl. s. 12, 87. 
  8. ^ «Sjalu Rinnan hengte og parterte ekskjæresten». Dagbladet.no (norsk). 13. mai 2010. Besøkt 29. mars 2019. «Like før den tyske kapitulasjonen forsøkte paret å flykte til Sverige, men fluktplanene ble avslørt. Det var Rinnan selv som arresterte dem og så dømte han dem til døden. Marie ble bedøvd med kloroform og deretter hengt.» 
  9. ^ Pryser, Tore: Sørli-brødrenes testamente. Klassekampen, 4. mars 2008.
  10. ^ Lyng, John (1979). Forræderiets epoke. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205120110. 
  11. ^ «Knut Hamsun i husarrest». Arbeiderbladet. 31. mai 1945. s. 4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]