Karl Dolmen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karl Dolmen
Født22. mars 1923Rediger på Wikidata
Trondheim
Død12. mai 1945Rediger på Wikidata (22 år)
Inderøy
BeskjeftigelseMekaniker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Karl Olaf Dolmen (født 22. mars 1923 i Trondheim, død 12. mai 1945 Inderøy) var en norsk NS-mann, angiver og torturist under andre verdenskrig.

Dolmen ble medlem av Nasjonal Samling 17. juni 1940.[1] Han arbeidet som verkstedsmekaniker før han vervet seg til Den norske legion, og kom deretter til den tyske Kriegsmarine.[1]

Rinnans mann[rediger | rediger kilde]

Han ble 19 år gammel medlem av Rinnanbanden fra mai 1942[1] og var Henry Rinnans nestkommanderende etter at Ivar Grande ble likvidert 11. desember 1944.[1] Han var med i Sonderabteilung Lola en gruppering under den tyske Sicherheitsdienst. Han brukte dekknavnet «Petter» internt i Sonderabteilung Lola og aliaset «Berge» når han infiltrerte norske motstandsgrupper og avslørte disse, og sto selv for tortur under avhør mot sine egne landsmenn.[2][3]

I 1942 drepte Dolmen og Arild Hjulstad Østbye på oppdrag fra Rinnan Marino Nilsson i Ålesund.[4] I Bergen hadde Nilsson infiltrert Kristian Stein-organisasjonen som ble rullet opp, med 70 medlemmer som omkom i tyske konsentrasjonsleire, mens lederne ble halshugd. Siden ble han opptatt i Rinnanbanden og dro til Troms der han rullet opp en motstandsgruppe.[5] Men det var Rinnan som fikk ham henrettet etter at Nilsson hadde vært på fest med Rinnans elskerinne Solveig Kleve (1912-98). Hun hadde vært i god tro da Rinnan presenterte for henne som «motstandsmannen Bjarne Asp».[6] Østby kjente Nilsson fra før og lokket ham med for seg for å ta en dram. Det ble atskillig mer, og ved Hellebroa dukket som avtalt Dolmen opp. Både han og Østby gikk løs på Nilsson og hev ham i sjøen. 13. oktober 1944 ble Nilsson funnet på bunnen av Stornes-piren i Ålesund havn, med hodet skilt fra kroppen.[7]

Andre juledag 1942 tok Dolmen, Ivar Grande og Hjulstad Østbye livet av agenten Bjarne Kristensen som var kommet på kant med resten av banden og et livsfarlig vitne å ha gående løs. Kristensen fikk flere slag mot hodet før han ble dumpet i sjøen utenfor Trondheim.[8]

7. oktober 1943 ble Dolmen alvorlig skadet da motstandsbevegelsen foretok et feilslått attentatforsøk mot Henry Rinnan utenfor hjemmet hans i Landstads vei 1. Etter det skal Dolmen ha blitt ytterligere brutal mot fanger.[9] Under attentatforsøket deltok Knut Brodtkorb Danielssen,[10] og Ole Halvorsen som selv ble skutt og såret av Dolmen i benet og mageregionen. Dolmen ble skutt i magen, men overlevde den alvorlige skaden.[11][12]

I julen 1943 ble det avfyrt skudd mot Rosenborg gate 20 der familien til Finn Hoff bodde, og Dolmen og Hoff slo da i hjel en tilfeldig forbipasserende, Per Gustav Swensson, som hastet nedover gatene i Møllenberg for å rekke trikken hjem etter et juleselskap. Utstyrt med hver sin vedskie slo de ham ned i bakken med tre slag ved Bispehaugen skole. Det var nærmere midnatt, og trolig kjente ikke Dolmen igjen Swensson, som var forlovet med hans egen faster, Ester Dolmen.[13]

I september 1944 drepte Rinnan, Dolmen og Finn Hoff far og sønn Bugge og Berge Langø på Langøya på Vikna i et forsøk på få Harald Henrikø til å innrømme at han hadde et våpenlager på Vikna. Dolmen fortsatte å torturere Henrikø som døde[14] i det tyske fengselet på Misjonshotellet få dager etter, 29. september 1944. Det fantes ikke noe våpenlager ved Vikna.[15] På leting etter vrakgods fant 14-åringen Konrad Skjærvær og hans eldre bror Eilif liket av sin nabo Berge Langø liggende i flomålet. Av frykt for Gestapo måtte guttene tie, og Berge ble gravlagt på Valøya som «en ukjent engelsk soldat». Også Bugge Langø ble gravlagt på en øy da han ble funnet. Senere ble begge de døde flyttet til kirkegården på Valøya.[16]

16. april 1945 fikk bandemedlemmet Bjørn Bjørnebo noen timer fri fra hirden for å gå til lege. Han og Marie Arentz[17] hadde planlagt å rømme til Sverige i lag. Rinnan og Dolmen besluttet at de to skulle henrettes for dette, og stengte dem inne i kjelleren i Jonsvannsveien 46. Der satt to motstandsmenn fanget, distriktslege Thor Hegbom[18] og meieriansatt Anders By[19] som senere ble returnert til Vollan fengsel. Dolmen viklet en klut med kloroform rundt hodet på Arentz. I fyrrommet festet Dolmen og Kristian Randahl[20] et rep i taket og festet løkken rundt pikens hode. Men siden føttene hennes rakk ned i gulvet, måtte Dolmen ta grep rundt Arentz og tynge henne ned for at hun skulle bli kvalt. Bjørnebo så henne død, knelte og ba fadervår før han spurte om han selv skulle skytes eller henges. Rinnan lo og sa at han «egentlig skulle vært både skutt og hengt», men nå skulle han selv få velge. Kort tid etter tok Rinnan opp revolveren og skjøt Bjørnebo i tinningen. Motstandsmann og telegrafist Dagfinn Frøyland som gikk i Rinnans felle da han ønsket hjelp til å flykte til Sverige, og deretter satt fengslet i Jonsvannsveien 46,[21] skal ha vært vitne til drapene. Harald Grøtte[22] og Dolmen fikk ordre om å drepe Frøyland, og Dolmen skjøt ham i kjelleren med maskinpistol på en meters avstand. Det lå tre døde i kjelleren da Rinnan og Dolmen la seg til å sove i peisestuen i etasjen over. Neste dag ringte Rinnan til Gestapo og ba på feilaktig tysk om drei Kisten, i den tro at dette betyr «tre likkister». Men det var «tre kasser» han hadde bedt om.[23] Disse kassene var imidlertid for korte, og rigor mortis var satt inn. De døde lot seg ikke presse ned i kassene, og Rinnan kommanderte Grøtte og Randahl ned i kjelleren for å partere dem med øks. Nå fikk de plass i kassene, kledd nakne for å gjøre identifisering vanskelig, og Dolmen og Grøtte la nedi steiner fra hagen for å tynge ned kassene.[24] De tre kassene ble senket i havet på Folla på vei til Flatanger.[25][26]

Flukt og død[rediger | rediger kilde]

Den siste tiden var Karl Dolmen forlovet med bandemedlemmet Ingeborg Schjevik, datter av Rinnans frisør og den som i desember 1944 presenterte Gunlaug Dundas for Rinnan.[27]

I mai 1945 flyktet Dolmen og Schjevik nordover, men ble 12. mai oppdaget av hjemmestyrkeneInderøy i Nord-Trøndelag. Paret kom syklende, og ifølge Aftenposten 31. mai 1945 sprengte Dolmen seg selv og Schjevik i luften da de ble ble omringet. John Lyng skriver derimot i Forræderiets epoke at Dolmen og Schjevik ble skutt og drept av motstandsmenn.[1][25] I så fall må disse også ha drept Schjevik. Kanskje var Aftenpostens opplysninger en dekkhistorie, så motstandsbevegelsen slapp å svare for Schjeviks død.[28] Arbeiderbladet meldte 31. mai 1945 at Dolmen og Schjevik ble drept da Dolmen forsøkt å kaste en håndgranat mot en politimann. I denne versjonen traff håndgranaten en loftsbjelke på gården der de hadde gjemt seg, og drepte ifølge Arbeiderbladet de to i stedet for politimannen.[29]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Eirik Veum (2014). Nådeløse nordmenn - Gestapo. Oslo: Kagge Forlag. s. 767. ISBN 978-82-489-1507-2. 
  2. ^ Grøneng, Klaus (1950). Rinnan-banden. Trondheim: K. Grøneng. 
  3. ^ Elveland, Odd Victor (2000). Krigsminner fra Rørvik. [Rørvik]: [O.V. Elveland]. 
  4. ^ Kraglund, Ivar (1987). Hjemmefront. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203114210. 
  5. ^ [1] Ragnar Ulstein: «Du stod på vår dødsliste», Aftenposten 9. juni 2012
  6. ^ «Solveig Kleve», rinnanbanden.no
  7. ^ Aage Georg Sivertsen: Rinnanbanden (s. 187-88), Kagge forlag, ISBN 978-82-489-2989-5
  8. ^ Torgeir E. Sæveraas: Bokstaven R (s. 56), Pax forlag, Oslo 2023, ISBN 978-82-530-4339-5
  9. ^ «Rinnanbanden»
  10. ^ «Knud Brodtkorb Danielssen (Post 1967-1981) født i Trondheim 10.4.1918 sønn av formann Johan Brodtkorb-Danielsen.». digitaltmuseum.no. Romsdalsmuseet. Besøkt 28. desember 2022. 
  11. ^ Tore Pryser: Sørli-brødrenes testamente. Klassekampen, 4. mars 2008
  12. ^ Lyng, John (1979). Forræderiets epoke. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205120110. 
  13. ^ Torgeir E. Sæveraas: Bokstaven R (s. 59)
  14. ^ Johnsen, Thoralf (1967). Rinnan-bandens største provokasjon: Vikna-saken. Trondheim: Nordenfjeldske. 
  15. ^ Torgeir E. Sæveraas: Bokstaven R (s. 49)
  16. ^ Sturla Nordbøe: «Grufullt 70-årsminne», Namdalsavisa 23. september 2014
  17. ^ «Marie Arentz» (1919-45)
  18. ^ «Thor Hegbom», fanger.no
  19. ^ «Anders By», fanger.no
  20. ^ «Kristian Randahl» (1921-47)
  21. ^ Torgeir E. Sæveraas: Bokstaven R (s. 55)
  22. ^ «Harald Grøtte» (1920-47)
  23. ^ Øyvind Nordli: «For 70 år siden smilte og lo Rinnanbanden i retten», A-Magasinet 16. september 2016
  24. ^ Aage Georg Sivertsen: Rinnanbanden (s. 213-15)
  25. ^ a b Sivertsen, Aage Georg (1995). Rinnan: et nærbilde. Oslo: Universitetsforl. s. 12, 87. 
  26. ^ «Sjalu Rinnan hengte og parterte ekskjæresten». Dagbladet.no (norsk). 13. mai 2010. Besøkt 29. mars 2019. «Like før den tyske kapitulasjonen forsøkte paret å flykte til Sverige, men fluktplanene ble avslørt. Det var Rinnan selv som arresterte dem og så dømte han dem til døden. Marie ble bedøvd med kloroform og deretter hengt.» 
  27. ^ «Ingeborg Schjevik» (1923-45)
  28. ^ Aage Georg Sivertsen: Rinnanbanden (s. 225)
  29. ^ «Knut Hamsun i husarrest». Arbeiderbladet. 31. mai 1945. s. 4. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Lyng (1948) Forræderiets epoke, Steensballes boghandels eftg.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]