Kaprolat

Slaget om Kaprolat og Hasselmann
Konflikt: Den finske fortsettelseskrigen, andre verdenskrig
Dato	25-26 juni 1944
Sted	Karelia i Sovjetunionen; 66°08′N 31°56′Ø
Resultat	Sovjetisk seier
	Stridende parter
Tyskland	Sovjetunionen
	Kommandanter og ledere
Matthias Kleinheisterkamp	Nikita Petrovic Ivanov
	Styrker
ca. 200 mann	5 000 mann
	Tap
143 hvorav 120 drept og 23 døde i fangenskap	minst 364 drept

«Kaprolat» var sammen med den nærliggende stillingen «Hasselmann»^[3], tyske betegnelser på stillinger, på hver sin kolle, i det østlige Karelen på russisk side av grensen under andre verdenskrig. Stillingene lå vest for den lille karelske byen Louhi. I en sovjetisk offensiv i juni 1944 ble rundt 120 norske frontkjempere drept og 23 døde i sovjetisk fangenskap. Dette tapet, totalt rundt 143, er det største tapet som har rammet en norsk landstridsavdeling noensinne^[2].

Kampene ved Kaprolat 1944[rediger | rediger kilde]

På Kaprolat og Hasselmann var det rundt 200 nordmenn, og av disse ble 117 norske frontkjempere meldt savnet eller drept i kamp da de tjenestegjorde i Waffen-SS-enheten SS-skijegerbataljon Norge og ble nedkjempet av Den røde armé på disse to stedene i dagene 25. og 26. juni 1944. Det sovjetiske angrepet ble innledet 25. juni etter at SS-styrkene hadde kunnet observere at de sovjetiske styrkene bygget en vei gjennom det myrete området ved hjelp av kavler – tømmer lagt ut i det myrete landskapet opp mot stillingene.

Da Waffen SS-styrkene skjønte at de var i ferd med å bli nedkjempet, forsøkte en gruppe å slippe unna gjennom utbrudd mot sør i retning av de andre tyske stillingene på Hasselmannhøyden, men svært få lyktes i dette. Andre prøvde å gjemme seg i skogen for senere å gå mot nord/vest. Denne gruppen lyktes etter tolv dagers vandring gjennom skogen å nå støttepunktet Sasjajek.

Rundt 40 norske frontkjempere skal ha blitt tatt som krigsfanger av de sovjetiske styrkene.

Etter kampene[rediger | rediger kilde]

Femten norske krigsfanger fra Kaprolat-kampene returnerte til Norge i perioden mellom høsten 1945 og oktober 1953. Fra russiske kilder blir det opplyst at de hadde tilfangetatt 48 soldater etter kampene.

Området forble avstengt etter kampene og i hele etterkrigstiden som en del av grenseområdene mot Finland. De falne soldatene ble ikke begravet og har til dels ligget fremme i dagen siden. Etter Sovjetunionens fall er det blitt tatt initiativ for å bringe levningene etter de norske frontkjemperne hjem til Norge. Professor Stein Ugelvik Larsen ved Universitetet i Bergen leder den såkalte Kaprolatkomiteen som arbeider med å identifisere levningene etter de norske SS-soldatene. Arbeidet finansieres blant annet av det norske utenriksdepartement med én million kroner.^{[trenger referanse]}

Se også[rediger | rediger kilde]

Glemt soldat

Wolfgang Windingstad

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Veum (2009)
^ ^a ^b ^c Arneberg (1993)
^ Faksimile av dagsordre, tyske styrker 25. juli 1944 Arkivert 14. september 2013 hos Wayback Machine.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Arneberg, Sven T; Tragedie i Karelen, Grøndal og Deryers Forlag AS, 1993; ISBN 82-504-2035-7
Veum, Eirik; De som falt, Vega Forlag AS, 2009; ISBN 978-82-8211-288-8
Senje, Sigurd; Glem soldat, Pax Forlag AS, 2008; ISBN 978-82-530-3385-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

[veum-1] Veum (2009)

[arneberg-2] Arneberg (1993)

[3] Faksimile av dagsordre, tyske styrker 25. juli 1944 Arkivert 14. september 2013 hos Wayback Machine.

[1]

[2]

[3]