Kristian Johan Randal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kristian Johan Randal
Født1. apr. 1921Rediger på Wikidata
Stjørdal sogn
Død12. juli 1947Rediger på Wikidata (26 år)
Kristiansten festning
BeskjeftigelseBonde, frontkjemper Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avSonderabteilung Lola
Dømt forDet norske landssvikoppgjøret

Kristian Johan Rendal (1921–1947) var en norsk krigsforbryter og medlem av den beryktede Sonderabteilung Lola, bedre kjent som Rinnan-banden, under andre verdenskrig. [1]Han ble beryktet for sine grusomme handlinger, inkludert hans rolle i drapene i Jonsvannsveien 46, som gjorde ham til en av de mest forhatte personene under krigen Norge. Rendal ble senere dømt for landssvik og henrettet på Kristiansten festning 12. juli 1947.[2][3]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Rendal ble født i Kongshaug, Værnes. Han ble døpt 29. mai samme år. Foreldrene var Johan Albert Rendahl (1878–1928) og Anna Berntine Jacobsdatter (1881–1960). Rendal kom fra Stjørdal og arbeidet som gårdsarbeider før han vervet seg som frontkjemper i SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge» i mars 1943. Senere sluttet han seg også til 2. SS-Politikompani.[2]

Medlemskap i Rinnan-banden[rediger | rediger kilde]

Rendal var aktivt involvert i Sonderabteilung Lola (Rinnan-banden) og deltok i en rekke aktiviteter, inkludert tortur og drap. Han ble dømt for landssvik etter krigen og henrettet på Kristiansten festning 12. juli 1947. Under rettssaken ble han beskyldt for en rekke grusomme handlinger, inkludert torturering av motstandsmedlemmer og medvirkning til drap. Blant annet ble han anklaget og dømt for sin rolle i drapene på Jonsvannsveien 46, der Marie Arentz ble hengt i kjelleren.[2][3]

Rettsprosess og dom[rediger | rediger kilde]

I rettssaken mot Rendal forklarte han at han ble rekruttert til banden i november-desember 1944 av Torbjørn Johansen, en tidligere frontkamerat. Han hevdet å ha blitt lovet hjelp til å unngå militærtjeneste. Han ble imidlertid dømt for sine handlinger under krigen, inkludert legemsbeskadigelse, medvirkning til drap og spionasje.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Rinnanbanden». Rinnanbanden. Besøkt 7. april 2024. 
  2. ^ a b c d Grøneng, Klaus (1950). Rinnan-banden. K. Grøneng. 
  3. ^ a b «Skanna materiale: Landssvikarkivet, Trondheim og Strinda politikammer, RA/S-3138-39/D/Da/L0227: Dom nr., 1945-1947, s. 1659». media.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 7. april 2024.