Gerhard Flesch

Gerhard Flesch
Født		8. okt. 1909 Poznań
Død		28. feb. 1948 (38 år) Trondheim Henrettelse ved skyting
Beskjeftigelse		Jurist, politiker
Parti		Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet		Det tyske keiserrike, Nazi-Tyskland
Medlem av		Schutzstaffel
Troskap		Tyskland
Tjenestetid		1933–1945
Militær grad		Obersturmbannführer
Dømt for		Krigsforbrytelse
Gerhard Flesch på Commons

Gerhard Friedrich Ernst Flesch (født 8. oktober 1909 i Posen i Tyskland, død 28. februar 1948 i Trondheim) var en tysk jurist og SS-offiser tilknyttet Gestapo som var stasjonert i Norge under store deler av andre verdenskrig. Han var tilknyttet en Einsatzkommando under invasjonen av Polen.

Flesch ble etter krigen dømt til døden for krigsforbrytelser han hadde begått i Norge.

Liv og virke

Han sluttet seg til NSDAP i 1933, i 1934 var han ferdig utdannet jurist og fikk advokatløyve i 1936. Han ble medlem av SS i 1934. I 1936 ble Flesch utnevnt av Reinhard Heydrich i Gestapo til å overvåke religiøse grupper i Tyskland. I 1938 deltok han i den tyske innmarsjen i Sudetenland og året etter i annekteringen av Böhmen og Mähren. Han tjenestegjorde deretter som rådgiver for Gauleiter Fritz Sauckel i Thüringen.

Da andre verdenskrig brøt ut med felttoget i Polen i 1939, ble han leder av en Einsatzkommando i Posen. Under felttoget i Frankrike deltok han som medlem av 3. SS-divisjon Totenkopf.

Han nådde graden Obersturmbannführer i SS.

I Norge

Flesch kom til Norge sammen med Terboven 23. april 1940. Flesch var Obersturmbannführer (tilsvarende oberstløytnant i Wehrmacht) og kommandør for Sicherheitsdienst i Bergen fra sommeren 1940, og fra 11. oktober 1941 i Trondheim og frem til kapitulasjonen. Han var Sipo-sjef for Midt-Norge - dvs. fra Dovre og Stad til polarsirkelen. En del av hans ansvarsområde i Trondheim var også Falstad fangeleir. Han rapporterte til Heinrich Fehlis. Henry Rinnan var hans viktigste norske agent og medhjelper. Flesch ledet selv standretten på Falstad i oktober 1942, der en rekke dødsdommer ble avsagt etter Majavatn-saken. I Misjonshotellets kjeller i Trondheim sørget han en natt i august 1944 for å henge 15 russiske fanger fra Falstad. Hver av mennene fra Sicherheitsdienst måtte personlig henge en av russerne.

Flesch ble omtalt som Gestapos farligste mann i Norge. Ved en uanmeldt inspeksjon på Falstad kom han over tre syke og skrøpelige jødiske fanger, og hisset seg opp over leirsjefen som lot syke jøder ligge: «Lag en grav utenfor, og alt er i orden.» Noen dager senere ble Kalman Glick, Herman Schidorsky og Moritz Abrahamsen henrettet i Falstadskogen. Flesch ledet personlig henrettelsen av Johnny Pevik - den eneste nordmannen som ble hengt i Norge. Det er senere blitt antydet at Flesch skal ha hatt personlig glede av å medvirke i tortur. Hans hobby skal ha vært råkjøring, ifølge Norsk Tidend utgitt i London i 1942.

Flesch ledet skinnrettssaken mot David Wolfsohn, David Isaksen, Wulf Isaksen, Abel Bernstein, og kommunisten Olav Sverre Benjaminsen. Alle ble dømt til døden og henrettet ved skyting. I NTB-meldingen om saken ble dommen begrunnet med at de dømte hadde drevet propaganda for fremmed makt, ved å ha «spredd engelske nyheter på norsk, som var avlyttet med et ulovlig apparat». Flesch var, i samarbeid med Henry Rinnan, Trond Jardar Kvaale og andre medlemmer av Rinnanbanden, var Flesch også aktiv i å infiltrere den norske motstandsbevegelsen Milorg. Det fins tilfeller hvor disse operasjonene endte med tap av norske liv, som da motstandsmannen Hans Enstad tok sitt eget liv, fremfor å la seg ta til fange, på Preststulen i Vågå 14. mars 1945.

Fangenskap

Tidlig i mai 1945 stakk Flesch seg vekk blant vanlige Wehrmacht-soldater med en gullbarre i bagasjen, men ble avslørt av en annen tysker i en krigsfangeleir i Skien. Magne Flem, XU-leder på Nordvestlandet, vitnet mot Flesch.

I sin tid som fange var Flesch stadig i avhør, og måtte vitne i sin egen og andre naziforbryteres rettssaker rundt om i Norge. I oktober 1946 oppholdt han seg en måned i Bergen i samme ærend. Lørdag kveld 26. oktober forlot han byen med Bergensbanen. Noen minutter etter avgang ba han om å få gå på toalettet, og en politibetjent fulgte ham dit; men straks toget stoppet på Arna stasjon, dro Flesch frem en håndfull pepper fra lommen og kastet i øynene på betjenten. Den andre betjenten var imidlertid snar til å overmanne Flesch, som straks innrømmet at fluktforsøket var avtalt på forhånd med hans kontakter i Bergen. Samme dag på Bergenhus skulle han ha fått beskjed om å komme seg av toget i Arna og dra tilbake til Bergen, der han skulle få hjelp til å flykte fra Norge. Angivelig var han blitt fortalt at den ene eller begge betjentene var med på planen. Flesch skulle kaste pepper i øynene på den ene som fulgte ham til toalettet, slik at vedkommende betjent hadde en forklaring på hvorfor Flesch ikke ble stanset. Politimannen Simon Hernes (som selv hadde vært XU-agent under okkupasjonen) skrev i rapporten at Flesch hadde vært svært forbitret på sine hjelpere over fiaskoen. Det forbauset likevel Hernes at Flesch ga opp all motstand straks han ble overmannet. Da han var tilbake i Trondheim, ble han ransaket, og viste seg å være utstyrt med både niste, såpe, stearinlys og kart over Bergen med omegn, norgeskart og kart over Danmark og Sverige. Det ble aldri oppklart hvem hans eventuelle hjelpere var.

Flesch ble 2. desember 1946 av Frostating lagmannsrett dømt til døden for tortur og drap. Da dødsdommen senere ble forkynt for Flesch, kvitterte han bare med «Gerhard Flesch, SS-Obersturmbannführer». Da han ble spurt om han ennå var Obersturmbannführer, svarte han: «Jeg er og forblir Obersturmbannführer.» I samtale erklærte han at han ikke hadde foretatt seg annet enn det en god soldat skal gjøre. Ifølge legen som fulgte med til retterstedet, var Flesch' siste ord: «Dette er også en herlig dag. Heil Hitler!»

Han ble henrettet på Kristiansten festning i Trondheim 28. februar 1948.

Eksterne lenker

• (en) Gerhard Flesch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Om Gehard Flesch i Norsk krigsleksikon 1940-45 side 107