Gerhard Flesch
| Gerhard Flesch | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 8. okt. 1909 Poznań | ||
| Død | 28. feb. 1948 (38 år) Trondheim Skuddsår | ||
| Beskjeftigelse | Politibetjent |
||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei |
||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike, Weimarrepublikken, Nazi-Tyskland |
||
| Medlem av | Schutzstaffel |
||
| Utmerkelser | Jernkorset av 2. klasse |
||
| Troskap |  Tyskland | ||
| Tjenestetid | 1933–1945 | ||
| Militær grad | Obersturmbannführer | ||
| Enhet |  3. SS-divisjon Totenkopf 1939 Sicherheitsdienst 1940 – 1945 | ||
| Kommandoer | Bergen 1940 – 1941 Trondheim 1941 – 1945 | ||
| Dømt for | Krigsforbrytelse | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig Frankrike 1940 | ||
Gerhard Friedrich Ernst Flesch (født 8. oktober 1909 i Posen i Tyskland, død 28. februar 1948 i Trondheim) var en tysk jurist og SS-offiser tilknyttet Gestapo som var stasjonert i Norge under store deler av andre verdenskrig. Han var tilknyttet en Einsatzkommando under invasjonen av Polen.
Flesch ble etter krigen dømt til døden for krigsforbrytelser han hadde begått i Norge.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han sluttet seg til NSDAP i 1933, i 1934 var han ferdig utdannet jurist og fikk advokatløyve i 1936. Han ble medlem av SS i 1934.[1] I 1936 ble Flesch utnevnt av Reinhard Heydrich i Gestapo til å overvåke religiøse grupper i Tyskland. I 1938 deltok han i den tyske innmarsjen i Sudetenland og året etter i annekteringen av Böhmen og Mähren. Han tjenestegjorde deretter som rådgiver for Gauleiter Fritz Sauckel i Thüringen.
Da andre verdenskrig brøt ut med felttoget i Polen i 1939, ble han leder av en Einsatzkommando i Posen. Under felttoget i Frankrike deltok han som medlem av 3. SS-divisjon Totenkopf.
Han nådde graden Obersturmbannführer i SS.
I Norge[rediger | rediger kilde]
Flesch kom til Norge sammen med Terboven 23. april 1940. Flesch var Obersturmbannführer (tilsvarende oberstløytnant i Wehrmacht) og kommandør for Sicherheitsdienst i Bergen fra sommeren 1940, og fra 11. oktober 1941 i Trondheim og frem til kapitulasjonen. Han var Sipo-sjef for Midt-Norge - dvs. fra Dovre og Stad til polarsirkelen.[2] En del av hans ansvarsområde i Trondheim var også Falstad fangeleir. Han rapporterte til Heinrich Fehlis. Henry Rinnan var hans viktigste norske agent og medhjelper. Flesch ledet selv standretten på Falstad i oktober 1942, der en rekke dødsdommer ble avsagt etter Majavatn-saken. I Misjonshotellets kjeller i Trondheim sørget han en natt i august 1944 for å henge 15 russiske fanger fra Falstad. Hver av mennene fra Sicherheitsdienst måtte personlig henge en av russerne.[1]
Flesch ble omtalt som Gestapos farligste mann i Norge. Ved en uanmeldt inspeksjon på Falstad kom han over tre syke og skrøpelige jødiske fanger, og hisset seg opp over leirsjefen som lot syke jøder ligge: «Lag en grav utenfor, og alt er i orden.» Noen dager senere ble Kalman Glick, Herman Schidorsky og Moritz Abrahamsen henrettet i Falstadskogen.[3] Flesch ledet personlig henrettelsen av Johnny Pevik - den eneste nordmannen som ble hengt i Norge.[2] Det er senere blitt antydet at Flesch skal ha hatt personlig glede av å medvirke i tortur.[1] Hans hobby skal ha vært råkjøring, ifølge Norsk Tidend utgitt i London i 1942.[4]
Flesch ledet skinnrettssaken mot David Wolfsohn, David Isaksen, Wulf Isaksen, Abel Bernstein, og kommunisten Olav Sverre Benjaminsen. Alle ble dømt til døden og henrettet ved skyting. I NTB-meldingen om saken ble dommen begrunnet med at de dømte hadde drevet propaganda for fremmed makt, ved å ha «spredd engelske nyheter på norsk, som var avlyttet med et ulovlig apparat».[5] Flesch var, i samarbeid med Henry Rinnan, Trond Jardar Kvaale og andre medlemmer av Rinnanbanden, var Flesch også aktiv i å infiltrere den norske motstandsbevegelsen Milorg. Det fins tilfeller hvor disse operasjonene endte med tap av norske liv, som da motstandsmannen Hans Enstad tok sitt eget liv, fremfor å la seg ta til fange, på Preststulen i Vågå 14. mars 1945.[6]
Fangenskap[rediger | rediger kilde]
Tidlig i mai 1945 stakk Flesch seg vekk blant vanlige Wehrmacht-soldater med en gullbarre i bagasjen, men ble avslørt av en annen tysker i en krigsfangeleir i Skien.[2][3] Magne Flem, XU-leder på Nordvestlandet, vitnet mot Flesch.[7]
I sin tid som fange var Flesch stadig i avhør, og måtte vitne i sin egen og andre naziforbryteres rettssaker rundt om i Norge. I oktober 1946 oppholdt han seg en måned i Bergen i samme ærend. Lørdag kveld 26. oktober forlot han byen med Bergensbanen. Noen minutter etter avgang ba han om å få gå på toalettet, og en politibetjent fulgte ham dit; men straks toget stoppet på Arna stasjon, dro Flesch frem en håndfull pepper fra lommen og kastet i øynene på betjenten. Den andre betjenten var imidlertid snar til å overmanne Flesch, som straks innrømmet at fluktforsøket var avtalt på forhånd med hans kontakter i Bergen. Samme dag på Bergenhus skulle han ha fått beskjed om å komme seg av toget i Arna og dra tilbake til Bergen, der han skulle få hjelp til å flykte fra Norge. Angivelig var han blitt fortalt at den ene eller begge betjentene var med på planen. Flesch skulle kaste pepper i øynene på den ene som fulgte ham til toalettet, slik at vedkommende betjent hadde en forklaring på hvorfor Flesch ikke ble stanset. Politimannen Simon Hernes (som selv hadde vært XU-agent[8] under okkupasjonen) skrev i rapporten at Flesch hadde vært svært forbitret på sine hjelpere over fiaskoen. Det forbauset likevel Hernes at Flesch ga opp all motstand straks han ble overmannet. Da han var tilbake i Trondheim, ble han ransaket, og viste seg å være utstyrt med både niste, såpe, stearinlys og kart over Bergen med omegn, norgeskart og kart over Danmark og Sverige. Det ble aldri oppklart hvem hans eventuelle hjelpere var.[9]
Flesch ble 2. desember 1946 av Frostating lagmannsrett dømt til døden for tortur og drap.[10] Da dødsdommen senere ble forkynt for Flesch, kvitterte han bare med «Gerhard Flesch, SS-Obersturmbannführer». Da han ble spurt om han ennå var Obersturmbannführer, svarte han: «Jeg er og forblir Obersturmbannführer.» I samtale erklærte han at han ikke hadde foretatt seg annet enn det en god soldat skal gjøre. Ifølge legen som fulgte med til retterstedet, var Flesch' siste ord: «Dette er også en herlig dag. Heil Hitler!»[9]
Han ble henrettet på Kristiansten festning i Trondheim 28. februar 1948.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Per Hansson: Hvem var Henry Rinnan? Oslo, Gyldendal, 1972.
- ^ a b c Dahl, Hans Fredrik (1995). Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. s. 107. ISBN 8202141389.
- ^ a b c Ulateig, Egil (1984). Falstad - en konsentrasjonsleir i Norge. Et glimt av helvete. Oslo: Mortensen. ISBN 8252707661.
- ^ [1] Olav Sundvor: «Mysteriet på toget», Bergensavisen 28. desember 2020
- ^ Nøkleby, Berit (1996). Skutt blir den-: tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940-1945. Oslo: Gyldendal. s. 201. ISBN 8205221731.
- ^ «- Henry Rinnan stoppa meg». www.gd.no (norsk). 8. februar 2011. Besøkt 10. august 2018.
- ^ «- Tårene spratt da jeg fattet freden!». Sunnmørsposten. 1. mai 2015.
- ^ [2] «De ukjente politiagentene», Bergens Tidende
- ^ a b [3] Olav Sundvor: «Mysteriet på toget», Bergensavisen 28. desember 2020
- ^ https://phdn.org/archives/www.ess.uwe.ac.uk/WCC/flesch.htm
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Gerhard Flesch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Om Gehard Flesch i Norsk krigsleksikon 1940-45 side 107
- Fødsler i 1909
- Dødsfall i 1948
- Personer fra Poznań
- SS-offiserer
- Gestapo-personell
- Einsatzgruppe-personell
- Tyskere fra andre verdenskrig
- Personer tilknyttet det tredje rike
- Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)
- Tyske krigsfanger under andre verdenskrig
- Det norske rettsoppgjøret etter andre verdenskrig
- Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig
- Tyskere dømt for krigsforbrytelser
- Henrettede tyskere
- Personer henrettet ved skyting
- SS-personell i det tyskokkuperte Norge