Gerhard Flesch
| Gerhard Flesch | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 8. oktober 1909 Poznań | ||
| Død | 28. februar 1948 (38 år) Trondheim henrettelse | ||
| Beskjeftigelse | Spion, jurist | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Schutzstaffel | ||
| Troskap |  Tyskland | ||
| Tjenestetid | 1933–1945 | ||
| Militær grad | Obersturmbannführer | ||
| Enhet |  3. SS-divisjon Totenkopf 1939 Sicherheitsdienst 1940 – 1945 | ||
| Kommandoer | Bergen 1940 – 1941 Trondheim 1941 – 1945 | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig Frankrike 1940 | ||
Gerhard Friedrich Ernst Flesch (født 18. oktober 1909 i Posen i Tyskland, henrettet 28. februar 1948 på Kristiansten festning i Trondheim) var en tysk jurist.
Han sluttet seg til NSDAP i 1933, i 1934 var han ferdig utdannet jurist og han fikk advokatløyve i 1936. Han ble medlem av SS i 1934.[1] I 1936 ble Flesch utnevnt av Reinhard Heydrich i Gestapo til å følge med på religiøse grupper i Tyskland. I 1938 deltok han i den tyske innmarsjen i Sudetenland og året etter i annekteringen av Böhmen og Mähren. Han tjenestegjorde deretter som rådgiver for gauleiter Fritz Sauckel i Thüringen.
Da andre verdenskrig brøt ut med felttoget i Polen i 1939, ble han leder av en Einsatzkommando i Posen og ved Felttoget i Frankrike deltok han som medlem av 3. SS-divisjon Totenkopf.
I Norge[rediger | rediger kilde]
Flesch kom til Norge sammen med Terboven 23. april 1940. Han var Obersturmbannführer og kommandør for Sicherheitsdienst i Bergen fra sommeren 1940, og fra 11. oktober 1941 i Trondheim og frem til kapitulasjonen. Han var Sipo-sjef for Midt-Norge - Norge fra Dovre og Stad til polarsirkelen.[2] En del av hans ansvarsområde i Trondheim var også Falstad fangeleir. Han rapporterte til Heinrich Fehlis. Henry Rinnan var hans viktigste norske agent og medhjelper. Flesch ledet selv standretten på Falstad i oktober 1942 der en rekke dødsdommer ble avsagt etter Majavatn-saken. I Misjonshotellets kjeller i Trondheim sørget han en natt i august 1944 for å henge 15 russiske fanger fra Falstad. Hver av mennene fra Sicherheitsdienst måtte personlig henge en av russerne.[1]
Flesch ble omtalt som Gestapos farligste mann i Norge. Ved en uanmeldt inspeksjon på Falstad kom han over tre syke og skrøpelige jødiske fanger ble han sint på leirsjefen som lot syke jøder ligge: «Lag en grav utenfor og alt er i orden.» Noen dager senere ble Kalman Glick, Herman Schidorsky og Moritz Abrahamsen henrettet i Falstadskogen.[3] Flesch ledet personlig henrettelsen Johnny Pevik - den eneste nordmannen hengt i Norge.[2] Flesch skal personlig ha hatt glede av å medvirke i tortur.[1] Flesch ledet skinnrettssaken mot David Wolfsohn, David Isaksen, Wulf Isaksen, Abel Bernstein, og kommunisten Olav Sverre Benjaminsen. Alle ble dømt til døden og henrettet ved skyting. I NTB-meldingen om saken ble dommen begrunnet med at de hadde drevet propaganda for fremmed makt, ved at de hadde «spredd engelske nyheter på norsk, som var avlyttet med et ulovlig apparat».[4]
Tidlig i mai 1945 stakk han seg vekk blant vanlige Wehrmacht-soldater med en gullbarre i bagasjen, men ble avslørt av en annen tysker i en krigsfangeleir i Skien.[2][3] Magne Flem, XU-leder på Nordvestlandet, vitnet mot Flesch.[5] Flesch ble 2. desember 1946 av Frostating lagmannsrett dømt til døden for tortur og drap. Han ble henrettet på Kristiansten festning i Trondheim 28. februar 1948.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Per Hansson: Hvem var Henry Rinnan? Oslo, Gyldendal, 1972.
- ^ a b c Dahl, Hans Fredrik (1995). Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. s. 107. ISBN 8202141389.
- ^ a b c Ulateig, Egil (1984). Falstad - en konsentrasjonsleir i Norge. Et glimt av helvete. Oslo: Mortensen. ISBN 8252707661.
- ^ Nøkleby, Berit (1996). Skutt blir den-: tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940-1945. Oslo: Gyldendal. s. 201. ISBN 8205221731.
- ^ «- Tårene spratt da jeg fattet freden!». Sunnmørsposten. 1. mai 2015.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(en) Kategori:Gerhard Flesch – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
