Lærling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En antikk baker med sin lærling. The Bodleian Library, Oxford.

Lærling (etter tysk, Lehrling, elev) er person som har inngått lovfestet kontrakt om opplæring og praksis i et lærefag med en godkjent arbeidsgiver. Vanligvis går opplæringen over fire år med to års forutgående skolegang i videregående skole, men det finnes varianter av ordningen. I fag der det ikke finnes opplæring i skole, kan all opplæring skje etter fastlagt plan i en bedrift. Opplæringen skal forberede lærlingen på fag-/svenneprøve i faget.

Bedrifter som har lærlinger på kontrakt, får økonomisk tilskudd etter bestemte regler. Lærlingene får lønn i læretiden tilsvarende halvparten av en årslønn for en nyutdannet fagarbeider i det aktuelle faget.

Det er lovregulert lærlingordning for rundt 200 håndverksfag. Lærling brukes også på enkelte yrkesområder som ikke er lovregulert. Lærlingordningen er regulert gjennom håndverksloven, lærlingloven, lov om fagopplæring i arbeidslivet og opplæringsloven.

Historisk er begrep som læregutt og læresvenn brukt. Måten å lære på blir gjerne omtalt som mesterlære, der lærlingen observerer og tar i mot veiledning på egne oppgaver. For noen bedrifter er lærlinger en viktig ressurs. Grundig opplæring praktisk såvel som teoretisk kan gi bedriften viktige konkurransefortrinn, f.eks på anbud i offentlig sektor.

En lærekandidat inngår en opplæringskontrakt i et lærefag, men med en kompetanseprøve som er mindre omfattende enn vanlig fag- eller svenneprøve.

Konkurranser[rediger | rediger kilde]

Et såkalt yrkes-VM skal holdes i 2013 i Leipzig.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]