Lærling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
En antikk baker med sin lærling. The Bodleian Library, Oxford.

Lærling (etter tysk, Lehrling, elev) er person som har inngått lovfestet kontrakt om opplæring og praksis i et lærefag med en godkjent arbeidsgiver. Vanligvis går opplæringen over fire år med to års forutgående skolegang i videregående skole, men det finnes varianter av ordningen. I fag der det ikke finnes opplæring i skole, kan all opplæring skje etter fastlagt plan i en bedrift. Opplæringen skal forberede lærlingen på fag-/svenneprøve i faget.

Bedrifter som har lærlinger på kontrakt, får økonomisk tilskudd etter bestemte regler. Lærlingene får lønn i læretiden tilsvarende halvparten av en årslønn for en nyutdannet fagarbeider i det aktuelle faget.

Det er lovregulert lærlingordning for rundt 200 håndverksfag. Lærling brukes også på enkelte yrkesområder som ikke er lovregulert. Lærlingordningen er regulert gjennom håndverksloven, lærlingloven, lov om fagopplæring i arbeidslivet og opplæringsloven.

Historisk er begrep som læregutt og læresvenn brukt. Måten å lære på blir gjerne omtalt som mesterlære, der lærlingen observerer og tar i mot veiledning på egne oppgaver. For noen bedrifter er lærlinger en viktig ressurs. Grundig opplæring praktisk såvel som teoretisk kan gi bedriften viktige konkurransefortrinn, f.eks på anbud i offentlig sektor.

En lærekandidat inngår en opplæringskontrakt i et lærefag, men med en kompetanseprøve som er mindre omfattende enn vanlig fag- eller svenneprøve.

Konkurranser[rediger | rediger kilde]

Et såkalt yrkes-VM skal holdes i 2013 i Leipzig.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]