Robert Peel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Robert Peel
Sir Robert Peel, 2nd Bt by John Linnell.jpg
Født5. februar 1788[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
RamsbottomRediger på Wikidata
Død2. juli 1850[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (62 år)
WestminsterRediger på Wikidata
Gravlagt StaffordshireRediger på Wikidata
Ektefelle Julia Peel (1820–)[5][6][7]Rediger på Wikidata
Far Robert PeelRediger på Wikidata
Mor Ellen YatesRediger på Wikidata
Søsken Laurence Peel, Edmund Peel, Jonathan Peel, William Yates Peel, Joseph PeelRediger på Wikidata
Barn
7 oppføringer
Arthur Peel, Robert Peel, William Peel, Julia Child-Villiers, Frederick Peel, John Floyd Peel, Eliza PeelRediger på Wikidata
Utdannet ved Christ Church, Harrow School, Hipperholme Grammar School, Bury Grammar SchoolRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Parti Det konservative partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og Irland, Kongeriket Storbritannia (–1801)Rediger på Wikidata
Medlem av Royal SocietyRediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal SocietyRediger på Wikidata
Signatur
Robert Peels signatur

Robert Peel, 2. baronett, (født 5. februar 1788 i Ramsbottom i Bury i Lancashire i England, død 2. juli 1850 i London) var en britisk konservativ politiker som fungerte to ganger som Storbritannias statsminister fra 1834 til 1835 og fra 1841 til 1846.[8] Han er betraktet som far av det moderne britiske politi og som en av grunnleggerne av det britiske konservative partiet.[9]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Ramsbottom i Lancashire, og var sønn av parlamentsmedlem Robert Peel, 1. baronett, som i den tidlige fasen av den industrielle revolusjon var en av landets rikeste tekstilprodusenter.[9] Han ble utdannet ved Hipperholme Grammar School, Harrow School og Christ Church ved University of Oxford.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Han kom inn i Underhuset i Det britiske parlamentet under veiledning av sin far og av Arthur Wellesley, den framtidige hertugen av Wellington, helten fra Waterloo, i 1809. Peel ble jevnt over forstått som en «kommende stjerne» i det konservative partiet og fungerte i rekke mindre minsterposter før han han gikk inn i Kabinettet (regjeringen) for første gang som innenriksminister (1822–1827) hvor han reformerte og liberaliserte strafferetten og opprettet en moderne politistyrke.

Peel er særlig kjent for å ha hjulpet til med å innføre politistyrker i sin moderne form. Som innenriksminister (Home Secretary) opprettet han Metropolitan Police i 1829,[9] noe som førte til populære tilnavn som «bobby» og «peeler» for de individuelle politiet i London.[9]

Peel var en av Storbritannias mest populære statsmenn, kjent for varm fedrelandskjærlighet, kraftig vilje og stor utholdenhet når han omsider hadde truffet sitt valg, usedvanlig administrativ dyktighet og overlegnevner som debattant. Derimot var han ikke noent djwrvt nyskapende kraft, men i stedet en opportunitetsmann,som forstod kunsten å til rett tid gi etter for strøminger hvis endelige seier han fant uunnvikelige. Nødtvungen forsiktighet hva angikk politiske uttalelser i ungdomsårene hadde hos haom gjort kjølig forbeholdsomhet til en vane i hans offentlige opptreden.

Ettermæle, verker, tidlige biografier[rediger | rediger kilde]

Flere statuer ble reist over Peel, deriblanr en på Cheapside i London og en marmorstatue i Westminster Abbey. - En samling av Peels taler i underhuset (Speeches etc.) kom i fire bind i 1853, hans selvbiografiske Memoirs ble utgitt av earl Stanhope og viscount Cardwell (2 bind, 1856-1857), hans korrespondanse av C.S. Parkes (Sir Robert Peel, from his private papers, 3 bind, 1891-1899). Blant mengden av biografier over Peel kan nevnes de av Guizot (1857), sir Lawrence Peel (1860), lord Dalling (1874), G. Barnett Smith (1881), lord Hardinge og A.W.Peel (1891), J.R. Thursfield (samme år), J. McCarthy (1892) og lord Rosebery (1899).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Sir Robert Peel, 2nd Baronet, biography/Sir-Robert-Peel-2nd-Baronet
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119593288
  4. ^ a b GeneaStar, Robert Peel, peelr
  5. ^ Kindred Britain
  6. ^ http://www.oxforddnb.com/view/article/21764
  7. ^ p2965.htm#i29645, 7. aug. 2020
  8. ^ «Robert Peel», Past prime ministers, Gov.uk
  9. ^ a b c d «Prime Ministers and Politics Timeline», BBC

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anna Augusta Whittall Ramsay: Sir Robert Peel. Constable and Company, London 1928 (archive.org).
  • Terence Andrew Jenkins: Sir Robert Peel. Macmillan, London 1999.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 William Lamb 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 William Lamb 
Forgjenger:
 William Lamb 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 John Russell