Rødstrupe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rødstrupe
E. r. rubecula
E. r. rubecula
Vitenskapelig(e)
navn
:
Erithacus rubecula
(Linnaeus, 1758)
Erithacus
Cuvier, 1800
Norsk(e) navn: rødstrupe,
tiurklokke
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Infraorden: Passerida
Familie: Fluesnapperfamilien
Underfamilie: Cossyphinae
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig
BirdLife International (2018)[1]

Habitat: Underskog, kratt og kantvegetasjon, parker og hager med mer. Hekker i sprekker og hull
Utbredelse: Eurasia og Nord-Afrika
Utbredelseskart for rødstrupe

Rødstrupe (Erithacus rubecula) er eneste art i slekten Erithacus, som videre inngår i fluesnapperfamilien (Muscicapidae). Åtte underarter anerkjennes. Arten regnes som Englands nasjonalfugl. Rødstrupen er også kjent tiurklokke, fordi den begynner å synge tidlig på morgenkvisten, gjerne før tiuren begynner morgenspillet. Arten er livskraftig og svært tallrik,[1] også i Norge.

SitatDer ringer tiurklokken, sagde kapteinen; ...naar den stemmer op, tager tiuren morgensalmen fat paa natkvistenSitat
P.Chr. Asbjørnsen, Norske Folke- og Huldre-Eventyr, 1879 s.95
Sitattiurklokken, denne usynlige fuglen med det vemodige pipetSitat
Mikkjel Fønhus, Der vildmarken suser, 1919 s.131

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Ungfugler har fjærdrakt med kamuflasjefarger og minner ikke mye om foreldrene
Rødstrupe som overvintrer, januar -12C

Arten ble en tid regnet til trostefamilien (Turdidae), men den er siden blitt flyttet til fluesnapperfamilien. Det har blitt foreslått ssp. superbus (populasjonenTenerife) bør skilles ut som en selvstendig art, med ssp. marionae (populasjonen på Gran Canaria) som en selvstendig underart, med bakgrunn i en betydelig genetisk isolasjon. Forslaget er imidlertid basert på svært små forskjeller, og skillet mellom de to populasjonene er heller sannsynligvis ikke berettiget uten ytterligere bekreftende morfologiske forskjeller.[2] Det skal også nevnes, at ssp. caucasicus her inngår i ssp. hyrcanus, og at ssp. armoricanus (Nordvest-Frankrike) og sardus (Sardinia) inngår i nominatformen.[2]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Erithacus rubecula

Kjønnene er like. Arten blir omkring 14 cm lang og veier typisk 14–25 g.[2] Fjærdrakten er olivengrønn på oversiden og lys i buken. Rundt nebbet, øynene og kinnene nedover strupen og overbrystet er den rustoransje. I skillet mellom det det rustoransje frampartiet og den olivengrønne oversiden har den et smalt felt av gråblått. Ungfuglene er kamuflasjefargede og minner ikke mye om foreldrene, bortsett fra størrelsen.[2] På kalde dager kan arten blåse opp fjærdrakten og se mer kompakt ut, men rødstrupa er egentlig en slank fugl med relativt lange undre ekstremiteter. I felt kan den gjenkjennes på de hengende vingene, det lyse vingebåndet, og den rustrøde strupen.

Arten foretrekker tett underskog og utkantene av fuktig barskog noen steder og blandingsskog andre steder, men den finnes også parker og private hager.[2] Forflyttningsmønsteret er dårlig forstått, men det synes som at fugler med tilhold øst Skandinavia er helt eller delvis trekkfugler, mens fugler ellers er enten delvis eller helt stasjonære.[2] Dietten består i hovedsak av små virvelløse dyr, frukt og frø, men den eter også av og til veldig små virveldyr (inkludert fisk og øgler), åtsler, matrester og mat (gjerne kakesmuler og overmodne epler eller pærer) fra fuglebrett.[2] I Norge hekker arten over det meste av landet opp til Troms, mens den er mer sparsom i Finnmark. Norske fugler trekker for en stor del til Middelhavsområdet og Nord-Afrika om vinteren, men noen overvintrer også på høyere breddegrader, inkludert i Norge.

Rødstrupen hekker i sprekker og hull. Den kan bygge reiret sitt mellom røttene på ei veltet furu eller lignende. Hunnen legger typisk 4–7 egg,[2] som ruges i cirka 14 dager (12–21 dager),[2] og ungene forlater reiret etter cirka 14 dager.

Arten teller trolig omkring 130–201 millioner individer, hvorav cirka 117–181 millioner i Europa.[1]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c BirdLife International. 2018. Erithacus rubecula. The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T22709675A131953953. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2018-2.RLTS.T22709675A131953953.en. Downloaded on 30 November 2020.
  2. ^ a b c d e f g h i Collar, N. (2020). European Robin (Erithacus rubecula), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.eurrob1.01
  3. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Old World Flycatchers (Muscicapidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.muscic3.01
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]