Fluesnapperfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fluesnapperfamilien
Blåstjert (Tarsiger cyanurus)
Blåstjert (Tarsiger cyanurus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Muscicapidae
Vigors, 1825
Norsk(e) navn: fluesnapperfamilien,
fluesnappere
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Overfamilie: Muscicapoidea
Antall arter: 322
Habitat: terrestrisk og trelevende, tropisk-, temperert- og arktisk klima
Utbredelse: hekker i den gamle verden, Alaska og såvidt i det nordvestre Canada
Arter:

Hekkende arter i Norge:

Fluesnappere

Småtroster

Fluesnapperfamilien (Muscicapidae) er en stor familie av spurvefugler som er utbredt i den gamle verden. Familien teller cirka 322 arter,[1] som er fordelt i fire underfamilier med tilsammen 49 slekter, hvorav 14 er monotypiske.[1] Familiens nærmeste slektninger er troster (Turdidae).[1]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Gråfluesnapper
Svarthvit fluesnapper

Det hersker i øyeblikket ikke full konsensus om artene i familien. Gråfluesnapper (Muscicapa striata) kan bli splittet i to, fordi arten består av to distinkte klader som splittet lag alt for omkring 1,1 millioner år siden.[2] Som et resultat kan tyrrenfluesnapper (M. tyrrhenica)[3] bli skilt ut som en selvstendig art.[4] Dette anerkjennes imidlertid ikke i øyeblikket av Birds of the World og den såkalte Clementslista,[1][5] men IOC World Bird List v.10 anerkjenner den.[6][7] Den blir imidlertid ikke tatt med i inndelingen under, siden det ikke hersker generell konsensus om artsstatus i øyeblikket.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Artene i fluesnapperfamilien har for det meste brun eller sort og hvit fjærdrakt, med innslag av store flekker i blått, rustrødt eller gult hos mange av artene. Vingene er middels lange; stjerten middels lang til svært lang hos artene i Enicurus. Kroppen er lite til middels stor og egg-formet sylindrisk. Egentlige fluesnappere har en oppreist holdning når de er på bakkeplanet, mens de mer terrestriske artene holder kroppen mer horisontalt. Nebbet er kort til middels langt, tynt og dorso-ventralt flatet hos noen fluesnappere. Hodet er middels stort og nakken middels til kort og tykk. De undre ekstremitetene er korte til middels lange, og føttene middels store. Hanner kan være praktfullt utfarget enn hunner for noen arter.[1]

Fuglene trives i et bredt utvalg av habitat, inkludert skog, krattskog, gressland, savanne, ørken og arktisk tundra. De eter insekter og andre små virvelløse dyr. Noen arter eter også en god del frø og bær. De riktige fluesnapperne fanger gjerne insektene i luften, mens andre fanger dem på bakken og i trærne.[1]

De egentlige fluesnapperne (i underfamilien Muscicapinae) har et bredt og flatt nebb, og korte bein. De har fått navn etter den spesielle jaktteknikken. Fuglen sitter på en kvist eller lignende til et insekt flyr forbi. Da kaster fuglen seg ut i lufta og snapper insektet under flukten. En enkel fluesnapper spiser fra 3 000–7 000 mygg på et døgn. Ved å sette opp «fluesnapperkasser» kan man bidra til å minske bestanden av mygg i et område. Disse kassene benyttes ofte av blant annet svarthvit fluesnapper.

Småtrostene (i underfamilien Saxicolinae) fanger insekter på marka. De ble tidligere regnet til trostene, men genetiske data viser at de hører til i fluesnapperfamilien.

I andre verdensdeler finnes det fugler som fanger insekter på fluesnappervis uten å være nært beslektet med dem. Dette gjelder blant annet monarker, silkefugler og tyranner. Ingen av dem er spesielt nært beslektet.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World[5][1] og er i hovedsak i henhold til Sangster et al. 2010[8][9] og Zuccon & Ericson 2010[10]. Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[11][3]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Old World Flycatchers (Muscicapidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.muscic3.01
  2. ^ Viganò, M., Corso, A., Illa, M., & Starnini, L. (2019). Identification of Mediterranean Flycatcher. Dutch Birding, 41, 295-317.
  3. ^ a b Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  4. ^ Pons, J.M., Thibault, J.C., Aymí, R., Grussu, M., Muntaner, J., Olioso, G., Sunyer, J.R., Touihri, M. and Fuchs, J. (2016). The role of western Mediterranean islands in the evolutionary diversification of the spotted flycatcher Muscicapa striata, a long-distance migratory passerine species. J. Avian Biol. 47(3): 386–398.
  5. ^ a b Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, S. M. Billerman, T. A. Fredericks, B. L. Sullivan, and C. L. Wood. 2019. The eBird/Clements Checklist of Birds of the World: v2019. Downloaded from https://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/download/
  6. ^ Viganò, M. and Corso, A. (2015). Morphological differences between two subspecies of Spotted Flycatcher Muscicapa striata (Pallas, 1764) (Passeriformes Muscicapidae). Biodiversity J. 6(1): 271–284.
  7. ^ Gill, Frank; Donsker, David, eds. (2016). Chats, Old World flycatchers. World Bird List Version 6.2. International Ornithologists' Union. Retrieved 20 May 2016.
  8. ^ Sangster, G., Alström, P., Forsmark, E. & Olsson, U. (2010). Multi-locus phylogenetic analysis of Old World chats and flycatchers reveals extensive paraphyly at family, subfamily and genus level (Aves: Muscicapidae). Molecular Phylogenetics and Evolution 57(1): 380–392.
  9. ^ Sangster, G., Alström, P., Forsmark, E. & Olsson, U. 2016. Niltavinae, a new taxon of Old World flycatchers (Aves: Muscicapidae). Zootaxa 4196(3): 428–429. doi: https://dx.doi.org/10.11646/zootaxa.4196.3.7
  10. ^ Zuccon, D. & Ericson, P.G.P. (2010). A multi-gene phylogeny disentangles the chat-flycatcher complex (Aves: Muscicapidae). Zoologica Scripta 39(3): 213–224.
  11. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]