Portal:Oslo/Utvalgt artikkel/Artikkelarkiv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkiv over utvalgte artikler i Osloportalen


Januar[rediger kilde]

Østkanten og vestkanten brukes om de to delene av Oslo som dannes av det økonomiske og sosiale skillet som går langs Uelands gate. På østkanten er inntekter, boligpriser og levealder markert lavere enn på vestkanten. I Oslo finnes både de dårligste leveforholdene og den største rikdommen i landet.

Det er fortsatt merkbare kulturelle forskjeller mellom øst og vest. Språket har tradisjonelt vært ganske forskjellig. Det er fortsatt vanlig at ungdom som har vokst opp på østkanten har lite kjennskap til vestkanten og omvendt.

Siden 1970-tallet har den sterke innvandringen til Oslo blitt en ny side ved øst-vestskillet.

De strøkene på østkanten som i dag er dårligst stilt, har gode leveforhold og høyt utdanningsnivå i forhold til de dårligst stilte strøkene i de fleste andre storbyer i Europa. Det spesielle med Oslo er den markerte, stabile geografiske todelingen som har eksistert i knapt 150 år.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Februar[rediger kilde]

Vår Frelsers gravlund er en gravlund i strøket Gamle Aker, nord for Hammersborg i Oslo. Mange kjente nordmenn er gravlagt der, dels i en egen æreslund og dels i andre seksjoner. Gravlunden har navn etter Vår frelsers kirke, nåværende Oslo domkirke, som den var gravlund for fra den ble opprettet i 1808.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Mars[rediger kilde]

Alnaelva eller Alna er Oslos lengste elv. Den springer ut fra Alnsjøen i Lillomarka og har betydelig tilsig fra Breisjøen, Steinbruvannet, Tokerudbekken og Østensjøbekken. Elva mottar dessuten avrenning fra Oslo kloakknett og ymse trafikkerte flater. Det er i dag minimalt med tilførsel av rent vann i elvas hoveddel og Alna ender opp i Bjørvika i indre Oslofjord som en av Oslos verste forurensningskilder. I 1922 ble nedre del av elva lagt i kulvert fra Kværnerområdet nede i Lodalsøkket. I 1927 ble Alnsjøen drikkevannskilde, og med dette ble Alnas vannstand redusert. I 1948 ble kulverten forlenget østover slik at også fossefallene fra Svartdalen og ned i Kværnerdumpa i Lodalen, de såkalte Kværnerfossene, ble ført i avløp. Fram til midten av 1980-tallet ble stadig mer av elva lagt under jorda. I 2007 startet arbeidet med kommundedelplan for Alna miljøpark.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

April[rediger kilde]

Akershus slott og festning er en av de mest betydelige festningene i Norgeshistorien. Den ble opprinnelig bygget som en middelaldersk kongeborg med sete for kongens representanter, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær. Den ble først lagt ned som militært anlegg i 1815, men reetablert i perioden 1820-1850. Den gikk endelig ut av operativ militær drift i perioden 1850-1900 og ble da et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde. Deler av anlegget ble også benyttet som fengsel og straffarbeidsanstalt fra 1820.

Festningen har navn etter gården Aker som eide neset hvor borgen ble bygget. Navnet er sammensatt av gårdsnavnet (fra norrønt Akr, åker), og hús i betydningen borg eller kastell. Borgen har så gitt navn til lenet, amtet og fylket Akershus. Gården Aker lå midt i Osloherad og ble valgt til kirkested (Gamle Aker kirke) og dermed fikk sognet og senere herredet også navnet Aker.

Området er fortsatt militært og det daglige vaktholdet ivaretas av Hans Majestet Kongens Garde. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den nye integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Mai[rediger kilde]

Oslo Ladegård med Bispegata i front.
Bispegata er en østvestgående gate i Gamlebyen i Oslo. Den har siden tidlig middelalder vært en av Gamlebyens viktigste gater. Fra gammelt av hadde den sitt utløp fra Gamlebyens sentrum, Oslo torg, nærmere bestemt der den delvis rekonstruerte Vestre strete i dag treffer Bispegata. Derfra løp den vestover til Bjørvika, jamfør dagens strandkant for Middelalderparkens vannspeil. I nyere tid er middelalderens allmenning forlenget i begge retninger, og løper nå fra St. Hallvards gate i øst, over Oslo torg, via Bispelokket ved Oslo S, og fram til Festningstunnelen i vest. Mellom Bispelokket og Festningstunnelen er gateløpet en del av E18. Bispegata gjennom Gamlebyen ligger i helhet innenfor kjerneområdet av Middelalderbyen Oslo der grunnen er fredet og Riksantikvaren har avgjørende makt og myndighet.

rediger · flytt · historikk · diskusjon

Juni[rediger kilde]

Kart over de sentrale delene av Oslo. Uelands gate, det tradisjonelle skillet mellom østkanten og vestkanten, er markert i sort.
Østkanten og vestkanten brukes om de to delene av Oslo som dannes av det økonomiske og sosiale skillet som historisk går langs Uelands gate. Akerselva blir også populært oppfattet som grensen mellom øst og vest.

Vestkanten ble til på bymarken fra 1840-årene med strøket Bak Slottet som start, mens østkanten grodde rundt den nye industrien og langs innfartsveiene i øst. Rundt 1890 var todelingen i øst og vest markert, og de fleste strøkene i byen hadde nokså klart klassepreg, av arbeiderklasse eller av funksjonærer og borgerskap. Delingen avspeilet seg i arkitektur, og politisk, ved at Høyre og Arbeiderpartiet til sammen dominerte mye sterkere enn ellers i landet. Språket har tradisjonelt vært ganske forskjellig. Ungdom som har vokst opp på østkanten, har i mange tilfeller lite kjennskap til vestkanten og omvendt.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Juli[rediger kilde]

Bjørvika (gammelnorsk Bœjarvík, «Byvika») er en bukt i indre Oslofjord, mellom Gamlebyen og Akersneset. Bjørvika var lenge en del av Oslos havneområde og er idag sterkt preget av utfylling. Et strekk av middelalderens strandlinje er gjenskapt i øst i Middelalderparken. I nord markerer gatene Grønland og Grønlandsleiret den gamle strandlinjen; i vest omtrentlig Dronningens gate. Så sent som i etterkrigstiden gikk sjøen nesten helt inn til Østbanen.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

August[rediger kilde]

Karl Johans gate i Oslo.

Karl Johans gate (1-47, 2-26) er oppkalt etter kong Karl III Johan og regnes som hovedgaten i Oslo. Den strekker seg nå fra Oslo Sentralstasjon i sydøst til Slottet i nordvest. Langs gaten ligger kjente institusjoner som Oslo Domkirke, Basarene med Brannvakten, Stortinget, Nationaltheatret, og Universitetsbygningene.

Langs Karl Johans gate ligger også kjente forretningsgårder som DFDS-gården (nr. 1), Svaneapotekgården (nr. 13), Horngården (nr. 18), Tostrupgården (nr. 25), Grand hotel (nr. 31) og Groschgården (nr. 45).

Gaten har også vært kjent under navnet «Stripa».


rediger · flytt · historikk · diskusjon

September[rediger kilde]

Deichmanske bibliotek

Deichmanske bibliotek er Oslo kommunes folkebibliotek. Det ble grunnlagt i 1785 i Oslo ved hjelp av Carl Deichmans boksamling, gitt som testamentarisk gave. Dørene åpnet 12. januar 1785.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Oktober[rediger kilde]

Theatercafeen

Theatercafeen er en restaurant i Oslo, etablert 22. desember 1900, beliggende i Stortingsgaten inne i Hotel Continental. Arkitektonisk og interiørmessig minner restauranten om den berømte Café Central i Wien. Prominente stamgjester får sitt portrett på veggen.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

November[rediger kilde]

Vannforsyning og behandling av avløpsvannet i Oslo ligger under administrasjon fra Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune. Festningsledningen var en treledning som ble lagt etter bybrannen i 1624. Den gikk fra Akerselva ved Nedre Vøien Mølle til Akershus festning.

Ledningsnettet ble med årene utvidet. Slottet fikk den siste hovedledningen av tre i 1845. Det første renseanlegget ble tatt i bruk i 1924. Det er nå utbedret til reserveanlegg.


rediger · flytt · historikk · diskusjon

Desember[rediger kilde]

Forskningsparken

Forskningsparken i Oslo ligger mellom Blindern og Gaustad, i nærheten av Universitetet i Oslo. Mer enn 130 små og store bedrifter, forskningsgrupper og institutter driver FoU-virksomhet innen bioteknologi, IKT, media, materialforskning, elektronikk og miljøforskning.


rediger · flytt · historikk · diskusjon