Bak Slottet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°55′3,8712″N 10°43′24,884″Ø

«Mysosten», Parkveien 27, byens første murvilla oppført cirka 1846
Litteraturhuset, Wergelandsvein 29, oppført 1932 for Oslo lærerskole
Løkkebygningen Incognito, Inkognitogata 20, Bak Slottet, Oslo. Oppført på 1700-tallet, ombygd 1865 i sveitserstil
Inkognitogata 26, oppført 1890. Arkitekt O. Ekman

Bak Slottet er et strøk i indre by i Oslo langs Slottsparkens vest- og nordkant. Strøket ble anlagt med byvillaer i hager fra 1840-årene for å gi den nye kongeboligen passende omgivelser. Dette var Skandinavias første regulerte byvillaområde, og det første bymessig utbygde området av det som tiårene som fulgte ble vestkanten. I dag holder ambassader og institusjoner til i strøket.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Strøket omfatter bebyggelsen langs Parkveien fra Colbjørnsens gate til Wergelandsveien, kvartalene mellom Parkveien og Inkognitogata fra Colbjørnsens gate til Uranienborgveien, og Wergelandsveien 15-29 (fra Linstows gate til Parkveien). Byantikvarens gule liste tar også med bebyggelse langs Oscars gate og Meltzers gate.

Nabostrøkene er Frogner i sør, Briskeby og Uranienborg i vest, Homansbyen i nord og det navnløse strøket rundt Holbergs plass i nordøst. Strøket tilhører Bydel Frogner.

Befolkning og institusjoner[rediger | rediger kilde]

I og med at en stor del av bebyggelsen benyttes til institusjoner og kontorer, er befolkningen liten, under 500 mennesker. Regnes Oscars gate med er den vesentlig større.

Langs Parkveien ligger Estlands og Israels ambassader, langs Wergelandsveien ligger ambassadene til Japan og Canada. Andre institusjoner som ligger langs denne gaten, er Kunstnernes Hus, Lektorenes Hus og Litteraturhuset (tidligere sykepleierskolen).

Historie og bebyggelse[rediger | rediger kilde]

Området langs Parkveien var en del av det parkbeltet kong Karl Johan ville anlegge opp mot Uranienborghøyden og videre til Bygdøy. Deler av denne tanken ble realisert, og det ble bl.a. plantet en allé som gikk fra slottet helt ut til Kongsgården på Bygdø. Denne ble brukt frem til ca. 1910. Både Dronning Maud og Kong Haakon VII brukte den når de skulle til Bygdø. De få restene som står igjen av denne ridealléen, er i dag å finne i Gyldenløves gate, fra rundkjøringen mot Bygdø ved Skøyen oppover langs veien og bak hovedhuset, ut mot stranden ved Kongsgården.

Slottsarkitekten H. P. Linstow regulerte området omkring 1840. Byen skulle avsluttes med Slottet. Den delen av Slottsparken som ligger bak Slottet, ble anlagt i landskapsstil med få formelle elementer som minnet om representativ bypark. Strøket bak skulle være landlig med villaer, etter inspirasjon fra villaforsteder som ble bygget i England fra 1820-årene, og i bevisst motsetning til den samtidige, urbane bebyggelsen langs Karl Johans gate. Villaene som vendte mot Slottet, skulle ha 35 alen (21,7 meter) forhage og dermed videreføre noe av det parkliknende landskapet i bymarken med sine landsteder. De to gatene ble kalt Store og Lille Parkvei (fra 1864 henholdsvis Parkveien og Wergelandsveien).

«Grotten» i Slottsparkens nordøstlige hjørne ble tegnet av H.P. Linstow for Henrik Wergeland og sto ferdig i 1841.

Det første området som ble utparsellert (1846), var tomtene Wergelandsveien 15-29 (som hadde tilhørt Grønnebergløkken), Parkveien 27-31 og Uranienborgveien 1-3.

Byløkken Incognito ble kjøpt av et konsortium anført av byggmester E. Mortensen i 1865, og utparsellert. Løkkebygningen fra slutten av 1700-tallet, i 1865 ombygd i sveitserstil, er intakt (Parkveien 49).

Parkveien 27 sto ferdig cirka 1846, tegnet av Johan Henrik Nebelong. Denne, byens eldste privatvilla i mur, har kvadratisk grunnplan, flatt tak med elegant støpejernsbalustrade (langs takkanten) og er bygget i empirestil med trekk fra italiensk renessanse. Huset kalles «Mysosten» eller «Bertelosten» (bilfirmaet Bertel O. Steen holdt til her 1896-2007).

Parkveien 27 og trevillaene Parkveien 29 og 31, oppført cirka 1847 og tidlige eksempler på sveitserstil, ble fredet i 2002. Den øvrige bebyggelsen i strøket ble fra 1962 til 1976 vernet som spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven § 26 nr. 6.

Langs Wergelandsveien kom trevillaer (murtvang ble innført i strøket i 1858), de fleste er revet. Flere av de 1900-tallbygninger som erstattet trevillaene er godt kjent:

  • Lektorenes Hus (nr. 15, 1958), opprinnelig Linstows privatbolig
  • Kunstnernes Hus (nr. 17, 1930)
  • Litteraturhuset (nr. 29), opprinnelig Johan Henrik Nebelongs privatbolig, ny bygning 1932 for Oslo lærerhøgskole.

Utstykkingen av tomter nedover langs Parkveien foregikk til 1854. Mange av villaene her er bygget i 1870-årene.

Bak Slottet ble forbilde for Homansbyen, som ble anlagt fra 1858.

Strøksnavnet «Bag Slottet» er brukt så tidlig som 1867.

Inkognitogata 5 ble bygget 1872 og har siden 1906 vært bolig for Sveriges ambassadør.

«Villa Parafina», Parkveien 45, ble tegnet av Henrik Nissen og sto ferdig i 1877. Huset er nå Regjeringens representasjonsbolig. Tilstøtende bygningskompleks i Riddervolds gate 2, oppført 1891, ble tatt i bruk som statsministerbolig i 2009.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Oslo byleksikon, 2000-utgaven, side 52, 104, 173, 216-17, 337-38, 487
  • Ulf Hamran: «Villastrøket fra 1840-årene Bag Slottet». St. Hallvard, 1963, 2., 3. og 4. hefte, side 49-84. Gir bakgrunnen med planene for Slottet og omgivelsene, inspirasjonen fra England, og opplysning om hvilken dokumentasjon som finnes om hver enkelt bygning i strøket
  • Oslo bys historie, bd. 3 side 180
  • Pål Henry Engh og Arne Gunnarsjaa: Oslo. En arkitekturguide. Oslo: Universitetsforlaget, 1984, side 128
  • Ole Daniel Bruun: Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø. Kunnskapsforlaget 2008, side 33-34, 662, 63-64, 102-3, 167

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]