Oslo torg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oslo torg
Oslo torg og Bispegata sett ovenfra
Foto: Helge Høifødt
Basisdata
NavnOslo torg
LandNorge
StrøkGamlebyen
BydelGamle Oslo
KommuneOslo
Kommunenr0301
NavnebakgrunnGammelt tradisjonelt navn
TilstøtendeBispegata, Oslo gate, Vestre strete
Kart
Oslo torg
59°54′21″N 10°46′04″Ø
Se også artikkelen om Bispegata

Oslo torg er et tidligere torg og en møteplass som ligger midt i Gamlebyen i Oslo, i krysset Bispegata / Oslo gate. Det ser ut til at middelalderens Oslo torg, i likhet med antikkens Agora, var både bystyreplass og markedsplass.[1] I dag er Oslo torg et trafikkert veikryss.[2] Torget trafikkeres av busser, trikker, taxier, privatbiler, syklende og gående.

Et enstemmig Oslo bystyre vedtok den 27. januar 2010 og reetablere Oslo torg i krysset Bispegata / Oslo gate på bekostning av busstrafikken. Den 20. desember 2017 vedtok bystyret å minimalisere og på sikt fjerne all busstrafikk over Oslo torg. Interesseforeningen Middelalder-Oslo har utarbeidet et dokument som viser hvordan bussene kan legges utenom, til fordel for torget og en mer ressurseffektiv kollektivbetjening.[3]

I Oslo kommunes plan for Oslo torg og Bispegata er privatbiler og taxier utestengt fra nedre del av torget og fra Bispegata ovenfor Oslo torg – men opprettholdt over torgets øvre del (i Oslo gate). Det er tegnet inn en ny trikketrasé opp Bispegata og i sving over Oslo torg. (Den nye trikketraseen skal ifølge planen erstatte dagens trikketrasé i Schweigaards gate.) I tillegg er det lagt til rette for fortsatt busstrafikk over Bispegata og Oslo torg.[4]

Oslo Torv øst for den nye bydelen i Bjørvika, var torget i middelalderens Oslo. Her har Oslo kommune vedtatt å tilbakeføre torget slik det var.

— Når det nye, store veisystemet er klart, kan vi ta tilbake det som i dag er et trist trafikkryss, og gjøre torget til et midtpunkt i det nye, historiske Oslo ...

veidirektør Terje Moe Gustavsen og riksantikvar Jørn Holme
i «Nasjonal dugnad for plasser og gater», Aftenposten 2012[5]
Stortorget og Stora södergatan i Lund i Sverige sett ovenfra. Middelaldertorget i Lund har blant annet trekantformen felles med middelaldertorget i Oslo. Torget i Lund var i mange år et sentrum for den lokale busstrafikken, og biltrafikken som passerte torget var svært tett. I dag får bare myke trafikanter og nyttetrafikk passere torget. Fotografiet er tatt på 1870-tallet.

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Den fysiske utformingen av middelalderens Oslo torg er blant annet definert gjennom gamle kart og arkeologiske utgravninger. Oslo torg var trekantet, som middelaldertorget i Lunds gamleby i Sverige.[6] Torget lå i tilknytning til byens hovedkirke, nærmere bestemt like vest for St. Hallvardskatedralen med kirkegård. St. Hallvardskatedralen var Oslo bispedømmets domkirke fra omkring 1120 til 1639, og i bruk som kirke til rundt 1655. Nord for torget lå Oslo Bispeborg med hage (i dag Oslo ladegård med rokokkohagen). Langs sørsida lå det bygårder. De historiske vei- og gateløpene Vestre strete, Biskopsallmenningen og Nordre strete munnet alle ut i torget. Østre strete og det gamle Oslos sentrale vannvei Alna-elva lå like ved.[7]

Torget var et trekanttorg som stoppet i øst mot Hallvardskirkegården. Bispeallmenningen fortsatte altså ikke videre mot øst slik som dagens Bispegata, men stoppet ved torget. Mot nord lå dette inntil bispeborgen, mot sør inntil bygårdsbebyggelsen. Her munnet Vestre strete ut. Trekantformen er trolig bakgrunnen for at det er en skjevhet mellom Oslo ladegård oppå østfløyen i Bispeborgen og Bispeallmenningen.

Norsk institutt for kulturminneforskning, 2007[8]

Oslo torg og Hallvardskirken lå til noe innpå 1200-tallet i den nordre delen av byen. Utover på 1200-tallet vokste det gamle Oslo nordover mot dagens Schweigaards gate. Dermed ble kirken og torget liggende midt i byen, og slik ble Oslo torg byens geografiske sentrum.[9]

Kong Håkon IV Håkonsson rådslo med mennene sine på Fiala (Oslo torg) i 1228. Hendelsen er nevnt i Flateybok, et rikt illustert pergamenthåndskrift fra tidlig 1400-tall. Codex Frisanus (håndskrift fra tidlig 1300-tall), nevner rådslagningsplassen som Pála.

Et sentrum for politisk og juridisk liv[rediger | rediger kilde]

Oslo torg ser ut til å ha vært middelalderbyens Agora og Forum Romanum. I Håkon Håkonssons saga er Oslo torg nevnt som Pála (Codex Frisianus) og Fiala (Flateybok). Pála kan bety 'det opphøyde (plankebrulagte) gulvet', og oversettes helst med pålene, mens Fiala oversettes med fjelene/fjælene/fjølene. Begge navnene stemmer godt overens med at det arkeologisk er funnet tre lag med plankebruleggning i tilknytning til Oslo torg-høyden.[10] Pála/Fiala nevnes i forbindelse med en rådslagning mellom kong Håkon Håkonsson og hans menn i 1228.[10]

I tillegg til å være rådslagningsplass for kongen og hans menn, var torget arena for bæjarmót (bymøtet), byens tidligste rettsinnstans. Bymøtet ble ledet av kongens ombudsmann i byen, gjaldkeren (byfogden). Gjaldkerens hjelpesmann – omtalt som kallari (kalleren) i Bjarkøyretten og rennari (renneren) i Byloven – blåste i hornet og kallet inn til utendørsmøtene på motfjalir (møtefjølene).[11] Motfjalir oversettes i gammelnorsk ordbok med «golv som møte eller ting vart halde på».[12]

Rundt 1350 overtok et byråd styringen av Oslo.[11] Byrådet flyttet innomhus til Oslo rådhus/rådmannhus/rådstue.[10][9] Sørvest for Oslo torg ble det i forbindelse med Follobane-utgravingene avdekket en kjeller med grunnflate på 150-200 m2. Kjelleren ble etter gjentatte undersøkelser datert til 1200-tallet.[13] Inni kjelleren ble det funnet keramikkgjenstander tidfestet til tidlig 1600-tall. En tolkning er at kjelleren ble brukt til vinkjeller i Oslos rådhus,[14] rådhuset som ble (gjen)reist etter bybrannen i 1611 med steiner fra Nonneseter kloster.[9]

Et rettsdokument viser at det foregikk offentlige prosesser oppe på Oslo torg så sent som 26. august 1502. Da finner rettssaken og domsavigelsen over Knut Alvssons lik og gods sted vppa almennelig torgh j Oslo.[15]

På torget byttet man varer eller man handlet med mynt. Mynten over er fra 1000-tallet og viser Magnus den gode (1024–47).

Et sentrum for kommersielt liv[rediger | rediger kilde]

Korteste vei mellom torget og Bjørvika var Biskopsallmenningen med Bispebrygga. Varer som kom sjøveien ble ført opp til torget via Bispeallmenningen. Fra områdene i øst/nordøst ble varene ført ned til torget via Gatene (Strømsveien og Enebakkveien), og fra sør/sørøst ned kleivene gjennom Ekebergskrenten. Varene ble fordelt til middelalderbyens butikker, stretebodene, som lå innover Vestre, Nordre og Østre strete; eller de ble solgt på selve torget.

Kjøp og salg uten penger. Tresnitt fra Historia de gentibus septentrionalibus (Historien om de nordiske folkene), Olaus Magnus, 1555.

Bondens marked[rediger | rediger kilde]

Fra gammelt av var Oslo torg et marked der bøndene i områdene rundt Oslo solgte varene sine. På torget var det mulig med direktesalg, noe som var viktig for bønder som ikke hadde noen fast avtale med byens kjøpmenn. På torget kunne man også handle med varer som ikke var reglementert å selges fra stretebodene.

Oslo torg var i første rekke et bondemarked. Bønder fra omegnen kom til markedet med varene sine, de bøndene som ikke hadde noen fast kjøpmann å levere til. Her ble det først og fremst handlet med matvarer, som korn, mel og malt, smør og ost, grønnsaker som neper, erter, frukt som epler, bær, fisk, kjøttvarer både fra tamdyr og vilt, levende dyr, både storfe, sauer, geiter, griser, høns og gjess, videre huder og skinn, vadmel, mose til toilettpapir og hustetting, trevarer til husflidsprodukter og ferdige produkter som vidjeringer, sopelimer, trekar og enklere treredskaper.

Interesseforeningen Oslos Middelalder, 2002-03

Utenlandske kremmere[rediger | rediger kilde]

Fra slutten av 1200-tallet ble tilreisende og omreisende kramkarer, blant annet hanseater, et stadig vanligere innslag i Norge. De solgte også varene sine på bytorgene, og lørdag var torgdag.[9] Tross lokal motstand fikk utlendingene spillerom. Hanseatene var organisert i det såkalte hansaforbundet og representerte etter hvert også en militær trussel. Håkon V Magnusson (Norges konge fra 1299 til 1319), beskyttet norske handelsinteresser mot kramhandel. De påfølgende unionskongene var mye mer åpne for fremmede handelsfolk. Hanseatene fikk imidlertid aldri samme kontroll i Oslo som Bergen.[11] I 1508 ble det utstett et privilegiebrev til fordel for byenes egne handelsmenn, og dermed ebbet den rundt 200 år lange hansahandelen ut i Oslo.[9]

Middelalderbyens årlige marked ble holdt seinvinters. Da var det fortsatt sledeføre, og bøndene kunne ta seg inn til byen med større varepartier. Olaus Magnus, 1555.
Oslos vintermarked ble avviklet ved fastelavnstider. Å slå katta ut av tønna (eller sekken) er en gammel fastelavnstradisjon som fremdeles holdes i hevd. Opprinnelige puttet man en levende svart katt i tønna. Katta var det vonde som måtte drives ut og bort. I en nyere tolkning er tønna vinteren, mens katta som slås ut symboliserer vårens komme. Xylografiet viser leken i en dansk variant fra midt på 1800-tallet.

Vintermarkedet[rediger | rediger kilde]

Oslo hadde landets eneste vintermarked. Vintermarkedet ble holdt hvert år ved fastelavn.[16] At det årlige vintermarkedet ble gjennomført ved fastelavnstider er et av flere forhold som peker i retning av et karnevalsmarked.

Vintermarkedet foregikk i Gamlebyen til inn på 1640-tallet, bortsett fra i 1636 da det ble holdt ved Gamle Aker kirke (bildet). Gamle Aker kirke var bygd etter forbilde av St. Hallvardskatedralen, som i dag ligger i ruiner like nordøst for Oslo torg. Katedralen var etter de gotiske utvidelsene på 1200-tallet landets nest største kirke.

Vi kan ikke si helt bestemt om det var det eldgamle vintermarkedet som først gjorde Oslo til en by, men gjennom hele middelalderen ble allsalgs varer fra inn- og utland omsatt her av flittige kjøpmenn.

Det var en gang en by: et bildehefte om det gamle Oslo

Vintermarkedet ble holdt i hevd i Gamlebyen i omtrent 20 år etter Christianias grunnleggelse. Deretter fortsatte tradisjonen på Christiania torv, og på Stortorget fra 1736. Fra den tid vet vi en god del om vintermarkedet.[17]

... markedet, som hadde tradisjoner tilbake til middelalderen ... var møtestedet for bymann og bonde, her var det handel og moro på en gang. Hva som ble sett på som underholdende var fargerikt: Foruten sirkusartister og slangemennesker som kunne kysse seg selv både framme og bak, kunne man bivåne damer med helskjegg, sabelslukere og menn som slukte en hel sild for så å dra den opp igjen med en hyssing. For en tiøring kunne du faktisk også bevitne verdens undergang.

Markedet - og havfruen

Trekantplassen blir usynliggjort[rediger | rediger kilde]

Ruinen av St. Hallvardskatedralen sett mot øst. Oppå ruinens søndre del (til høyre i bildet) skimtes fundamentet for Bispegata. Bispegata ble forlenget fra Oslo torg og tvers gjennom St. Hallvardskirkegården rundt 1880. Fra og med veiutvidelsen på 1960-tallet har gata ligget delvis oppå St. Hallvardsruinen.
Foto: Pål Giørtz, 2007

På to ulike kart fra første halvdel av 1700-tallet er den trekantede plassen som en gang var Middelalderbyens torg framtredende. På det siste av dem (datert 1742) er veiløpet for Middelalderbyens Nordre strete (senere Oslo gate), som opprinnelig munnet ut i Oslo torg, forlenget sørover torget og fram til Gravergaden (fra 1901 Konows gate), uten at dette ser ut til å ha fått vesentlige konsekvenser for trekantplassen.

Først mot slutten av 1800-tallet blir til det tidligere torget utydeliggjort, da Bispegata forlenges østover fra Oslo torg, opp gjennom middelalderens domkirkeanlegg og fram til St. Halvardsgate.[18]

På 1960-tallet blir Bispegata utvidet til seksfelts motorvei. Hele den tidligere markedsplassen og deler av Bispeborgens ruiner blir fundament for motorveien. Ovenfor torget legges søndre del av St. Hallvardsruinen under betong og asfalt, og slik ligger den den dag i dag.

Oslo torg ble fastsatt som offisielt navn på krysset Bispegata/ Oslo gate i 1997. Ved Oslo torg ligger Oslo ladegård med rokokkohagen. Anlegget ligger delvis oppå Oslo Bispeborg.

Visjoner og konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Fra 1970-tallet bredte bevisstheten seg om Oslos middelalderby, og dermed vokste visjonen om en hel og sammenhengende middelalderby. Ut av visjonen kom kravet om at trafikkbarrierene som hindret sammenhengen måtte vike. Hovedfokuset var området rundt Oslo torg. Ideen var at Middelalderbyens spredte ruinområder skulle løftes fram som et sammenhengende hele, og Gamlebyen gjennvinne sin egentlige bystruktur med torg, allmenninger og streter.

I 1980 var hovedtrekkene i dagens hovedveisystem med Ekebergtunnelen og Galgebergforbindelsen som sentrale bestanddeler utformet; plangrunnlaget for veisystemet var å lede trafikken utenom Oslo torg med omegn. Mot slutten av 1980-tallet kom en tydelig forbedret plan for det nye hovedveisystemet, en plan som ledet trafikken helt utenom middelalderbyen, slik at både Bispegata (med Oslo torg) og Loenga bru ble overflødige i vei- og gatenettet. I 1989 vedtok Stortinget dette såkalte ytre alternativet.[19]

I 1995 åpnet Ekebergtunnelen og man skulle til å iverksette den forutsatte stenginga av Bispegata, men Kværner Brug (nedlagt 1999) like øst for Middelalderbyen motsatte seg stenging. De krevde å få bruke Bispegata ned til havna med sine brede spesialtransporter, og dermed ble gata inntil videre holdt åpen. Loenga bru ble imidlertid stengt og revet som planlagt (1996). Som direkte konsekvens ble Klemetsruinen med kirkegård (under Loenga bru) løftet fram til Oslos tusenårsjubileum (2000).[20]

Premisset om å stenge Bispegata ble løftet fram igjen i og med Galgebergforbindelsen.[21] Statens vegvesen laget et kart over Forenklet Galgebergforbindelse (datert 12. desember 1997) der Bispegata mellom Oslo gate og St. Halvards gate er fjernet fra gatenettet.[22] Reguleringsplanen for Galgebergforbindelsen ble vedtatt av Oslo bystyre 25. mars 1998, og i 2001 ble Galgebergforbindelsen (i dag Kværnerveiens vestre del), åpnet for trafikk. Den forutsatte stenginga av Bispegata ble imidlertid utsatt i påvente av en helhetlig reguleringsplan for området. I mellomtida ble Bispegata (inklusive området for Oslo torg og St. Hallvardskirkegården) redusert til tofelts veibane med tosidig sykkelfelt og fortau.

Vedtaket om Oslo torg[rediger | rediger kilde]

Kjell Veivåg (Venstre), fikk den 27. januar 2010 enstemmig tilslutning i Bystyret for å gjenskape Oslo torg i Bispegata x Oslo gate.

I januar 2010 vedtok et enstemmig bystyre «å gjenskape Oslo torg og styrke forbindelseslinjen mellom Ruinparken og Middelalderparken». Vedtaket er som følger:

1. Byrådet bes utarbeide en plan for etablering av Oslo torg i krysset Bispegata/Oslogate som inkluderer opparbeiding av Bispegata som fellesareal/grøntareal utformet på en slik måte at det skapes sammenheng mellom Ruinparken og Middelalderparken, herunder også at Ladegården og rokokkohagen trekkes inn i en helhetlig sammenheng.

2. Det legges til grunn i planarbeidet at det fortsatt skal være plass for en trikkelinje over torget. Byrådet bes i samarbeid med Ruter AS legge til rette for at regionbussene får nye traseer, samtidig som det vurderes hvordan lokale bussruter kan innpasses i de endringene av området som en reetablering av Oslo torg vil medføre.

Forslag til reguleringsplan[rediger | rediger kilde]

I Oslo kommunes forslag til detaljregulering av Oslo torg med omegn, er biler og taxier utestengt. Samtidig er kollektivtrafikken opprettholdt og forsterket. Reguleringsplanen støtter seg på Bjørvikaplanen, vedtatt av Oslo bystyre i 2003,[23] der trikketraseen i Dronning Eufemias gate er ført østover via Bispegata, med kopling til Ekebergbanen på Oslo torg. Dette på bekostning av dagens trikketrasé via Schweigaards gate.[24] I tillegg er busstrafikken over torget planlagt opprettholdt.[25]

Tillegg[rediger | rediger kilde]

Kristine Prestrud viser i en 72 siders lang masteroppgave i landskapsarkitektur fra 2011 hvordan etablering av Oslo torg og en grønn utvikling av Bispegata kan skape helhet og sammenheng i den fragmenterte Gamlebyen:

... Med utgangspunkt i krysset der Oslo gate treffer Bispegata kan her flere av områdets mest sentrale grøntområder knyttes sammen gjennom en reetablering av Oslo torg. Mot vest gis Middelalderparkens to deler en sammenkobling lengst nord gjennom en oppgradering av Bispegata supplert med lokk 5 fra lokkstrategien. Til sammen gir dette en tilnærmet fullstendig sammenkobling ...

Kristine Prestrud, 2011[26]

I Plan- og bygningsetatens godkjenning av overordnet landskapsplan for Middelalderparken stemplet 29. september 2016. Her heter det at «Oslo torg er en avgjørende nøkkel til hele sammenhengen i Middelalderområdet og må gis særskilt oppmerksomhet. Torget gis en utforming ... med vekt på sambruk, eget belegg og kontakt nord-syd. Sammenhengen med Minneparken tillegges særlig vekt.»[27]

Fra og med sommeren 2017 er samtlige regionbusser i rutegående trafikk lagt utenom Oslo torg, mens biler, bybusser (32, 34, 70 og 74) og trikker (18 og 19) fremdeles trafikkerer over torget.

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Per Olav Reinton: Oslo torg, hva nå?». Aftenposten. 8. juli 2017. 
  2. ^ «Vil pumpe nytt liv i Oslos gamle hjerte - veikryss skal bli torg». Aftenposten. 
  3. ^ Middelalder-Oslo (8. oktober 2018). «BUSSFRITT OSLO TORG - trafikale tiltak for en sammenhengende middelalderby». www.middelalder.no. Besøkt 23. november 2018. 
  4. ^ «Bispegata». Oslo kommune (norsk). [død lenke]
  5. ^ «Nasjonal dugnad for plasser og gater»: Aftenposten 11. januar 2012[død lenke]
  6. ^ Källén, Rune. «Stortorget stadens medeltida centrum». Kulturportal LUND (svensk). Besøkt 25. november 2018. 
  7. ^ Schia, Erik; Karl-Fredrik, Keller (1994). Middelalderbyen i Oslo: en rekonstruksjon. Oslo: William Dall, Prosjekthuset produksjon AS. ISBN 8291455007. 
  8. ^ Norsk institutt for kulturminneforskning v/ Petter B. Molaug: Konsekvensutredning nytt Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Delutredning kulturminner og kulturmiljø. For Statsbygg, Oslo 2007
  9. ^ a b c d e Nedkvitne, Arnved; Norseng, Per G. (2000). Middelalderbyen ved Bjørvika: Oslo 1000-1536. Oslo: Cappelen. ISBN 8202191009. 
  10. ^ a b c Løfberg (1954). «Det gamle Oslos torg». St. Hallvard. 1954 Vol. 32: illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. Oslo: Oslo Byes Vel. s. s. 134 ff. 
  11. ^ a b c Johnsen, Rolf (2000). Byen og dens byfogd: et bidrag til Oslo bys 1000-årsjubileum. Oslo: Oslo byfogdembete. ISBN 8299562104. 
  12. ^ Hægstad, Marius 1850-1927; Torp, Alf 1853-1916 (1909). Gamalnorsk ordbok: med nynorsk tyding. Kristiania: Samlaget. 
  13. ^ «Ny datering av steinkjeller endrer bildet av middelalderens Oslo». 3. februar 2016. 
  14. ^ «Arkeologiske utgravninger for Follobanen. Rådhuset fra 1611? - NIKUs arkeologiblogg». NIKUs arkeologiblogg. 9. mai 2014. 
  15. ^ Blom, Grethe Authén 1922-2004 (1966). Norges gamle love. Oslo: Den rettshistoriske kommisjon, Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 251–252. 
  16. ^ Tvedt, Knut Are; Reisegg, Øyvind (2000). Oslo byleksikon. Oslo: Kunnskapsforl. ISBN 9788257308155. 
  17. ^ Daæ, Ludvig (1891). Det gamle Christiania : 1624-1814. Christiania: Cappelen. s. 49. 
  18. ^ Nedkvitme, Arnved; Norseng, Per G. (2000). Middelalderbyen ved Bjørvika … Oslo 1000-1536. Oslo: Cappelen. s. 329. 
  19. ^ Erik Schia (1990). «Fornminner i veien». St. Halvard. Vol. 68 (1990). 
  20. ^ At stenging av Bispegata lå som en forutsetning for Ekebergtunnelen går blant annet brev av 23.02.1998 fra Statens vegvesen Oslo (SVO) til byrådet: «Det forutsettes at Svartdalstunnelen er åpnet og at Bispegata stenges for biltrafikk ved Ruinparken, jfr. vedtak om Ekebergtunnelen».
  21. ^ Jamfør Gamlebyen beboerforening (GBF) sitt arbeid for å unngå Galgebergforbindelsen, og daværende byråd for byutvikling Grete Horntvedts tilsvar. GBF mente at bystyret var villedet av et ukjent «premiss om stenging av Bispegata mellom Oslogate og St. Halvardsgate», og «noen gamle planer om etablering av et middelaldertorg i krysset Oslogate/Bispegata». Se Gamlebyposten 4, 1999: «SVO hadde i sitt dataprogram, som kjører ut mønstre for trafikksituasjonen med og uten Galgebergforbindelsen, lagt inn som en premiss om stenging av Bispegata mellom Oslogate og St. Halvardsgate. Opphavet til denne premissen er noen gamle planer om etablering av et middelaldertorg i krysset Oslogate/Bispegata. Programmet deres hadde da fortalt dem at dette ville medføre at trafikken som i dag kommer ned Dyvekes vei og fortsetter ned Bispegata vil svinge opp St. Halvardsgate og spre seg inne i området avhengig av bestemmelsessted. Ingen kan vise til noe skriftlig vedtak på stenging av Bispegata og en realisering av et middelaldertorg har heller ikke kommet lenger enn til visjonsstadiet.», Kari Arnesen: «Thriller eller såpeopera»: Gamlebyposten nummer 4, 1999. Grete Horntvedt (Høyre) forklarte i bystyret i år 2000 at premissen om stenging av Bispegata var kjent: «Det er ... ingen tvil om at bystyret, byutviklingskomiteen og samferdsels- og miljøkomiteen ble opplyst om denne forutsetningen om stenging av Bispegata. Jeg oppfatter det slik at denne forutsetningen ble tatt med fordi det var bred enighet i det faglige miljøet om at det var en god og sannsynlig fremtidig situasjon for denne strekningen.» Hun refererte blant annet til et SVO-kartet fra desember 1997 der Bispegata mellom Oslo gate og St. Halvards gate (Bispegata langs Ruinparken) er ute av gatenettet. Dette ifølge protokoll fra bystyreforhandlinger 23. februar 2000.
  22. ^ Forenklet Galgebergforbindelse, kart ved Statens vegvesen region øst, 12. desember 1997.
  23. ^ Oslo bystyre vedtok 27. august 2003 reguleringsbestemmelsene for Bjørvika, Bispevika og Lohavn (S-4099). Her er Bispegata vest for Oslo gate regulert stengt for gjennomfartstrafikk. Stengselet er satt like vest for Bispegata x Oslo gate (midt på Oslo torg). Bakgrunnen for at stengselet er satt nedenfor Oslo gate, er at området for reguleringsplanen stopper ved Oslo gate. I dagens forslag er hele Bispegata kollektivtrasé, fra Kong Håkon 5.s gate i vest til St. Halvards gate i øst.
  24. ^ Plan- og bygningsetaten, saksinnsyn: Bispegata — planforslag reguleringsplan
  25. ^ Bymiljøetaten 2012 (opptatert 31. mai 2013): Bispegata
  26. ^ Kristine Prestrud: En mulighetsstudie for en sammenhengende grønnstruktur i Gamlebyen, Oslo, masteroppgave UMB. Sammendrag: https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/188244
  27. ^ Plan- og bygningsetaten (29. september 2016). «Godkjenning av overordnet landskapsplan for Middelalderparken med krav om oppfølgende byggesaksbehandling». 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oslo_torg&oldid=23387591»