Oslo torg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Oslo torg (Oslo)Koordinater: 59°54′20,621″N 10°46′3,6084″Ø

Oslo torg
Oslo torg
Oslo torg og Bispegata sett ovenfra
Basisdata
Navn Oslo torg
Strøk Gamlebyen
Bydel Gamle Oslo
Kommune Oslo
Kommunenr 0301
Navnebakgrunn Gammelt tradisjonelt navn
Tilstøtende Bispegata, Oslo gate, Vestre strete

Oslo torg
Se også artikkelen om Bispegata

Oslo torg også kalt Allminnelige torg eller bare Torget, er en plass og tidligere torg som ligger midt i Gamlebyen i Oslo, i krysset Bispegata / Oslo gate. Fram til innpå 1200-tallet, lå dette området nord i Gamlebyen («nord ved Hallvardskirken»). Det omtales som «Fjelene» (den plankebrolagte plassen) i forbindelse med en hendelse i 1228 skildret i Håkon Håkonssons saga. Ettersom byen vokste nordover mot dagens Schweigaards gate, ble torget liggende midt i byen.

Oslo torg var trekantet, som middelaldertorget i Lunds gamleby i Sverige,[1] og ble opprettholdt som en åpen trekantet plass fram til slutten av 1800-tallet.[2] I dag er trekantplassen utydeliggjort av forløpene for Bispegata og Oslo gate. De to gatene munnet opprinnelig ut i Oslo torg, men er i nyere tid forlenget over torget. Torget trafikkeres i dag av fylkeskryssende busser, bybusser, trikker, privatbiler, syklende og gående. I reguleringsplanen for Bjørvika vedtatt av Oslo bystyre i 2003 er Bispegata stengt for biltrafikk ved Oslo torg, men holdt åpen for kollektivtrafikk. I 2010 vedtok et enstemmig bystyre å gjenskape Oslo torg i krysset Bispegata / Oslo gate på bekostning av kollektivtrafikken. I kjølvannet av vedtaket har interesseforeningen Middelalder-Oslo utarbeidet et dokument som viser hvordan busstrafikken kan legges utenom.[3]

I Plan- og bygningsetatens forslag til detaljregulering av Bispegata og Oslo torg, er Bispegata stengt for bil og taxi, men holdt åpen for kollektivtrafikk. Framkommelighet for trikker, busser og sykkeltrafikk er lagt som overordnet premiss. For øvrig er intensjonen å styrke og fremheve Oslo torg som byrom, som historisk sted, og som en strukturerende og sammenbindende størrelse i Middelalderbyen/Gamlebyen.[4] Dette sammenfaller med Plan- og bygningsetatens godkjenning av overordnet landskapsplan for Middelalderparken stemplet 29. september 2016. Her heter det at «Oslo torg er en avgjørende nøkkel til hele sammenhengen i Middelalderområdet og må gis særskilt oppmerksomhet. Torget gis en utforming ... med vekt på sambruk, eget belegg og kontakt nord-syd. Sammenhengen med Minneparken tillegges særlig vekt.»[5]

Sitat Oslo Torv øst for den nye bydelen i Bjørvika, var torget i middelalderens Oslo. Her har Oslo kommune vedtatt å tilbakeføre torget slik det var.

— Når det nye, store veisystemet er klart, kan vi ta tilbake det som i dag er et trist trafikkryss, og gjøre torget til et midtpunkt i det nye, historiske Oslo ...

Sitat
– veidirektør Terje Moe Gustavsen og riksantikvar Jørn Holme
i «Nasjonal dugnad for plasser og gater», Aftenposten 2012[6]
Stortorget og Stora södergatan i Lund i Sverige sett ovenfra. Middelaldertorget i Lund har blant annet trekantformen felles med middelaldertorget i Oslo. Torget i Lund var i mange år et sentrum for den lokale busstrafikken, og biltrafikken som passerte torget var svært tett. I dag får bare myke trafikanter og nyttetrafikk passere torget. Fotografiet er tatt på 1870-tallet.

Torget i middelalderen[rediger | rediger kilde]

Oslo torg er definert gjennom en kombinasjon av gamle kart, arkeologiske utgravninger og skriftlige kilder. Oslo torg var trekantet og lå i tilknytning til byens hovedkirke, nærmere bestemt vest for St. Hallvardskatedralen med kirkegård. St. Hallvardskatedralen var Oslo bispedømmets domkirke fra omkring 1120 til 1639, og i bruk som kirke til rundt 1655. Nord for torget lå Oslo Bispeborg med hage (i dag Oslo ladegård med rokokkohagen). Langs sørsida lå det bygårder. I vest lå trolig Middelalderbyens rådhus. De historiske vei- og gateløpene Vestre strete, Bispealmenningen og Nordre strete munnet alle ut i torget. Østre strete og det gamle Oslos sentrale vannvei Alna-elva lå like ved.[7]

Sitat Torget var et trekanttorg som stoppet i øst mot Hallvardskirkegården. Bispeallmenningen fortsatte altså ikke videre mot øst slik som dagens Bispegata, men stoppet ved torget. Mot nord lå dette inntil bispeborgen, mot sør inntil bygårdsbebyggelsen. Her munnet Vestre strete ut. Trekantformen er trolig bakgrunnen for at det er en skjevhet mellom Oslo ladegård oppå østfløyen i Bispeborgen og Bispeallmenningen. Sitat
Norsk institutt for kulturminneforskning, 2007[8]

I artikkelen Det gamle Oslos torg fra 1954, knytter Leif Løberg torget til «fjelene», en rådslagningsplass for Håkon Håkonsson og hans menn i 1228 «nord ved Hallvardskirken». Den gangen lå Hallvardskirken og den trekantede plassen nord i byen. Arkeologiske utgravinger understøtter Løbergs teori, da det er funnet tre lag ned trebroleggning (fjeler) i dette området. Fjelene var/ble byens allminnelige torg, mens rådslagningene ble flyttet innomhus, til Gildeskåle, senere til Oslo rådstue/rådhus.

På torget byttet man varer eller handlet med mynt. Den avbildede sølvmynten fra 1000-tallet er funnet på Ringerike og viser Olav den hellige (995-1030).

Sentrum og markedsplass[rediger | rediger kilde]

Ettersom byen vokste nordover mot Schweigaards gate ble Oslo torg byens geografiske sentrum. Korteste vei mellom torget og Bjørvika var Bispeallmenningen med Bispebrygga. Varer som kom sjøveien ble ført opp til torget via Bispeallmenningen. Fra områdene i øst/nordøst ble varene ført ned til torget via Gatene (Strømsveien og Enebakkveien), og fra sør/sørøst ned kleivene gjennom Ekebergskrenten. Varene ble fordelt til middelalderbyens butikker, stretebodene, som lå innover Vestre, Nordre og Østre strete; eller de ble solgt på selve torget. Muligheten for direktesalg var viktig for bønder som ikke hadde noen fast avtale med byens kjøpmenn. På torget kunne man også handle med varer som ikke var reglementert å selges fra stretebodene.

Kjøp og salg uten penger. Tresnitt fra Historia de gentibus septentrionalibus (Historien om de nordiske folkene), Olaus Magnus 1555.
Sitat Oslo torg var i første rekke et bondemarked. Bønder fra omegnen kom til markedet med varene sine, de bøndene som ikke hadde noen fast kjøpmann å levere til. Her ble det først og fremst handlet med matvarer, som korn, mel og malt, smør og ost, grønnsaker som neper, erter, frukt som epler, bær, fisk, kjøttvarer både fra tamdyr og vilt, levende dyr, både storfe, sauer, geiter, griser, høns og gjess, videre huder og skinn, vadmel, mose til toilettpapir og hustetting, trevarer til husflidsprodukter og ferdige produkter som vidjeringer, sopelimer, trekar og enklere treredskaper. Sitat
Interesseforeningen Oslos Middelalder, 2002-03
Middelalderbyens årlige marked ble holdt seinvinters. Da var det fortsatt sledeføre, og bøndene kunne ta seg inn til byen med større varepartier. Olaus Magnus 1555.

Det årlige vintermarkedet[rediger | rediger kilde]

Oslos vintermarked ble avviklet ved fastelavnstider. Å slå katta ut av tønna (eller sekken) er en gammel fastelavnstradisjon som fremdeles holdes i hevd. Opprinnelige puttet man en levende svart katt i tønna. Katta var det vonde som måtte drives ut og bort. I en nyere tolkning er tønna vinteren, mens katta som slås ut symboliserer vårens komme. Xylografiet viser leken i en dansk variant fra midt på 1800-tallet.
Vintermarkedet foregikk i Gamlebyen til inn på 1640-tallet, bortsett fra i 1636 da det ble holdt ved Gamle Aker kirke (bildet). Gamle Aker kirke var bygd etter forbilde av St. Hallvardskatedralen, som i dag ligger i ruiner like nordøst for Oslo torg. Katedralen var etter de gotiske utvidelsene på 1200-tallet landets nest største kirke.
Sitat ... vintermarked opprinnelig avholdt i det gamle Oslo, i 1636 ved Gamle Aker kirke, men året etter i Gamlebyens Ødemark; pga. avstanden til byen flyttet til Christiania Torv i 1640-årene. Avholdt ved fastelavn ... Sitat
Oslo byleksikon, 2005

At det årlige vintermarkedet ble gjennomført ved fastelavnstider er et av flere forhold som peker i retning av et karnevalsmarked. Vintermarkedet ble holdt i hevd i Gamlebyen i omtrent 20 år etter Christianias grunnleggelse. Deretter fortsatte tradisjonen på Christiania torv, og på Stortorget fra 1736. Fra den tid vet vi en god del om vintermarkedet.[9]

Sitat ... markedet, som hadde tradisjoner tilbake til middelalderen ... var møtestedet for bymann og bonde, her var det handel og moro på en gang. Hva som ble sett på som underholdende var fargerikt: Foruten sirkusartister og slangemennesker som kunne kysse seg selv både framme og bak, kunne man bivåne damer med helskjegg, sabelslukere og menn som slukte en hel sild for så å dra den opp igjen med en hyssing. For en tiøring kunne du faktisk også bevitne verdens undergang. Sitat
Markedet - og havfruen

Trekantplassen blir usynliggjort[rediger | rediger kilde]

Ruinen av St. Hallvardskatedralen sett mot øst. Oppå ruinens søndre del (til høyre i bildet) skimtes fundamentet for Bispegata. Bispegata ble forlenget fra Oslo torg og tvers gjennom St. Hallvardskirkegården rundt 1880. Fra og med veiutvidelsen på 1960-tallet har gata ligget delvis oppå St. Hallvardsruinen.

På to ulike kart fra første halvdel av 1700-tallet er den trekantede plassen som en gang var Middelalderbyens torg framtredende. På det siste av dem (datert 1742) er veiløpet for Middelalderbyens Nordre strete (senere Oslo gate) forlenget sørover torget og fram til Gravergaden (fra 1901 Konows gate), uten at dette ser ut til å ha fått vesentlige konsekvenser for trekantplassen.

Først på 1800-tallet blir til det tidligere torget utydeliggjort, da Bispegata forlenges østover fra Oslo torg, opp gjennom middelalderens domkirkeanlegg og fram til St. Halvardsgate.

På 1960-tallet blir Bispegata utvidet til seksfelts motorvei. Hele den tidligere markedsplassen og deler av Bispeborgens ruiner blir fundament for motorveien. Ovenfor torget legges søndre del av St. Hallvardsruinen under betong og asfalt, og slik ligger den den dag i dag.

Visjoner og konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Oslo torg ble gjenetablert som offisielt navn på krysset Bispegata/ Oslo gate i 1997. Ved Oslo torg ligger Oslo ladegård med rokokkohagen. Anlegget ligger delvis oppå Oslo Bispeborg.

Fra 1970-tallet bredte bevisstheten seg om Oslos middelalderby, og dermed vokste visjonen om en hel og sammenhengende middelalderby. Ut av visjonen kom kravet om at trafikkbarrierene som hindret sammenhengen måtte vike. Hovedfokuset var området rundt Oslo torg med barrierene Bispegata og Loenga bru. Ideen var at Middelalderbyens spredte ruinområder skulle løftes fram som et sammenhengende hele, og Gamlebyen gjennvinne sin egentlige bystruktur med torg, allmenninger og streter.

I løpet av 1980-tallet ble det utformet ulike alternativer til et nytt hovedveisystem som ledet trafikken utenom Middelalderbyen, slik at barrierene skulle kunne fjernes. I 1989 vedtok Stortinget det såkalte ytre alternativet med Ekebergtunnelen og Galgebergforbindelsen som sentrale bestanddeler. I 1995 åpnet Ekebergtunnelen og man skulle til å iverksette den forutsatte stenginga av Bispegata, men Kværner Brug (nedlagt 1999) like øst for Middelalderbyen motsatte seg stenging. De krevde å få bruke Bispegata til å komme ned til havna med sine spesialtransporter, og dermed ble gata inntil videre holdt åpen. Loenga bru ble imidlertid stengt og revet som planlagt (1996). Som direkte konsekvens ble Klemetsruinen med kirkegård (under Loenga bru) løftet fram til Oslos tusenårsjubileum (2000).[10]

Premisset om å stenge Bispegata ble styrket i og med Galgebergforbindelsen.[11] Statens vegvesen laget et kart over Forenklet Galgebergforbindelse (datert 12. desember 1997) der Bispegata mellom Oslo gate og St. Halvards gate er fjernet fra gatenettet.[12] Reguleringsplanen for Galgebergforbindelsen ble vedtatt av Oslo bystyre 25. mars 1998, og i 2001 ble Galgebergforbindelsen (i dag Kværnerveiens vestre del), åpnet for trafikk. Den forutsatte stenginga av Bispegata ble imidlertid utsatt i påvente av en helhetlig reguleringsplan for området. I mellomtida ble Bispegata (inklusive området for Oslo torg og St. Hallvardskirkegården) redusert til tofelts veibane med tosidig sykkelfelt og fortau.

Vedtaket om Oslo torg[rediger | rediger kilde]

Kjell Veivåg (Venstre), fikk 27. januar 2010 enstemmig tilslutning i bystyret for å gjenskape Oslo torg.

I 2010 vedtok et enstemmig bystyre «å gjenskape Oslo torg og styrke forbindelseslinjen mellom Ruinparken og Middelalderparken». Vedtaket er i helhet som følger:

Sitat 1. Byrådet bes utarbeide en plan for etablering av Oslo torg i krysset Bispegata/Oslogate som inkluderer opparbeiding av Bispegata som fellesareal/grøntareal utformet på en slik måte at det skapes sammenheng mellom Ruinparken og Middelalderparken, herunder også at Ladegården og rokokkohagen trekkes inn i en helhetlig sammenheng.

2. Det legges til grunn i planarbeidet at det fortsatt skal være plass for en trikkelinje over torget. Byrådet bes i samarbeid med Ruter AS legge til rette for at regionbussene får nye traseer, samtidig som det vurderes hvordan lokale bussruter kan innpasses i de endringene av området som en reetablering av Oslo torg vil medføre.
Sitat
Gamlebyens interesseforeninger med flere arbeider for å beholde dagens trikkelinje i Oslo gate, over torgets øvre/østre del. Den planlagte trikkelinja i Dronning Eufemias gate vil de legge via de nye byutviklingsområdene på Sørengutstikkeren og Grønnlikaia, i stedet for via Bispegata og Oslo torg. I Rammeverk for helhetlig trafikkplan for Bydel Gamle Oslo av 10.10. 2008 ved bydel Gamle Oslos ti beboer-, vel- og interesseforeninger er all busstrafikk lagt utenom torget.

En helhetlig middelalderby[rediger | rediger kilde]

Kristine Prestrud viser i en 72 sider lang masteroppgave i landskapsarkitektur fra 2011 hvordan etablering av Oslo torg og en grønn utvikling av Bispegata kan skape helhet og sammenheng i den fragmenterte Gamlebyen:

Sitat ... Med utgangspunkt i krysset der Oslo gate treffer Bispegata kan her flere av områdets mest sentrale grøntområder knyttes sammen gjennom en reetablering av Oslo torg. Mot vest gis Middelalderparkens to deler en sammenkobling lengst nord gjennom en oppgradering av Bispegata supplert med lokk 5 fra lokkstrategien. Til sammen gir dette en tilnærmet fullstendig sammenkobling ... Sitat
– Kristine Prestrud, 2011[13]

Arbeidet med ny reguleringsplan[rediger | rediger kilde]

Oslo torg er et trafikkert veikryss med langdistansebusser, regionbusser, bybusser, trikker, syklende og gående. Plan- og bygningsetaten (PBE) arbeider med forslag til detaljregulering av Bispegata, med biler og taxier utestengt. Oslo torg er intergrert i planen, men underordnet kollektivtrafikkens framkommelighet.[14] Dette står i kontrast til bystyrets vedtak om Oslo torg fra 2010, der busstrafikken er ønsket fjernet fra Bispegata / Oslo torg. I planarbeidet for Bispegata støtter PBE seg på reguleringsplanen for Bjørvika vedtatt av bystyret i 2003. Her er Bispegata regulert til kollektivtrasé, som en forlengelse av kollektivtraseen i Dronning Eumfeias gate.[15]

Med tanke på trikken heter det i Oslo torg-vedtaket at «Det legges til grunn i planarbeidet at det fortsatt skal være plass for en trikkelinje over torget.» Oslo kommune ved Byantikvaren ønsker å beholde dagens trikketrasé over Schweigaards gate — Oslo gate (altså over torgets øvre/østre del), og å unngå trikk over Bisepgata. Ruter ønsker trikk i Dronning Eufemias gate — Bispegata med kopling til Ekebergbanen på Oslo torg, på bekostning av dagens trikketrasé over Schweigaards gate.[16]

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Stortorget, stadens medeltida sentrum», Medeltidens Lund av Claes Wahlöö og Petter Lönegård
  2. ^ Nedkvitme, Arnved; Norseng, Per G. (2000). Middelalderbyen ved Bjørvika … Oslo 1000-1536. Oslo: Cappelen. s. 329. 
  3. ^ «Bussfritt Oslo torg». Middelalder-Oslo. 24.01.2017. 
  4. ^ Rambøll AS. «BISPEGATA OG OSLO TORG – Trafikkvurderinger for alternativ geometri vist i planutkast for Middelalderparken 20.04.2015». 
  5. ^ Plan- og bygningsetaten (29. september 2016). «Godkjenning av overordnet landskapsplan for Middelalderparken med krav om oppfølgende byggesaksbehandling». 
  6. ^ «Nasjonal dugnad for plasser og gater»: Aftenposten 11. januar 2012
  7. ^ Stretene er mer eller mindre bevart i og med dagens veiløp, bortsett fra Vestre strete. Denne er imidlertid delvis rekonstruert som gangvei
  8. ^ Norsk institutt for kulturminneforskning v/ Petter B. Molaug: Konsekvensutredning nytt Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Delutredning kulturminner og kulturmiljø. For Statsbygg, Oslo 2007
  9. ^ Daæ, Ludvig (1891). Det gamle Christiania : 1624-1814. Christiania: Cappelen. s. 49. 
  10. ^ At stenging av Bispegata lå som en forutsetning for Ekebergtunnelen går blant annet brev av 23.02.1998 fra Statens vegvesen Oslo (SVO) til byrådet: «Det forutsettes at Svartdalstunnelen er åpnet og at Bispegata stenges for biltrafikk ved Ruinparken, jfr. vedtak om Ekebergtunnelen».
  11. ^ Jamfør Gamlebyen beboerforening (GBF) sitt arbeid for å unngå Galgebergforbindelsen, og daværende byråd for byutvikling Grete Horntvedts tilsvar. GBF mente at bystyret var villedet av et ukjent «premiss om stenging av Bispegata mellom Oslogate og St. Halvardsgate», og «noen gamle planer om etablering av et middelaldertorg i krysset Oslogate/Bispegata». Se Gamlebyposten 4, 1999: «SVO hadde i sitt dataprogram, som kjører ut mønstre for trafikksituasjonen med og uten Galgebergforbindelsen, lagt inn som en premiss om stenging av Bispegata mellom Oslogate og St. Halvardsgate. Opphavet til denne premissen er noen gamle planer om etablering av et middelaldertorg i krysset Oslogate/Bispegata. Programmet deres hadde da fortalt dem at dette ville medføre at trafikken som i dag kommer ned Dyvekes vei og fortsetter ned Bispegata vil svinge opp St. Halvardsgate og spre seg inne i området avhengig av bestemmelsessted. Ingen kan vise til noe skriftlig vedtak på stenging av Bispegata og en realisering av et middelaldertorg har heller ikke kommet lenger enn til visjonsstadiet.», Kari Arnesen: «Thriller eller såpeopera»: Gamlebyposten nummer 4, 1999. Grete Horntvedt (Høyre) forklarte i bystyret i år 2000 at premissen om stenging av Bispegata var kjent: «Det er ... ingen tvil om at bystyret, byutviklingskomiteen og samferdsels- og miljøkomiteen ble opplyst om denne forutsetningen om stenging av Bispegata. Jeg oppfatter det slik at denne forutsetningen ble tatt med fordi det var bred enighet i det faglige miljøet om at det var en god og sannsynlig fremtidig situasjon for denne strekningen.» Hun refererte blant annet til et SVO-kartet fra desember 1997 der Bispegata mellom Oslo gate og St. Halvards gate (Bispegata langs Ruinparken) er ute av gatenettet. Dette ifølge protokoll fra bystyreforhandlinger 23. februar 2000.
  12. ^ Forenklet Galgebergforbindelse, kart ved Statens vegvesen region øst, 12. desember 1997.
  13. ^ Kristine Prestrud: En mulighetsstudie for en sammenhengende grønnstruktur i Gamlebyen, Oslo, masteroppgave UMB. Sammendrag: https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/188244
  14. ^ Bymiljøetaten 2012 (opptatert 31. mai 2013): Bispegata
  15. ^ Oslo bystyre vedtok 27. august 2003 reguleringsbestemmelsene for Bjørvika, Bispevika og Lohavn (S-4099). Her er Bispegata vest for Oslo gate regulert stengt for gjennomfartstrafikk. Stengselet er satt like vest for Bispegata x Oslo gate (midt på Oslo torg). Bakgrunnen for at stengselet er satt nedenfor Oslo gate, er at området for reguleringsplanen stopper ved Oslo gate. I dagens forslag er hele Bispegata kollektivtrasé, fra Kong Håkon 5.s gate i vest til St. Halvards gate i øst.
  16. ^ Plan- og bygningsetaten, saksinnsyn: Bispegata — planforslag reguleringsplan

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gjerland, Leif (14. januar 2017). «Oslo torg – Middelalderbyens hjerte». Aftenposten.