Tage Erlander
| Tage Erlander Tage Fritiof Erlander | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. juni 1901[1][2][3][4] Ransäters församling[2][3][5] | ||
| Død | 21. juni 1985[1][3][4][6] (84 år) S:t Görans församling[3][5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker |
||
| Akademisk grad | Bachelorgrad (1928) |
||
| Utdannet ved | Lunds universitet (1928–)[7], Tingvallagymnasiet |
||
| Ektefelle | Aina Erlander[3] |
||
| Barn | Sven Erlander |
||
| Parti | Sveriges socialdemokratiska arbetareparti[7] |
||
| Nasjonalitet | Sverige |
||
| Gravlagt | Ransäter Cemetery[8] |
||
| Medlem av | Lunds Matematiska Sällskap, Den yngre gubben |
||
| Utmerkelser | æresdoktor ved Göteborgs Universitet The KTH Great Prize (1979) | ||
| Sveriges statsminister | |||
| 1946–1969 | |||
| Forgjenger | Per Albin Hansson | ||
| Etterfølger | Olof Palme | ||
| Socialdemokraternas leder | |||
| 1946–1969 | |||
| Forgjenger | Per Albin Hansson | ||
| Etterfølger | Olof Palme | ||
| Signatur | |||
 | |||
Tage Fritiof Erlander (født 13. juni 1901, død 21. juni 1985) var en svensk politiker (S). Han var Sveriges statsminister i perioden 1946–1969, og derved den lengstsittende regjeringssjef i et demokratisk land.[9]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Tage Erlander tok studenteksamen i Karlstad i 1920, og ble deretter student ved Lunds universitet. Her møtte han også kvinnen som senere skulle bli hans kone, studenten Aina Andersson. Sammen fikk de barna Sven (1934-2021) og Bo (1937-2014).
Politisk liv[rediger | rediger kilde]
Som engasjert student fikk Erlander oppleve politiets brutalitet i møte med streikende arbeidere i 1923, og beskrev i sine memoarer dette som et avgjørende punkt for sin sympati for sosialdemokratiet. Han ble i 1928 medlem av Socialdemokraterna, og i 1932 ble han innvalgt i Den svenske riksdagens andrekammer.
I 1938 ble Erlander utnevnt til statssekretær i sosialdepartementet i Per Albin Hanssons regjering. Mot slutten av andre verdenskrig, i 1944, ble Erlander utnevnt som konsultativt statsråd i Hansson-regjeringen. Året etter ble han utnevnt til stillingen som ecklesiastikminister (kunnskapsminister).
Statsminister[rediger | rediger kilde]
Etter å ha innehatt vervet som statsminster i 10 år siden 1936, døde Per Albin Hansson uforventet i 1946. Erlander var på dette tidspunktet ikke veldig kjent i svensk politikk, men ble lansert som kandidat til ledervervet i Socialdemokraterna og dermed landets statsminister. Denne kampen vant han mot sosialminister Gustav Möller, og Erlander skulle bli sittende 23 år sammenhengede, til 1969.
Som statsminister bygde Erlander videre på forgjengeren Per Albin Hanssons politiske idè om det svenske folkhemmet. Dette var en ideologisk fortelling om et Sverige som skulle romme alle dets innbyggere og være et nasjonalt hjem. Sverige sto i en særstilling blant de landene i Europa etter andre verdenskrig, ettersom landets innbyggere, byer og industri ikke var berørt av krigens herjinger. Sverige gjennomgikk i tiårene etter krigen derfor en omfattende økonomisk utvikling og en betydelig vekst. Erlander ble kjent for å ha oppfunnet begrepet "de stigende forventningers misnøye", et begrep som i statsvitenskapen referer til folks økende forvetninger i tråd med økende levekår.
Som statsminister var Erlander opptatt av sosiale reformer og utvidelse av den svenske velferdsstaten. Erlander var også en sterk tilhenger av nordisk samarbeid, og ønsket i diskusjonene om etableringen av NATO, et nordisk forsvarssamarbeid.
De svenske sosialdemokratene gjorde meget gode valg under Erlanders ledelse, og ved hans siste valg som partileder oppnådde partiet rent flertall, med 50,1% av stemmene.[10] I 1969 varslet Erlander partiet at han ønsket å avgå som partileder og statsminister, og hans mangeårige rådgiver og samarbeidspartner Olof Palme ble hans etterfølger.
Etter statsministervervet[rediger | rediger kilde]
Som avgått statsminister levde Erlander et tilbaketrukket liv sammen med sin kone Aina. I årene 1972-1982 utga Erlander sine memoarer i seks bind. Paret bodde både i boligen som kalles Erlanderhuset i Stockholm, og i Erlandervillaen på det svenske sosialdemokratiske ungdomspartiet SSUs leirsted, Bommersvik.
Tage Erlander døde av hjertesvikt ved Huddinge sykehus den 21. juni 1985. Han ble 84 år.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- A. Alsterdal, Tage Erlander (1968)
- P. Meurling, Tage Erlander (1953)
- S.U. Palme, Vår längste statsminister: En bok om Tage Erlander (1963)
- O. Ruin, I välfärdsstatens tjänst: Tage Erlander 1946–1969 (1986)
- I. Öhman (utg.), Tage Erlander i närbilder (1986)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tage-Erlander, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00042530_00131», side(r) 126, besøkt 24. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABfMmw, besøkt 10. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001065, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sveriges dödbok, oppført som 19010613-0354 Erlander, Tage Fritiof, besøkt 24. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 19955[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, side(r) 82, oppført som Erlander i Lund senare Stockholm, Bromma o åter Stockholm, Tage F, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABfMmw, bind 1, besøkt 10. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ransäters kyrkogård», besøkt 11. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wilsford, David (1995). Political Leaders of Contemporary Western Europe: A Biographical Dictionary. s. 125.
- ^ «Sifjos väljerbarometer 1968-1978.». Arkivert fra originalen 4. desember 2011. Besøkt 09.09.2022.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Det var på den tiden Tage Erlander styrte landet – multimediapresentasjon om Tage Erlander (svensk)
| Forgjenger: Per Albin Hansson |
Partileder for Socialdemokraterna |
Etterfølger: Olof Palme |