Chaim Weizmann

Chaim Weizmann
Født		27. nov. 1874 Motal
Død		9. nov. 1952 (77 år) Rehovot
Beskjeftigelse		Kjemiker, politiker, pedagog, selvbiograf, universitetslærer
Akademisk grad		Doktor (1899–)
Utdannet ved		Pinsk Realschule, Technische Universität Darmstadt (1892–), Albert-Ludwigs-Universität, Technische Universität Berlin (1894–)
Ektefelle		Vera Weizmann (1906–)
Partner(e)		Sophia Getzowa (1898–)
Søsken		8 oppføringer Maria Weizmann, Gita Dunie-Weizman, Anna Weizmann, Moshe Weizmann, Minna Weizmann, Yechiel Weizmann, Chaya Weizmann-Lichtenstein, Shmuel Weizmann
Parti		General Zionists
Nasjonalitet		Israel, Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927)
Gravlagt		Rehovot
Medlem av		American Academy of Arts and Sciences, Manchester Literary and Philosophical Society
Utmerkelser		Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem (1947), honorary citizen of Jerusalem
Israels 1. president
1949–1952
Etterfølger		Yitzhak Ben-Zvi
4. president av World Zionist Organization
1921–1931
Forgjenger		Otto Warburg
Etterfølger		Nahum Sokolow
6. president av World Zionist Organization
1935–1946
Forgjenger		Nahum Sokolow
Etterfølger		Nahum Goldmann
Signatur
Chaim Weizmann på Commons

Chaim Azriel Weizmann (hebraisk: חיים ויצמן) (født 27. november 1874 i Motyli ved Pinsk (i dagens Belarus), død 9. november 1952 i Jerusalem) var en kjemiker, sionist og israelsk politiker. Han var Israels første president, og innehadde dette vervet fra 1949 til sin død.

Liv og virke

Sionist-lederen Chaim Weizmann (til venstre) og emiren Feisal I av Irak 1918. Weizmann, som ble Israels første president, bærer arabisk hodeplagg som tegn på vennskap.

Bakgrunn

Chaim Weizmann var sønn av en trehandler. Etter cheder og gymnasium studerte Weizmann fra 1892 kjemi ved Technische Hochschule i Darmstadt og fra 1894 ved universitetet i Berlin. I 1897 dro han til Freiburg im Üchtland i Sveits, han han tok doktorgraden i 1899, summa cum laude.

Karriere

Fra 1901 arbeidet han som dosent i biokjemi ved universitetet i Genève og fra 1904 som professor ved universitetet i Manchester.

I 1910 ble han britisk statsborger, og arbeidet som direktør for et militært laboratorium fra 1916 til 1919. Han utviklet en ny syntese for aceton, som var viktig for fremstillingen av sprengstoffet TNT, og tok noen patenter.

Under sitt studium ble han kjent med Theodor Herzls bok Der Judenstaat, og begynte å interessere seg for sionismen. Ved siden av hans karrière som kjemiker spilte det sionistiske engasjementet tidlig en viktig rolle i hans liv, og han arbeidet gjennom mange år for å vinne europeiske land for idéen om en jødisk stat.

Han ble president for den jødiske verdenskongressen i 1920, og beholdt dette vervet med et avbrudd mellom 1931 og 1935 til 1946. Da det britiske arbeiderpartiet kom til makten, og inntok en avvisende holdning til sionismen, ble det satt spørsmålstegn ved Weizmanns samarbeid med britene og han ble ikke gjenvalgt som president for verdenskongressen.

Etter annen verdenskrig gikk Weizmann først inn for en deling av Palestina i en jødisk og en arabisk del. 17. mai 1948 ble Weizmann president for det provisoriske statsrådet i Israel, og 16. februar ble han valgt til den nye statens første president. Han ble gjenvalgt i november 1951, men led av alvorlig hjertesykdom og døde året etter.

Kibbutzen Kfar HaNassi er oppkalt etter Weizmann.

Personlig forhold

Weizmann var gift med Vera Weizmann (1881–1968) fra 1906 til sin død i 1952. Paret hadde to sønner. Deres yngste sønn, Michael Weizmann, ble skutt ned og drept over Biscayabukten under Andre verdenskrig da han var pilot for britiske RAF.

Likudpolitikeren Ezer Weizman (1924–2005), som var israelsk president fra 1993 til 2000, var hans nevø.