Mauno Pekkala

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mauno Pekkala
MaunoPekkala.jpg
Født27. januar 1890
Sysmä
Død30. juni 1952 (62 år)
Helsingfors
Gravlagt Malmin hautausmaa
Søsken Eino Pekkala
Utdannet ved Helsingfors universitet
Beskjeftigelse Politiker
Parti Demokratiska Förbundet för Finlands Folk
Nasjonalitet Finland

Mauno Pekkala (født 27. januar 1890 i Sysmä, Finland, død 30. juni 1952 i Helsingfors) var en finsk politiker. Han var statsminister mellom 1946 og 1948.[1]

Pekkala representerte først Finlands sosialdemokratiske parti. Han var fra 1926 til 1927 landbruks- og skogbruksminister i Väinö Tanners regjering. Fra 1939 til 1942 var han finansminister i regjeringene til Risto Ryti og Johan Wilhelm Rangell.[2]

Under vinterkrigen og fortsettelseskrigen med Sovjetunionen var Pekkala innstilt på å slutte fred, særlig på grunn av de store tapene av menneskeliv Finland led.[2] I 1942 gikk han ut av regjeringen og ble etter hvert en del av det som ble kalt fredsopposisjonen. Han ble i april 1945 visestatsminister og forsvarsminister i Juho Kusti Paasikivis regjering.[2]

I 1944 ble Pekkala ekskludert fra det sosialdemokratiske partiet.[2] Han sluttet seg til det kommunistledete Demokratiska Förbundet för Finlands Folk (SKDL),[2] som var en allianse av kommunister, sosialister og sosialdemokrater. Pekkala tilhørte fra 1946 også Sosialistisk enhetsparti, et av partiene i SKDL.

Pekkala ble 26. mars 1946 statsminister i Finland. Paasikivi hadde da blitt president og Sovjetunionen blokkerte for Uhro Kekkonen i statsministerposten. Som statsminister forhandlet han om lettelser i fredsbetingelsene med Sovjetunionen og deltok i utarbeidelse av Avtalen om vennskap, samarbeid og bistand.[2] Pekkala satt som statsminister til 29. juli 1948. I 1950 stilte han til presidentvalg, men tapte.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Regeringarna i kronologisk ordning», Statsrådet.
  2. ^ a b c d e f g Hannu Soikkanen: «Pekkala, Mauno», i Biografiskt lexikon för Finland. 4 Republiken M–Ö, Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland, 2011, s. 1156–1160.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]