Carl Eldh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Carl Eldh
Carl Eldh 1935.jpg
Født10. mai 1873
Östhammar
Død26. januar 1954 (80 år)
Stockholm
Gravlagt Kyrkhults kyrka
Utdannet ved Académie Colarossi
Beskjeftigelse Billedhugger
Nasjonalitet Sverige
Utmerkelser Prins Eugen-medaljen (1945), professors tittel, Sergelpriset (1945)

Carl Eldh, født 10. mai 1873 i Filmen i Uppland, død 26. januar 1954 i Stockholm, var i det i første halvdel av 1900-tallet en av de mest ansette skulptører i Sverige.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Eldh med Brantingmonumentet 1942.
Carl Eldh (til venstre) i 1953 med marskalk Birger Ekeberg og kong Gustaf VI Adolf.

Carl Eldh ble født i et gruvarbeidersamfunn i Söderskogen i Film i Östhammar kommune, bare et par kilometer fra Dannemora gruver [1]. Han vokste opp i trange kår. Hans far var smed, og det påvirket absolutt sønnens karrierevalg. I en alder av 19 år begynte han sin utdannelse ved den Tekniske skole (kunstfag) i Stockholm.

Han var fra begynnelsen ornamentskulptør og arbeidet blant annet med restaureringen av domkirken i Uppsala i 1890-årene.[2]. I løpet av sine studieår i Paris, 1897-1904 arbeidet han blant annet som treskjærer. Målet var imidlertid å få en skulptørutdannelse i Paris, der skulptøren Auguste Rodin inspirerte ham sterkt. På verdensutstillingen i Paris (1889) representerte han Sverige med en skulptur, «Uskyld». Studier ved Académie Colarossi ga resultater, og i 1902 fikk han gullmedalje på Parissalongen for sine arbeider «Modersorg» og «Linnea». Hans tidlige arbeider er preget av en myk, nesten animert form, blant annet i den unge nakne figur, for eksempel «Ungdom» fra 1911.

Eldhs Wennerbergstatue på Djurgårdsbrunnsviken ble avduket 30. april 1916 av Prins Eugen og i nærvær av kronprinprsessen og Gunnar Wennerbergs slektninger og hans mesén, John og Ellen Josephson.[3]

Etterhvert utviklet Eldh en stil mot en kraftig realisme. Portrettbysten av kong Oscar II var den første i en lang linje av offentlig portretter av mange av hans tids kulturelle kjendiser. Her så vel som i monumentalverkene ser han mot en renere form, for eksempel skulpturer i hagen i Stockholms stadshus i 1923. «Forfatteren» (Strindberg), «Dikteren» (Gustaf Fröding) og «Maleren» (Josephson) er alle symbolske tolkninger av hans kunstnersyn. Større formlidelse er det i det Rodininspirerte Strindbergmonumentet i Tegnérparken i Stockholm fra 1916 (gips modell - hvor den fremtidige erkebiskop, Nathan Söderblom stod modell), der den store dikteren står på klippen som den forjettede titanen. Statuen ble støpt i bronse og kom på plass i Tegnérlunden først i 1942.

Kort tid etter at han kom tilbake fra Paris møtte han Elise Persson, og i 1907 fødte hun deres datter Brita. I 1921 flyttet han med sin kone og datter til California for å berede veien til det amerikanske markedet, men flyttet snart tilbake til Sverige. Etter hans død i 1954, spilte datteren en viktig rolle i etableringen av det fremtidige museum.

Carl Eldh var ved siden av Christian Eriksson og Carl Milles den mest ansatt billedhuggeren i Sverige i løpet av første halvdel av 1900-tallet. Han jobbet sammen med et bredt spekter av kjente svenske arkitekter som var glade for å hyre ham inn som en skulptør, blant andre Ivar Tengbom, Erik Lallerstedt og Ragnar Östberg. Sammen med Ragnar Östberg hadde Carl Eldh oppgave med å dekorere stadshusträdgården med skulpturer. Eldhs største og siste utførte arbeider er «Brantingmomumentet» i relieff på Norra Bantorget, Stockholm. Gips-modellen var ferdig i 1942, men bronsestatuen kom ikke på plass før i 1952.

Carl Eldh er vurdert som den svenske arbeiderbevegelsens fremste billedhugger. Carl Eldh døde 26. januar 1954 er gravlagt på kirkegården på Kyrkhults kirke Blekinge.

Bildegalleri (verker i utvalg)[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Carl Eldh Studio Museum
  • Brantingmonumentet

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Åsa Cavalli-Björkman, Petra Gröminger m.fl. Carl eldh studio museum, ISBN 91-631-7296-8
  • Karl Asplund , Carl Eldh, Stockholm 1943
  • Konstnärsförbundets årshäfte 1904

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Malla Jansson; "Söderskogen, en bevarad gruvdrängsby från 1700-talet" i "Dannemorabygden" (Dannemora hembygdsförenings årsskrift) 1989, sidan 45
  2. ^ Svensk uppslagsbok, Malmö 1931
  3. ^ Erik Lindorm, "Gustaf V och hans tid 1907-1918", 1979, sidan 417, ISBN 91-46-13376-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]