Carl Høegh (1901–1982)
| Carl Høegh | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1901 | ||
| Død | 1982 | ||
| Søsken | Leif Høegh | ||
Carl Johan Tybring Høegh Petersen (1901–1982), kjent som Carl Høegh, var en norsk ingeniør, skipsreder, forlegger og forfatter av filosofiske skrifter.
Høsten 1945 tok han doktorgraden ved Danmarks Tekniske Højskole i København, på en avhandling som hadde tittelen De faktorer som innvirker på cylinderslitasje i Diesel-motorer.[1]
[rediger | rediger kilde]
Brødrene Leif og Carl tok etternavnet Høegh i 1910. De hentet navnet fra farmorens slekt; Hervora Petersen født Høegh var søster av Ove Høegh og Ole Peter Riis Høegh.[2]
Skipsfart[rediger | rediger kilde]
Carl Høegh gikk i 1931 inn i sin bror Leifs rederi Leif Høegh & Co.
Rundt årsskiftet 1947/1948 trykket flere norske aviser en artikkel om at Leif Høegh & Co. hadde innført en velferdsordning på sine tankskip der studenter fikk jobb som velferdsledere med ansvar for å tilby undervisning til mannskapet; det var frivillig å benytte seg av tilbudet, som eksempelvis kunne omfatte engelsk- og spanskleksjoner. I artikkelen ble det opplyst at det var Carl Høegh som stod som ansvarlig for denne ordningen fra rederiets side.[3][4]
Verv[rediger | rediger kilde]
Fra mai 1945 til juli 1945 var han i egenskap av å være sjef for Norwegian Shipping Mission (Nortraship) den norske regjeringens representant i Tyskland; oppdraget hans gikk ut på å «spore opp en del av den norske handelsflåten som man savnet ved kapitulasjonen».[1]
I statsråd 22. mars 1946 ble Carl Høegh oppnevnt som en av seks rådgivere for Norges delegasjon til Folkeforbundets møte i april samme år; delegasjonsleder var odelstingspresident Carl Hambro. De oppnevnte rådgiverne skulle spesifikt gi råd i forbindelse med de alliertes arbeid med å fordele den tyske handelsflåten i forbindelse med erstatningsoppgjøret etter andre verdenskrig.[5]
I 1947 ble Carl Høegh oppnevnt i statsråd til medlem av styret for den norske marinens hovedverft i Horten; han ble også styrets nestleder.[6]
I 1948 satt han som medlem av Forskningsrådets gassturbinutvalg.[7]
Forlegger og forfatter[rediger | rediger kilde]
Sammen med Aasmund Brynildsen etablerte Carl Høegh i 1961 det lille kulturforlaget Servolibris. Det var Høegh som sørget for det økonomiske grunnlaget for forlagsdriften. Han ga selv ut flere filosofiske skrifter på Servolibris.
Familie[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av konsul Nils Vogt Petersen (1852–1926) og Elise Christine Vogt Petersen født Olsen (1864–?).[8] Han hadde tre søstre[8] i tillegg til broren Leif Høegh (1896–1974), som etablerte rederiet Leif Høegh & Co. i 1927.
I 1934 ble Carl Høegh styremedlem i broren Leifs rederi; Carl Høegh var da bosatt på Berger gård på Hvalstad i Asker.[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Norsk ingeniør tar doktorgraden i Kjøbenhavn». Sarpsborg Arbeiderblad. 27. oktober 1945.
- ^ Thowsen, Atle (27. januar 2023). «Leif Høegh». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 9. mars 2024. «Høegh var nest yngst i en søskenflokk på fem. Han het opprinnelig Leif Petersen, men 1910 tok han og broren etternavnet Høegh etter farmorens slekt. Han vokste opp i et velsituert middelklassehjem på Frogner i Kristiania; faren var en betrodd medarbeider i trelastfirmaet Westye Egeberg & Co.»
- ^ «Før var det skipperen som underviste - nå er det dekksgutten. | Skipsreder Leif Høegh har i lengere tid hatt studenter som velferdsledere ombord i sine skip.». Haugesunds Dagblad. 29. desember 1947.
- ^ «Før var det skipperen som underviste - nå er det dekksgutten. | Skipsreder Leif Høegh har i lengere tid hatt studenter som velferdsledere ombord i sine skip.». Grimstad Adressetidende. 10. januar 1948. «Aftenposten besøkte forleden et av skipsreder Leif Høeghs tankskip, "Pan Europe", og her var det dekksgutten i egenskap av en student som underviste, ikke akkurat skipperen, men 35 av mannskapet ikke minst i engelsk og spansk. (---) Og nå er den ved rederiet, representert ved dr. Carl Høegh, forlengst satt ut i livet. Allerede siden i vår har 5 studenter vært i virksomhet på 5 av rederiets tankskip som velferdsledere med å lede undervisningen av mannskapet i de ledige timer. (---) Ombord i "Pan Europe" underviste velferdslederen mannskapet i språk, 2. stuert underviste i navigasjon og båtsmannen i sjømannsarbeid. Dessuten deltok også en av maskinistene i undervisningen. | Men man har ikke bare hatt undervsining ombord. Det har vært spørretimer, underholdningsaftener, og iland har mannskapet takket være utstyr som rederiet har stilt til disposisjon, hatt mange drabelige fotballdyster.»
- ^ «Fra statsråd». Bergens Arbeiderblad. 23. mars 1946.
- ^ «Marinens hovedverft, styre oppnevnt i går». Drammens Tidende (Drammen: 1845-1960). 15. november 1947.
- ^ «Stipendier - Gassturbiner». Arbeiderbladet. Oslo. 13. november 1948.
- ^ a b «Dødsannonse: Nils Vogt Petersen». Aftenposten. 27. oktober 1927.
- ^ «Til Handelsregisteret er anmeldt:». Asker og Bærums Budstikke. 6. april 1934.