Åmot kirke (Nordre Land)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Åmot kirke
OmrådeNordre Land
BispedømmeHamar bispedømme
Byggeår1823
Arkitektur
ArkitektAbraham Pihl
TeknikkLaftet tømmer
ByggematerialeTre
TårnOver midtskipet
Kirkerommet
AlterPrekestolalter
Plasserca 700[1]
Beliggenhet
Kart
Åmot kirke
60°59′48″N 10°02′48″Ø
Åmot kirke (Nordre Land) på Commons

Åmot kirke er en åttekantet trekirke fra 1823 i Torpa sogn i Nord-Torpa i Nordre Land kommune i Innlandet. Kirken står ovenfor neset mellom elvene Livasselva og Dokka.

Kirken er særpreget og har to gallerihøyder, og sitteplass til totalt 700 mennesker (Rasmussen oppgir 800[2]). Prekestolen er plassert over alterpartiet (prekestolalter). Rasmussen oppgir Abraham Phil som arkitekt.[2] Kirken ligner på Gamle Hunn kirke (1821-1881) på Gjøvik. Ifølge Alm ble Gamle Hunn kirke, Jevnaker kirke (1834) og Åmot kirke (1823) bygget etter mønster av Vang kirke ved Hamar. Byggmester Svend Aspaas fra Røros laget trolig modellen som ble sendt i en sekk til Torpa da Åmot kirke skulle bygges. Alm antar at samme modell ble brukt for Hunn og Jevnaker.[3] Ifølge Kolsrud var det Pihl selv som laget modellen. Åmot kirke ligner på gamle Hunn kirke ved at begge begge har en liten stubbe av et tårn midt på taket, mens kirkene på Jevnaker og Vang er like ved at de har et stort firkantet tårn i vestenden. Hunn kirke skal ha vært noe mindre enn Åmot kirke. Prekestolalteret var også likt utformet ifølge Kolsrud, med oppgang til prekestolen via en trapp fra sakristiet. I Åmot kirke kunne døren til prekestolen åpnes og lukkes med en spesiell mekanisme ved alteret.[4]

Orgelet er bygget i 1979 av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk, Snertingdal. Det har 18 stemmer fordelt på to manualer og pedal.

I tårnet henger to klokker fra 1821 og 1823. De er støpt av Skiøberg. Olsen Nauen Klokkestøperi monterte automatisk ringeanlegg i 1996.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (no) «Åmot kirke (Nordre Land)». Kirkesøk. Den norske kirke. 
  2. ^ a b Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. ISBN 82-7527-022-7.
  3. ^ Alm, Jens M. (1982). Vest-Oppland og Valdres. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205131937. 
  4. ^ Kolsrud, Oluf (1915). Tapte kulturværdier : Christianssunds kyrkja ; Frei-Kyrkja ved Christianssund ; Hunns-Kyrkja i Vardal. Oslo?. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]