Syndefallet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hugo van der Goess «Syndefallet» fra 1470 viser Adam og Eva i Edens hage og slangen ved Kunnskapens tre, forestillinger hentet fra skapelsesberetningen i Det gamle testamentet i Bibelen. Legg merke til at slangen har kvinneansikt og fortsatt fire lemmer før Gud etter syndefallet, da slangen lurer Eva til å friste Adam til å spise av frukten fra det forbudet treet, dømmer den til å krype på bakken. Adam og Eva straffes med et hardt liv utenfor paradiset og deres etterkommere med nedarvet synd, skyld og død.

Syndefallet er et mytologisk og moralsk begrep som benyttes innenfor kristen tro om de første menneskene Adam og Evas fall fra en tilstand av uskyldig lydighet under Gud til skyldig ulydighet. Det henspiller på en fortelling i skapelsesberetningen i Det gamle testamentet og Den hebraiske Bibelen der Gud straffer Adam og Eva og fordriver dem ut av Edens hage etter menneskenes første synd; Eva frister Adam til å spise frukt fra det forbudte Kunnskapens tre (1 Mos 3).[1] Ved Adams fristelse og fall ble det dermed slutt på den ideelle urtilstanden, og synd som overindividuell makt (såkalt arvesynd), skyld og død kom inn i verden (Rom 5, 12–19).[2][3]

Myten forstås på ulike måter innenfor de abrahamittiske religionene jødedommen, kristendommen og islam. I den tidlige teologien ble fortellingen tolket som en historisk begivenhet.[3] Nyere teologi betrakter beretningen som et symbolsk uttrykk for at menneskeheten reint erfaringsmessig er en fallen slekt, og at hvert menneske blir født inn i en syndig sammenheng.[3] Fortellingen omtales også i Al-A'raf i Koranen.[4]

Syndefallet må ikke forveksles med fortellingen om syndefloden, storflommen som Gud sendte for å utslette alt levende på jorda bortsett fra Noa, familien hans og dyra og fuglene som han tok med seg i arken (1 Mos 6–8).[5]

Fortellingen[rediger | rediger kilde]

Bruddet[rediger | rediger kilde]

«Gud jager Adam og Eva ut av Edens hage». Gud straffer Adam og Evas ulydighet med å utvise dem fra paradiset og innføre arvesynd, skyld og død for alle mennesker siden.
«Syndefallet og utdrivelsen av Edens hage», freskomaleri av Michelangelo til taket i det sixtinske kapell i Roma, malt ca. 1509.

I andre kapittel i Første Mosebok (på latin kalt Genesis, «begynnelsen») beskrives det hvordan Herren Gud skapte det første mennesket av jord fra marken og blåste liv i det gjennom neseborene.[6] Mot øst, i hagen Eden, ble menneskene plassert av Gud for å dyrke marken. I hagen vokste alle slags trær, slike som var behagelig å se på og som var gode å spise fra. Midt i hagen vokste Livets tre og treet som gir kunnskap om godt og ondt, det vil si Kunnskapens tre.

Til menneskene sa Gud at det fikk spise av alle trær i hagen, unntatt det ene treet som gir kunnskap om godt og ondt. Den dagen mennesket spiser av dette skulle det dø.

Ormen som var det listigste dyret som Gud hadde skapt, lurte kvinnemennesket til å smake på frukten fra Kunnskapens tre og sa: «Du kommer ikke til å dø. Gud vet at den dagen du spiser av frukten blir dine øyne åpnet og du blir som guder med kunnskap om godt og ondt.»

Kvinnen tok av frukten og spiste og ga til mannen som var sammen med henne, og han spiste også. Da Gud senere kom til hagen sprang Adam og Eva og skjulte seg for de var nakne. Gud forsto da at de hadde fått denne kunnskapen av å ha spist av frukten fra Kunnskapens tre. Mannen Adam skyldte på kvinnen Eva som skyldte på Ormen.

Straffen[rediger | rediger kilde]

Konsekvensene av denne ulydigheten, det såkalte syndefallet, ble en straff fra Gud. Kvinnen og alle hennes etterkommere av hunkjønn ble straffet med at hun skulle føde i smerter, hun skulle begjære sin mann og han skulle herske over henne.

Mannen og alle menn siden ble straffet gjennom at marken ble forbannet for hans skyld. Han skulle for all tid hente sin næring fra denne, slite og svette for å skaffe sitt brød. Ormen ble straffet ved å bli utstøtt fra buskapen og tvinges til å krype på sin buk og spise jord, og Gud vekte fiendeskap mellom kvinnen og ormen.

For å forhindre menneskene fra å spise av frukten fra Livets tre og dermed leve for alltid, forviste Gud menneskene fra Hagen Eden. For å vokte vegen til Livets tre øst for Eden satte Gud ut kjeruber og «et flammende sverd».

Tolkning[rediger | rediger kilde]

Syndefallet var et vanlig motiv på døpefat, som dette brukt i Fet i Akershus. Adam og Eva står ved Kunnskapens tre og spiser av eplet som fører til utdrivelsen fra paradis. Slangen, som villedet dem, slynger seg rundt treet. Drueklasene langs kanten kan være et symbol på gjenoppstandelse og har dermed den motsatte betydningen av eplet.

Ormen forledet Eva til å spise fra Kunnskapens tre og gir også en av fruktene til Adam. Dermed bryter menneskene seg mot guden Jahves forbud om å spise fra dette treet og de straffes for sin ulydighet.

Med syndefallet forklarer Bibelen syndens og dødens inntredelse. Det har også fått stå som forklaring på hvorfor islam og jødedommen opprinnelig hadde en mer liberal innstilling til vitenskap og kunnskap i alminnelighet. Fortellingen har paralleller i de myter om et opprinnelig brudd på et tabu som finnes i mange kulturer og som forklarer menneskenes bestemte situasjon i verden.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Arvesynd, teologiske betegnelse for en syndig tendens, en mangel på gudsfrykt og en nedarvet skyld som ethvert menneske fødes med

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:The Fall – bilder, video eller lyd