Lunde kirke (Nordre Land)

Lunde kirke
Område		Nordre Land
Bispedømme		Hamar bispedømme
Byggeår		1769
Arkitektur
Teknikk		Laftet tømmer
Byggemateriale		Tre
Tårn		Over Krysset
Kirkerommet
Plasser		257
Beliggenhet
Lunde kirke 60°55′55″N 10°02′31″Ø
Lunde kirke (Nordre Land) på Commons

Lunde kirke er en korskirke fra 1769 i Nordre Land kommune i Innlandet fylke. Kirken ligger nærmere bestemt på Vest-Torpa. Bygget er i tre og har 257 sitteplasser.

Historie

Ulensaker kirke

På Vest-Torpa har det vært kirke siden før svartedauden. Ulensaker kirke på Vest-Torpa nevnes i skriv både fra 1337 og 1480. Den skal ha ligget nær husene på gården Nedre-Ulsaker. Da den med tiden forfalt ble Kinn kirke på Aust-Torpa felleskirke for hele Torpa. Noe som medførte en lang og strevsom kirkevei (opptil 2 mil) for Vest-Torpingene, særlig vinterstid da det var vanskelig å ta seg frem i snøen.

Ny-Gaal kirke

Omkring 1630 ble en gavekirke oppført på Gaarder, Vest-Torpa. «Ny-Gaal kirke» (Ny-Gård) var en langaktig firkantet tømmerbygning på 14 x 7 meter og det var folket selv som betalte. På 1760-tallet var denne kirken blitt så forfallen at den ble foreslått nedlagt, sånn at Vest-Torpingene igjen måtte legge ut på den lange kirkeveien til Kinn kirke. Men befolkningen satte seg i mot dette, og det ble besluttet å bygge ny kirke et annet sted, fordi jordsmonnet ved Gaarder var etter sigende for dårlig til å utvide kirkegården. Og dette stemmer med utgravinger gjennomført av Gunnar Bratrud og en valgfaggruppe med 9. klassinger fra Dokka ungdomsskole.

Lunde kirke

På tomt gitt av Stener Gudbrandsen Lunde og med tømmer fra Vest-Torp åsen – der gårdene hadde sameie – ble Lunde kirke oppført som korskirke i laftet tømmer og med lavt tårn i stedet for tårn med spir. Man har antatt at byggmesteren kom fra Koldsrud på Østsinni, Dokka. Men eneste skriftlige kilde i så måte, boka "Lundeslekten fra Torpen" fra 1938, benevner Hovel Koldsrud som den, som har stått for innredningen av Lunde kirke. I boka "Lunde kirke 250 år" blir det påvist de svært mange laftetekniske likheter i detaljer, med kirker i Gudbrandsdal, Vestre Gausdal kirke og Kvikne kirke (Nord-Fron), særlig. I tillegg til gamle Kvam kirke (Nord-Fron) fra 1776 som ble skutt i brann krigsvåren 1940. Denne hadde, i likhet med Lunde kirke valm-tak, hvilket var svært sjeldent denne tiden. Utskjæringer i korbuene i kirkebyggene: Lunde, gamle Kvam, Kvikne og Vestre Gausdal er til dels identiske, og alt taler for at de er utført av samme byggmester. Gardbrukerparet på Lunde, som var Gudbrandsdøler, hadde nok kjennskap til den kjente kirkebyggeren Peder Jehansen Korpberget fra Kvikne, som bygde gamle Kvam kirke, Kvikne kirke og Vestre Gausdal kirke. Så alle disse indisiene peker på han som byggmesteren for Lunde kirke.

Lunde kirke er for øvrig Norges eldste lafta korskirke som har valmtak. Den nest eldste er Hol kirke, Leknes i Lofoten, bygd 1806.

Lunde kirke hadde som alle gamle kirker en kvinne- og en mannsside, og gårdene hadde sine faste benker hvorav de fire første benkene sett fra koret var reservert gårdene Felde, Lunde, Gaarder og Ruud. Dørene inn til benkene ble fjernet da kirken ble restaurert på 1950-tallet.

Kirken ble innviet 23. august 1769 av sokneprest og prost Niels Dorph, som forøvrig hadde vært sterkt i mot byggingen av ny kirke da "Ny-Gaal" kirke på Gaarder forfalt. Niels Dorph var makelig anlagt og så helst at det kun var en eneste kirke i sognet, nemlig hovedkirken Kinn.

En del av inventaret fra «Ny-Gaal» kirke ble overført til Lunde. En gammel stol, en sølvkalk fra 1686, døpefat, to lysestaker og tre malerier kan nevnes. Alteret og prekestolen ble malt av maleren Peder Aadnes.

Vedlikehold og politikk

Lunde kirke var som tidligere «Ny-Gaal» (Garder kirke), en gavekirke som ble oppført og vedlikeholdt av befolkningen. Utpå 1800-tallet var hovedkirken Kinn kirke blitt så gammel og forfallen at det i 1816 ble holdt et møte hvor man foreslo å bygge den nye hovedkirken ved Aamodt i Nord-Torpa. I den forbindelse ble det foreslått å legge ned Lunde kirke, da bøndene på Vest-Torpa ikke lenger kunne skaffe til veie midler til å vedlikeholde den. Som kompensasjon krevde bøndene på Vest-Torpa en gudstjeneste om sommeren og en om vinteren så lenge kirken holdt. Selv om bøndene rundt Kinn kirke var i mot flyttingen av hovedkirken, ble den nye hovedkirken Aamodt bygget i Nord-Torpa og sto ferdig i 1823.

Lunde kirke holdt seg forbausende godt de nærmeste tiårene, og etter gudstjenesten 22. mars 1846 ble det avholdt et møte på gården Lunde, hvor de fleste gårdbrukerne deltok. På den tiden soknet 693 mennesker til Lunde kirke (1/3 av Torpas befolkning) og bøndene ble enige om å gjenoppta vedlikeholdet av kirken, samt søke om flere gudstjenester. 24. mai 1848 fikk de ved kongelig resolusjon innvilget seks gudstjenester i året.

Inntil kommunen i 1872 tok over kirkebyggene, var tømmerveggene tjærebredd, men ikke panelt utvendig. I de påfølgende år ble det utført omfattende vedlikeholdsarbeid. I 1874 fikk kirken fikk også sitt første orgel. Taket av trespon ble i 1897 skiftet ut med dagens skifertak. Sommeren 1954 fikk Lunde kirke sitt eget menighetsråd.

Litteratur

• Grønland, Tormod (1994). Lunde kirke 225 år (PDF). Nordre Land: Lunde menighetsråd. 
• Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 588. ISBN 82-7527-022-7. 
• Bokkomiteen i Lunde menighetsråd (2019). Lunde kirke 250 år. Nordre Land: Lunde menighetsråd. ISBN 978-82-303-4112-4. 
• Ugelstad, Janike Sverdrup (2007). Thi han blev en kunstmaler. Peder Aadnes og hans billedverden. Oslo: Novus forlag. s. 103-107. ISBN 978-82-7099-466-3. 

Eksterne lenker

• Nordre Land kommune Arkivert 14. desember 2013 hos Wayback Machine.
• (no) «Lunde kirke (Nordre Land)». Kirkesøk. Den norske kirke. 
• (no) «Lunde kirke (Nordre Land)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.