Ahmed Ben Bella

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ahmed Ben Bella
Benbella.jpg
Født 25. desember 1918
Frankrike Maghnia, Tlemcen, Fransk Algerie
Død 11. april 2012 (93 år)
Algerie Alger
Yrke Politiker
Parti Front de libération nationale
Statsborger i Algirsk
Religion Sunnimuslimsk
Utmerkelse Croix de guerre 1939–1945, Leninordenen, Helt av Sovjetunionen, Al-Gaddafi internasjonale menneskettighetspris

Ben Bella (til høyre) like etter at han ble arrestert av den franske hæren

Mohamed Ahmed Ben/Ibn Bella (født 25. desember 1918, død 11. april 2012 i Alger[1]) var en algirsk politiker. Han var landets president i perioden 19631965. Han arbeidet på 1990-tallet politisk aktivt med gjeldsproblematikken i den tredje verden og uttalte seg i den forbindelse kritisk overfor vestlige ledere. Han gjennomgikk flere fengselsopphold, husarrest og eksil.

Tjeneste i Den franske hæren[rediger | rediger kilde]

På 1930- og 1940-tallet tjenestegjorde han i den franske hæren. Han var også en habil fotballspiller og spilte på det franske laget Olympique de Marseille i perioden 1939-40.[2]

For sin innsats under slaget om Monte Cassino ble han tildelt Médaille militaire av Charles de Gaulle.[3] Han avslo å bli utnevnt til offiser etter å ha blitt kjent med de harde straffetiltakene franskmennene hadde iverksatt etter et musimsk opprør i den lille algirske byen Setif i mai 1945.

Før uavhengigheten[rediger | rediger kilde]

Han var medgrunnlegger og leder av den algirske selvstendighetsbevegelsen FLN, som kjempet mot det franske koloniherredømmet. I 1956 ble han anholdt av franskmennene og satt fengslet frem til 1962, da han deltok i forhandlingene omkring avslutningen av frigjøringskrigen.

Etter Algeries uavhengighet[rediger | rediger kilde]

I 1963 ble han valgt til det selvstendige Algeries første president, men allerede i 1965 ble han avsatt gjennom et statskupp. Han ble fjernet av Houari Boumédiène og ble satt i husarrest i 15 år. President Chadli Bendjedid satte ham fri i 1980. Han reiste da til Paris og bosatte seg seinere i Sveits. I 1990 fikk han lov å komme tilbake til Algerie hvor han gjenopptok sin politiske virksomhet.

Politisk aktivitet i de senere år[rediger | rediger kilde]

Han var på 1990-tallet engasjert for å få fjernet sanksjonene mot Irak og i 1996 var han på besøk i London sammen med den tidligere utenriksministeren i Nicaragua, presten Miguel D'Escoto. De satt på den tiden sammen med Labour-politikeren Tony Benn i en internasjonal komité som vurderte virkningene av sanksjoner. Deres mest presserende oppgave var å få fjernet sanksjonene mot Irak. Han uttalte i den forbindelse at: «Jeg nekter å snakke engelsk fordi det er amerikanernes språk. De har kapret FN og står bak sanksjonspolitikken som har drept 500 000 mennesker i Irak». Bella uttrykte også på 1990-tallet bitterhet overfor det han omtalte som «Vestens maktpolitikere». Videre omtalte han Vestens politikere, særlig amerikanerne, som mordere og hevdet på 1990-tallet at de var klar over at deres politikk medvirket sterkt til at flere millioner mennesker dør av sult og sultsykdommer. I den forbindelse uttalte han: «Den skyldes gjeldspolitikken og sanksjoner mot land USA misliker: Irak, Libya, Cuba og Nord-Korea».[4] Han rettet krass kritikk mot lederne for Verdensbanken og Pengefondet (IMF). Bakgrunnen var at Algerie i 1994 ble tvunget til å reforhandle utenlandsgjelda, og akseptere IMF og Verdensbankens økonomiske hestekurer. Landet var tidligere foregangsland i den tredje verden, men på 1980-tallet begynte levestandarden å synke drastisk. Hestekuren fra IMF forverret situasjonen ytterligere.[5]

I 2002 ble han valgt til president for den nystiftede organisasjonen International Campaign Against Aggression on Iraq. Organisasjonen hadde som formål å forhindre USAs planlagte angrep på Irak.[6]

Bella er for mange arabere den største frigjøringshelten.[7] Han regnes av mange arabere som en av de siste opprinnelige arabiske nasjonalistene.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Ben Bella ble i 2004 utnevnt til den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Décès de Ahmed Ben Bella, premier président de l'Algérie», Le Monde, 11. april 2012.
  2. ^ «Fiche de Ahmed Ben Bella». Om Passion. Besøkt 18. januar 2009. 
  3. ^ Robert Merle: Ahmed Ben Bella, Edició de Materials, 1965
  4. ^ «Tilbake på barrikadene». Dagbladet. 23. januar 1996. Besøkt 18. januar 2009. «Ben Bella (79) vil stoppe Irak-blokade» 
  5. ^ «Den tapte freden». Dagbladet. 4. juli 2002. Besøkt 18. januar 2009. 
  6. ^ «Report from Cairo on the International Campaign against U.S. Aggression on Iraq». globalresearch. 23. desember 2002. Besøkt 18. januar 2009. 
  7. ^ «Tilbake på barrikadene». Dagbladet. 23. januar 1996. Besøkt 18. januar 2009. «Ben Bella er for mange arabere den største frigjøringshelten»