Axel Stang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Axel Stang
Axel Stang.jpg
Født 21. februar 1904
Kristiania
Død 11. oktober 1974 (70 år)
Parti Nasjonal Samling (NS)
Nasjonalitet Norge
Norges arbeids- og idrettsminister
1940–1945
Regjering Terbovens kommissariske statsråder,
Quislings NS-regjering

Axel Heiberg Stang (født 21. februar 1904 i Kristiania, død 11. oktober 1974 i Rømskog) var en norsk politiker og statsråd for Nasjonal Samling (NS).[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Vidkun Quisling og de fleste av ministrene i hans andre regjering.
Første rekke fra venstre: Quisling, Hagelin, Kjeld Stub Irgens, Ragnar Skancke og Tormod Hustad.
Bakre rekke fra venstre: Sverre Riisnæs, Jonas Lie, Axel Stang, Johan Andreas Lippestad og Eivind Blehr.
Carl Frølich Hanssen, general i Nasjonal Samlings Arbeidstjeneste (AT), Vidkun Quisling, fører i Nasjonal samling (NS), Axel Stang, minister for arbeidstjeneste og idrett, og Herbert Bormann, sjef for den tyske arbeidstjenesten Reichsarbeitsdienst (RAD) i Norge.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter oppvekst på Rømskog tok Axel Stang examen artium ved Frogner skole i 1922, og drev sammen med broren Thomas Stang en rekke eiendommer inn i 1930-årene.

Nasjonal Samling, Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Axel Stang ble medlem av Nasjonal Samling fra starten i 1933. Han ble 5. februar 1939 medlem av partiets råd,[2] og ble en av Josef Terbovens kommissariske statsråder 25. september 1940, som leder av departementet for arbeidstjeneste og idrett frem til 1. februar 1942. Da fortsatte han som statsråd i samme departement under Vidkun Quislings andre regjering frem til krigens slutt. I tillegg var han leder for NS Ungdomsfylking, med tittelen «ungdomsfører».

Som regjeringsmedlem tjenestegjorde Stang, i likhet med Jonas Lie og Sverre Riisnæs, på Østfronten under andre verdenskrig. Der deltok han i seks til syv uker sommeren 1941 i SS-Kampfgruppe «Nord» ved Salla-fronten under den finske fortsettelseskrigen. Han ble tildelt Jernkorset av 2. klasse.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Han ble under landssvikoppgjøret etter krigen dømt til livsvarig tvangsarbeid i 1946. Da ankesaken var oppe for Høyesterett, voterte et mindretall på tre dommere, blant disse hans firmenning Emil Stang, for dødsstraff. Han fikk også et erstatningskrav på 2 millioner kroner.

Stang slapp ut av fengsel i 1956 og flyttet med familien til Rømskog.

Familie[rediger | rediger kilde]

Axel Stang hadde i 1942 giftet seg med Helene Forseth Fretheim (1917–2008), datter av NS-minister Thorstein Fretheim.

Axel Stang tilhørte Heiberg-slekten, som dattersønn av Axel Heiberg (1848–1932), brorsønn av Jørgen Breder Stang (1874–1950), bror til Thomas Stang (1897–1982), svoger til Wenche Foss (1917–2011) og onkel til Fabian Stang (1955–).[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artikkel i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ Nasjonal Samling – Møteprotokoll 1934-1945. Riksarkivet, Oslo 2011. S. 62
  3. ^ Barka, Line (5. november 2011). «Jens Stoltenberg og Fabian Stang hetses for nazi-slektskap». tv2.no. Besøkt 5. mars 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]