Axel Stang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Axel Stang
Axel Stang.jpg
Født21. februar 1904
Kristiania
Død11. november 1974 (70 år)
Far Ole A. Stang
Søsken Thomas Stang
Beskjeftigelse Politiker
Parti Nasjonal Samling (19331945*)
Nasjonalitet Norge
Norges arbeids- og idrettsminister
1940–1945
RegjeringTerbovens kommissariske statsråder,
Quislings NS-regjering

Axel Heiberg Stang (født 21. februar 1904 i Kristiania, død 11. oktober 1974 i Rømskog) var en norsk politiker og statsråd for Nasjonal Samling (NS).[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Vidkun Quisling og de fleste av ministrene i hans andre regjering.
Første rekke fra venstre: Quisling, Hagelin, Kjeld Stub Irgens, Ragnar Skancke og Tormod Hustad.
Bakre rekke fra venstre: Sverre Riisnæs, Jonas Lie, Axel Stang, Johan Andreas Lippestad og Eivind Blehr.
Carl Frølich Hanssen, general i Nasjonal Samlings Arbeidstjeneste (AT), Vidkun Quisling, fører i Nasjonal samling (NS), Axel Stang, minister for arbeidstjeneste og idrett, og Herbert Bormann, sjef for den tyske arbeidstjenesten Reichsarbeitsdienst (RAD) i Norge.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter oppvekst på Rømskog tok Stang examen artium ved Frogner skole i Oslo og drev sammen med broren Thomas Stang en rekke eiendommer i 1930-årene.

Nasjonal Samling, andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Stang ble medlem av Nasjonal Samling fra starten i 1933. Han ble 5. februar 1939 medlem av partiets råd,[2] og ble en av Josef Terbovens kommissariske statsråder 25. september 1940, som leder av departementet for arbeidstjeneste og idrett frem til 1. februar 1942. Da fortsatte han som statsråd i samme departement under Vidkun Quislings andre regjering frem til krigens slutt. I tillegg var han leder for NS Ungdomsfylking, med tittelen «ungdomsfører».

Som regjeringsmedlem tjenestegjorde Stang, i likhet med Jonas Lie og Sverre Riisnæs, på Østfronten under andre verdenskrig. Der deltok han i seks til syv uker sommeren 1941 i SS-Kampfgruppe «Nord» ved Salla-fronten under den finske fortsettelseskrigen. Han ble tildelt Jernkorset av 2. klasse.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Stang ble under landssvikoppgjøret etter krigen dømt til livsvarig tvangsarbeid i 1946. Da ankesaken var oppe for Høyesterett, voterte et mindretall på tre dommere, blant disse hans firmenning Emil Stang, for dødsstraff. Han fikk også et erstatningskrav på to millioner kroner.

Stang slapp ut av fengsel i 1956 og flyttet med familien til Rømskog.

Familie[rediger | rediger kilde]

Axel Stang giftet seg i 1942 med Helene Forseth Fretheim (1917–2008), datter av NS-minister Thorstein Fretheim.[3]

Stang tilhørte Heiberg-slekten, som dattersønn av Axel Heiberg (1848–1932), brorsønn av Jørgen Breder Stang (1874–1950), bror til Thomas Stang (1897–1982), svoger til Wenche Foss (1917–2011) og onkel til Fabian Stang (1955–).[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artikkel i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ Nasjonal Samling – Møteprotokoll 1934-1945. Riksarkivet, Oslo 2011. S. 62
  3. ^ Stang, Thomas og Stang, Ulrich (1959). Den fredrikshaldske slekt Stang. Med opplysninger om dens kognatiske descendens (3 utg.). Oslo: I kommisjon hos Aschehoug. s. 190–195. 
  4. ^ Barka, Line (5. november 2011). «Jens Stoltenberg og Fabian Stang hetses for nazi-slektskap». tv2.no. Besøkt 5. mars 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]