Nasjonal Arbeidsinnsats

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
NS-lederen Vidkun Quisling gir autografen til en ung kvinne i den frivillige arbeidstjenesten for kvinner 1943.

Nasjonal Arbeidsinnsats var et tiltak under andre verdenskrig i Norge som ble opprettet ved «Loven om Den nasjonale arbeidsinnsats» av 22. februar 1943. Loven åpnet for innføring av full planøkonomi i landet, og ga adgang til tvangsutskrivning av «all arbeidskraft som ikke er fullt utnyttet eller som brukes til arbeid som ikke er nødvendig». Hensikten var å få full bedre utnyttelse innenfor primærnæringene, men ettervert ble det tatt ut arbeidskraft til den tyske krigsmakt i Norge, spesielt innen bygg og anlegg.

Loven ble pålagt etter tysk initiativ, og Vidkun Quisling, leder i Nasjonal Samling (NS) ogdaværende regjeringssjef, fikk garantier for at mannskapene ikke skulle brukes utenfor Norge. Hjemmefrontens ledelse fryktet at dette likevel kunne skje, bygget på et notat av justisminister Sverre Riisnæs. Der hadde han rablet ned sine private tanker om hvordan NS kunne skaffe soldater til Østfronten ved å bevæpne de tre årskullene fra 1921, 1922 og 1923 som var tenkt mobilisert til Nasjonal Arbeidsinnsats.

I mars 1944 sendte Hjemmefrontens ledelse ut en parole om boikott av den Nasjonale Arbeidsinnsatsen, og satte i verk en rekke aksjoner. Det ble også sendt ut paroler mot NS Arbeidstjeneste. Denne «sabotasjen» mot sistnevnte var lite vellykket, ettersom ca. 70 % av de innkalte møtte, da motstanden var på sitt mest effektive sommeren 1944. Til sammenlikning møtte 85 % av de innkalte til sesjon i 2007. Sabotasjen mot den Nasjonale Arbeidsinnsatsen var derimot vellykket, og prosjektet falt i fisk. De mest kjente aksjonene var trolig da Oslogjengen sprengte en av hullkortmaskinene som skulle brukes ved utskrivning, og da de stjal 75 000 rasjoneringskort.

Henrettelsen av politimann og NS-medlem Gunnar Eilifsen fant sted fordi han ikke ville arrestere to jenter som var beordret til Nasjonal Arbeidsinnsats, og som nektet dette.


Litteratur[rediger | rediger kilde]

Gunnar D. Hatlehol: «Tvangsstyringen av arbeidslivet under hakekorset 1940–1945. Diktat og kollaborasjon» i Arbeiderhistorie. Årbok for arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 2018, Universitetsforlaget (2018) ISSN 0801-7778

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]