Militære grader i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Militære grader er et system for ranginndeling av uniformert militært personell.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Før enhetsbefal ble innført i Norge omkring 1930 (av ideologiske grunner[trenger referanse]) hadde man i Norge et system som ligner på det man har i nesten alle andre land med to separate karriereveier:

  • Underoffiser, som blir i det meste av karrieren som lagfører og nestkommanderende troppsbefal, og dermed er de som fører soldatene; og
  • Offiser, som er akademisk utdannet, og som starter karrieren med noen år som troppssjef for å få praktisk erfaring, men som har fokus rettet mot kommando og stabsarbeid på høyere nivåer.

I Norge var det allikevel en forskjell; underoffiserer måtte ha utdannelse i form av underoffisersskolen som var omtrent den eneste gratisutdannelsen i Norge. Dette var svært viktig for utdanning i bygde-Norge, og det er f.eks. påpekt at de fleste ordførere i årene etter at kommunene ble innført var underoffiserer som stort sett ble rekruttert fra det litt øvre bondesjiktet. I Norge var underoffisersgradene (etter 1800): korporal(først og fremst preget av vernepliktige), sersjant, furér, kommandersersjant og fanejunker. Alle kommandersersjanter med mer enn 5 års tjeneste i stillingen fikk forfremmelse til en junkergrad. Titlene var: fanejunker i infanteriet og øvrige våpenarter/avdelinger, stykkjunker i artilleriet, standardjunker i kavaleriet, og stabsfanejunker i generalstaben eller som rådgiver til generalitet. Junkergradene var i stor grad sett som honnorærgrader.

Da Hærordningen av 1927 ble innført forsvant gradene furér, kommandersersjant og fanejunker, mens korporal og sersjant ble beholdt. I praksis ble da underoffiserskorpset avviklet før innføringen av enhetsbefalsystemet ble gjeldende fra 1930.

Gradene oversersjant og stabssersjant (og tilsvarende i luftforsvar og sjøforsvar) ble innført etter 2. verdenskrig da erfaringene fra krigen viste at det var nødvendig med erfarne underoffiserer som ble værende på forholdsvis lavt kommandonivå. Gradene opphørte 1. juli 1975 og befalet fikk henholdsvis offisersgradene fenrik og løytnant.

Fra 1975 og frem til 1. januar 2016 hadde Forsvaret en befalsordning, og derigjennom gradssystem for befal, som var besluttet av Stortinget igjennom St.prp. nr. 56 (1996-97) og St.prp. nr. 42 (2003-2004). Den norske befalsordningen var unik i den vestlige tradisjonen siden den savnet et underoffiserskorps, men fra 1. januar 2016 innførte Norge en ny ordning for militært personell, og gjeninnførte da et underoffiserskorps.[1]

Ordning for militært personell (militærordningen)[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel: Militærordningen

Stortinget vedtok 12. juni 2015 enstemmig den nye ordningen for militært personell, Militærordningen.[2] Fra 2016 har Forsvaret to karrierestiger for sine militært ansatte. Det blir én offisersøyle for personell med krigsskoleutdanning eller akademisk utdannelse og kvalifiseringskurs. I tillegg kom​mer en spesialistsøyle for personell med befalsutdanning og/eller viktig akademisk kompetanse eller realkompetanse.[3]

Militærordning er en felles ordning for alt militært personell, bestående av fire elementer: tilsettings-, disponerings-, avansements- og utdanningsordning. 1. januar 2016 ble tilsettingsordningen implementert, hvor alle som i dag har en offisersgrad vil bli innplassert i OF-søylen, mens dagens sersjanter/kvartermestere og vervede (grenaderer/matroser), vil bli innplassert i OR-søylen. Deretter vil det starte et arbeid med konvertering mellom karrieresøylene basert på den enkeltes kompetanse og Forsvarets behov, noe som i all hovedsak innebærer konvertering fra OF til OR.[4]

Andre grader (OR) 1-9[rediger | rediger kilde]

Grenaderer og konstabler har i den nye ordningen fire grader (OR-2 til OR-4), i motsetning til to tidligere. De som er inne til førstegangstjeneste vil ikke lengre benytte visekorporal, men vil få gradene menig/flysoldat og ledende menig/ledende flysoldat.[5]

De første sersjantmajorene, flaggmesterene, kommandersersjantene og orlogsmesterene i Forsvaret har blitt utnevnt.[6][7][8] Deres rolle som de første av OR-9 og OR-8 grad, blir å rådgi og bistå ledelsen under innføringen av den nye ordningen, sikre etablering av en sunn kultur innad i korpset og i sin respektive forsvarsgren. Samt å motvirke at ordningen kan skape et klasseskille mellom underoffisers- og offiserskorpsene, men istedet bidra til å skape en gjensidig tillit og respekt i hele organisasjonen.[6]

Under vies en tabell med gjeldende grader for OR 1 til 9.[9][3] Det er ikke kjent hvordan distinksjonen for befalselever, elever på utskrevet befalskurs og UB-korporaler vil bli i den nye ordningen. Det antas at dagens distinksjoner videreføres.

Vernepliktige Grenader (Hær/Luft) / Konstabel (Sjø) Befal
OR1 OR2 OR3 OR4 OR5 OR6 OR7 OR8 OR9
Hæren
OR1 NOR - Menig Hær GAMMEL.png
OR1 NOR - Ledende menig Hær.png
OR2 NOR - Visekorporal Hær.png
OR3 NOR - Visekorporal 1. klasse Hær.png
OR4 NOR - Korporal Hær NY.png
OR4 NOR - Korporal 1. klasse Hær.png
OR5 NOR - Sersjant Hær NY.png
OR5 NOR - Seniorsersjant Hær NY.png
OR6 NOR - Oversersjant Hær.png
OR7 NOR - Stabssersjant Hær.png
OR8 NOR - Kommandersersjant Hær.png
OR9 NOR - Sersjantmajor Hær.png
Menig Ledende menig Visekorporal Visekorporal klasse 1 Korporal Korporal klasse 1 Sersjant Sersjant klasse 1 Oversersjant Stabssersjant Kommandersersjant Sersjantmajor
Luftforsvaret
OR1 NOR - Flysoldat.png
OR2 NOR - Vingsoldat Luft.png
OR3 NOR - Ledende vingsoldat Luft.png
OR4 NOR - Korporal Luft NY.png
OR4 NOR - Vingkorporal Luft.png
OR5 NOR - Sersjant Luft NY.png
OR6 NOR - Vingsersjant.png
OR7 NOR - Stabssersjant Luft.png
OR8 NOR - Kommandersersjant Luft.png
OR9 NOR - Sersjantmajor Luft.png
Flysoldat Ledende flysoldat Vingsoldat Ledende vingsoldat Korporal Vingkorporal Sersjant Sersjant klasse 1 Vingsersjant Stabssersjant Kommandersersjant Sersjantmajor
Sjøforsvaret
OR1 NOR - Menig Sjø GAMMEL.png
OR2 NOR - Ledende Menig.png
OR2 NOR - Visekonstabel NY.png
OR3 NOR - Ledende visekonstabel NY.png
OR4 NOR - Konstabel.png
OR4 NOR - Seniorkonstabel NY.png
OR5 NOR - Kvartermester.png
OR6 NOR - Skvadronmester.png
OR7 NOR - Flotiljemester.png
OR8 NOR - Orlogsmester.png
OR9 NOR - Flaggmester.png
Menig Ledende menig Visekonstabel Ledende visekonstabel Konstabel Seniorkonstabel Kvartermester Senior Kvartermester Skvadronmester Flotiljemester Orlogsmester Flaggmester

Offiserer (OF) 1-9[rediger | rediger kilde]

Offiser
OF1 OF2 OF3 OF4 OF5 OF6 OF7 OF8 OF9
Hæren
Fenrik.png
Fenrik
Løytnant.png
Løytnant
Kaptein.png
Kaptein/Rittmester
Distinksjoner Major.png
Major
Oberstløytnant.png
Oberstløytnant
Distinksjoner Oberst.png
Oberst
Brigader.png
Brigader
Distinksjoner Generalmajor.png
Generalmajor
Generalløytnant.png
Generalløytnant
General distinksjon.png
General
Luftforsvaret
OF1 NOR - Fenrik Luft.png
Fenrik
OF1 NOR - Løytnant Luft.png
Løytnant
OF2 NOR - Kaptein Luft.png
Kaptein
OF3 NOR - Major Luft.png
Major
OF4 NOR - Oberstløytnant Luft.png
Oberstløytnant
OF5 NOR - Oberst Luft.png
Oberst
OF6 - Brigader Luft.png
Brigader
OF7 NOR - Generalmajor Luft.png
Generalmajor
OF8 NOR - Generalløytnant Luft.png
Generalløytnant
OF9 NOR - General Luft.png
General
Sjøforsvaret
Fenrik distinksjon sjø.jpg
Fenrik
Løytnant sjø.png
Løytnant
Kapteinløytnant.png
Kapteinløytnant
Orlogskaptein.png
Orlogskaptein
Kommandørkaptein.png
Kommandørkaptein
Kommandør.png
Kommandør
Flaggkommandør.png
Flaggkommandør
Kontreadmiral.png
Kontreadmiral
Viseadmiral.png
Viseadmiral
Distinksjon Admiral.png
Admiral

Tidligere norske militære grader[rediger | rediger kilde]

De ulike underoffisertitlene er litt forvirrende da de også må sees i sammenheng med de forskjellige hærordninger og de ulike våpenarter.

  • Hærordningen av 1889
  • Hærordningen av 1909
  • Hærordningen av 1911 Gjenopprettet Hærens regimentstruktur med tre dragonregimenter, tre artilleriregimeter og territorielle infanteriregimenter i hele landet (også i de tre nordligste fylkene). Hvert regiment bestod av to linjebataljoner og én landvernsbataljon. I henhold til ordningen skulle Hæren administrativt deles inn i seks distriktskommandoer (D.K.), og mobilisere til sammen til seks kombinerte infanteribrigader. Fra 1916 ble brigadene utvidet til seks divisjoner underlagt vært respektive distrikt, med to feltbrigader hver.
  • Hærordningen av 1927 Avviklet underoffiserskorpset og underoffiserskolene, siste opptaksår var 1927 og avslutningskullet ble uteksaminert i 1931. Konseptet om "enhetsbefal" ble innført. Graden sekondløytnant ble erstattet av fenrik. Divisjonene skulle fra 1933 kun sette opp én kombinert feltbrigade.
  • Hærordningen av 1977 Søkte å rendyrke "enhetsbefalsordningen" ved avvikling av de siste over-, stabs- og kommandersersjantsgradene, samt flaggkvartermester i Sjøforsvaret. Innførte gradene oberst I og II for å samsvare bedre med øvrig NATO-standard. Oberst I og II ble i 1997 erstattet av henholdsvis brigader og oberst.

Tidligere norske militære grader før 1930[rediger | rediger kilde]

Tidligere norske militære grader mellom 1930 og 1977[rediger | rediger kilde]

Krigsskole:

Hæren:

Sjøforsvaret:

Luftforsvaret:

Tidligere norske militære grader mellom 1977 og 2016[rediger | rediger kilde]

  • Oberst I (OF-6)
  • Oberst II (OF-5)
  • Grenader/visekorporal
  • Grenader/korporal
  • Grenader/vingsoldat

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Forsvaret innfører ny personellordning» (norsk). Regjeringen. 12. juni 2015. Besøkt 10. januar 2016. 
  2. ^ «Ordningen for militært tilsatte og endringer i forsvarspersonelloven m.m. (militærordningen)». Prop. 111 LS (2014–2015). Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) (norsk). Regjeringen. Besøkt 9. januar 2016. 
  3. ^ a b «Her er de nye gradene» (norsk). Forsvaret. 11. desember 2015. Besøkt 9. januar 2016. 
  4. ^ «Slik blir Militærordningen» (norsk). Befalets Fellesorganisasjon. 23. juni 2015. Besøkt 9. januar 2016. 
  5. ^ «Grenaderer i spesialistordningen» (norsk). Facebook. 11. september 2015. Besøkt 9. januar 2016. 
  6. ^ a b «Offiserer i den nye personellordningen» (norsk). Forsvaret. 30. juni 2015. Besøkt 9. januar 2016. 
  7. ^ «En ny og sterk ryggrad» (norsk). Forsvaret. Besøkt 9. januar 2016. 
  8. ^ «Bygger opp spesialistkorpset» (norsk). Forsvaret. 7. januar 2016. Besøkt 9. januar 2016. 
  9. ^ «Generalinspektøren i Hærens foredrag om ny militærordning» (norsk). Youtube. 29. juni 2015. Besøkt 9. januar 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]