Militære grader i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Militære grader er et system for ranginndeling av uniformert militært personell.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Før enhetsbefal ble innført i Norge omkring 1930 (av ideologiske grunner: Omtrent ingen andre land har fulgt Norge der) hadde man i Norge et system som ligner på det man har i nesten alle andre land med to separate karriereveier:

  • Underoffiser, som blir i det meste av karrieren som lagfører og nestkommanderende troppsbefal, og dermed er de som fører soldatene; og
  • Offiser, som er akademisk utdannet, og som starter karrieren med noen år som troppssjef for å få praktisk erfaring, men som har fokus rettet mot kommando og stabsarbeid på høyere nivåer.

I Norge var det allikevel en forskjell; underoffiserer måtte ha utdannelse i form av underoffisersskolen som var omtrent den eneste gratisutdannelsen i Norge. Dette var svært viktig for utdanning i bygde-Norge, og det er f.eks. påpekt at de fleste ordførere i årene etter at kommunene ble innført var underoffiserer som stort sett ble rekruttert fra det litt øvre bondesjiktet. I Norge var underoffisersgradene (etter 1800): korporal(først og fremst preget av vernepliktige), sersjant, furér, kommandersersjant og fanejunker. Alle kommandersersjanter med mer enn 5 års tjeneste i stillingen fikk forfremmelse til en junkergrad. Tittlene var: fanejunker i infanteriet og øvrige våpenarter/avdelinger, stykkjunker i artilleriet, standardjunker i kavaleriet, og stabsfanejunker i generalstaben eller som rådgiver til generalitet. Junkergradene var i stor grad sett som honnorærgrader.

Da Hærordningen av 1927 ble innført forsvant gradene furér, kommandersersjant og fanejunker, mens korporal og sersjant ble beholdt. I praksis ble da underoffiserskorpset avviklet før innføringen av enhetsbefalsystemet ble gjeldende fra 1930.

Gradene oversersjant og stabssersjant (og tilsvarende i luftforsvar og sjøforsvar) ble innført etter 2. verdenskrig da erfaringene fra krigen viste at det var nødvendig med erfarne underoffiserer som ble værende på forholdsvis lavt kommandonivå. Gradene oversersjant og stabssersjant opphørte 1. juli 1975 og befalet fikk henholdsvis offisersgradene fenrik og løytnant.

Dagens befalsordning, og derigjennom gradssystem for befal, er besluttet av Stortinget igjennom St.prp. nr. 56 (1996-97) og St.prp. nr. 42 (2003-2004). Den norske versjonen er idag unik i den vestlige tradisjonen siden den savner et underoffiserskorps, men fra 1. januar 2016 innfører Norge en ny ordning for militært personell, og gjeninnfører da et underoffiserskorps [1].

Nåværende norske militære distinksjoner[rediger | rediger kilde]

Forsvaret bruker NATO-systemet med OF1–9 (Officers) og OR1-9 (Other Ranks)[2]. Vernepliktige under førstegangstjeneste er på OR1- og OR2-nivå. Grenaderer (konstabler i Sjøforsvaret) er vervede yrkessoldater på OR2- og OR4-nivå. "Befal" er personell med formell befalsutdannelse, og starter som sersjant OR5. Offisersgradene er inndelt i kompanioffiserer (fenrik til kaptein), stabsoffiserer (major til brigader), foruten generaliteter. Fenrik het tidligere sekondløytnant, mens løytnant tidligere ble kalt premierløytnant. Tittelen brigader er uten tradisjon i det norske gradsystemet, og ble innført til erstatning for oberst I, som ble innført da Norge manglet en grad tilsvarende OF6 i NATO-systemet.

Vervede[rediger | rediger kilde]

Personell som har signert kontrakt med Forsvaret etter fullført førstegangstjeneste kalles vervede. Vervede kan være inne til daglig tjeneste eller de kan stå på beredskap. En vervet som er ansatt i daglig tjeneste i Luftforsvaret eller Hæren kalles «grenader», og «konstabel» i sjøforsvaret. De er personell uten militær lederutdanning som får en kontrakt på 3 år i Forsvaret, denne kontrakten kan utvides med nye 3 år og i spesielle tilfeller ytterligere 3 år, alt i alt 9 år. Vervede må ikke forveksles med befal eller offiserer som må ha gjennomgått befalskole, evt også krigsskolen. Soldater som tar læretid og fagbrev har også graden «konstabel» eller «grenader».

Grenaderer[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen grenaderer ble opprinnelig brukt om soldater som var spesielt trent for å kaste granater med brennende lunte mot fiendens stillinger. Navnet har i lang tid blitt brukt om vervet personell. For å tilkjennegi dette personellets status ble det i 2010 innført et eget grenadertegn bestående av en granat med brennende lunte, plassert over to korslagte Grenadersabel Modell 1753 (bredde 35 mm, høyde 26 mm). Sammen med grenadertegn og distinksjoner bæres alltid årsstriper. Grenaderer i luftforsvaret bærer en bunt med laurbær i tillegg til graden, istedenfor korslagte sabler og en brennende granat.

Dagens gradssystem[rediger | rediger kilde]

OF1 OF1 OF2 OF3 OF4 OF5 OF6 OF7 OF8 OF9
Hæren
Fenrik.png
Fenrik
Løytnant.png
Løytnant
Kaptein.png
Kaptein
Distinksjoner Major.png
Major
Oberstløytnant.png
Oberstløytnant
Distinksjoner Oberst.png
Oberst
Brigader.png
Brigader
Distinksjoner Generalmajor.png
Generalmajor
Generalløytnant.png
Generalløytnant
General distinksjon.png
General
Luftforsvaret
OF1 NOR - Fenrik Luft.png
Fenrik
OF1 NOR - Løytnant Luft.png
Løytnant
OF2 NOR - Kaptein Luft.png
Kaptein
OF3 NOR - Major Luft.png
Major
OF4 NOR - Oberstløytnant Luft.png
Oberstløytnant
OF5 NOR - Oberst Luft.png
Oberst
OF6 - Brigader Luft.png
Brigader
OF7 NOR - Generalmajor Luft.png
Generalmajor
OF8 NOR - Generalløytnant Luft.png
Generalløytnant
OF9 NOR - General Luft.png
General
Sjøforsvaret
Fenrik distinksjon sjø.jpg
Fenrik
Løytnant sjø.png
Løytnant
Kapteinløytnant.png
Kapteinløytnant
Orlogskaptein.png
Orlogskaptein
Kommandørkaptein.png
Kommandørkaptein
Kommandør.png
Kommandør
Flaggkommandør.png
Flaggkommandør
Kontreadmiral.png
Kontreadmiral
Viseadmiral.png
Viseadmiral
Distinksjon Admiral.png
Admiral
OR1

Vernepliktige

OR2

Vernepliktige

OR2

Vervet personell

OR3 OR4

Vervet personell

OR5

Befal

Hæren
OR1 NOR - Menig Hær GAMMEL.png
Menig
OR2 NOR - Visekorporal Hær GAMMEL.png
Visekorporal
OR2 NOR - Grenader-Visekorporal Hær GAMMEL.png
Grenader/visekorporal
Ingen tilsvarende grad
OR4 NOR - Grenader-Korporal Hær GAMMEL.png
Grenader/Korporal
OR5 NOR - Sersjant Hær GAMMEL.png
Sersjant
Luftforsvaret
OR1 NOR - Vingsoldat GAMMEL.png
Flysoldat
OR2 NOR - Vingsoldat GAMMEL.png
Vingsoldat
OR2 NOR - Grenader-vingsoldat GAMMEL.png
Grenader/vingsoldat
Ingen tilsvarende grad
OR4 NOR - Grenader-Korporal Luft GAMMEL.png
Grenader/Korporal
OR5 NOR - Sersjant Luf GAMMEL.png
Sersjant
Sjøforsvaret
OR1 NOR - Menig Sjø GAMMEL.png
Menig
OR2 NOR - Visekonstabel.png
Visekonstabel
OR2 NOR - Gast-Visekonstabel NY.png
Gast/Visekonstabel
Ingen tilsvarende grad
OR4 NOR - Gast-Konstabel.png
Konstabel
OR5 NOR - Kvartermester.png
Kvartermester

Ny ordning for militært personell (militærordningen) fra 1. januar 2016[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel: Militærordningen

Stortinget vedtok 12. juni 2015 enstemmig den nye ordningen for militært personell, Militærordningen. Fra 1. januar 2016 får Forsvaret to gradssystemer; OR (Underoffiserer/"andre") og OF (offiserer).

Militærordning er en felles ordning for alt militært personell, bestående av fire elementer; tilsettings-, disponerings-, avansements- og utdanningsordning. 1. januar 2016 implementeres tilsettingsordningen, hvor alle som i dag har en offisersgrad vil bli innplassert i OF-søylen, mens dagens sersjanter/kvartermestere og vervede (grenaderer/matroser), vil bli innplassert i OR-søylen. Deretter vil det starte et arbeid med konvertering mellom karrieresøylene basert på den enkeltes kompetanse og Forsvarets behov, noe som i all hovedsak innebærer konvertering fra OF til OR[3].

Andre grader (OR) 1-9[rediger | rediger kilde]

Lite er ennå kjent om hvordan det nye OR-systemet vil se ut. Hærens grader og distinksjoner har blitt offentliggjort av Generalinspektøren for Hæren (GIH) og Hærens nye Sersjantmajor[4], men lite er ennå kjent om hvordan gradene og distinksjonene vil se ut i Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Med unntak for Hæren er det som vises i oversikten under per idag basert på ubekreftet informasjon, spekulasjoner og rykter. Mindre forandring kan alikevel forekomme også for Hærens del. Sjøforsvaret prøvde ut nye grader og distinksjoner som et pilotprosjekt i april 2015 i forbindelse med storøvelsen Joint Warrior[5]. Tilbakemeldingene fra pilotprosjektet viste at det var ønske om å bruke vinkler i stedet for striper, slik at det er rimelig å anta at Sjøforsvarets distinksjoner vil se ut omtrent som vist under, diskusjoner om navn er heller ikke avgjort.

Det er sagt av Hærens nye sersjantmajor at Luftforsvaret og Heimevernet ønsker et system tlsvarende Hærens(Sjøheimevernet søker å følge Sjøforsvaret), mens Sjøforsvaret ikke har fastlagt sine distinksjoners endelige navn, profil og funksjon[4].

Foreløpig er det kjent at oberstløytnant Rune Wenneberg blir første sersjantmajor i Hæren, han er dermed også den første som blir innstilt til den nye OR-9 graden. Videre er det gjort kjent at major Øystein Mjelle og oberstløytnant John Arild Reiersølmoen blir henholdsvis Heimevernets og Luftforsvarets første OR-9er, også de vil få graden sersjantmajor. Orlogskaptein Kristian Talleraas blir utnevnt til Sjøforsvarets første OR-9 grad, foreløpig med tittelen flaggmester. Også Cyberforsvaret skal få en egen OR-9 stilling[6].

Under innføringsfasen begynner ordningen som en prosjektordning, og de som nå går inn i stillingene, får prosjektstillinger. Deres rolle som de første av OR-9 grad, blir å rådgi og bistå ledelsen under innføringen av den nye ordningen, sikre etablering av en sunn kultur innad i korpset og i sin respektive forsvarsgren. Samt å motvirke at ordningen kan skape et klasseskille mellom underoffisers- og offiserskorpsene, men istedet bidra til å skape en gjensidig tillit og respekt i hele organisasjonen[7].

Førstegangs-

tjeneste

Korporal (Hær/Luft) / Konstabel (Sjø) Befal
OR1 OR2 OR3 OR4 OR5 OR6 OR7 OR8 OR9
Hæren
OR1 NOR - Menig Hær GAMMEL.png
Menig
Ledende menig
OR2 NOR - Visekorporal Hær.png
Visekorporal
OR3 NOR - Seniorvisekorporal Hær.png
Seniorvisekorporal
OR4 NOR - Korporal Hær NY.png
Korporal
OR4 NOR - Seniorkorporal Hær.png
Seniorkorporal
Sersjant
Sersjant
OR6 NOR - Oversersjant Hær.png
Oversersjant
OR7 NOR - Stabssersjant Hær.png
Stabssersjant
OR8 NOR - Kommandersersjant Hær.png
Kommandersersjant
Sersjantmajor
Sersjantmajor
Luftforsvaret
OR1 NOR - Vingsoldat GAMMEL.png
Flysoldat

Vingsoldat

OR2 NOR - Visekorporal Luft NY.png
Visekorporal
OR3 NOR - Seniorvisekorporal Luft NY.png
Seniorvisekorporal
OR4 NOR - Korporal Luft NY.png
Korporal
OR4 NOR - Seniorkorporal Luft NY.png
Seniorkorporal
OR5 NOR - Sersjant Luft NY.png
Sersjant
OR6 NOR - Vingsersjant.png
Vingsersjant
OR7 NOR - Stabssersjant Luft.png
Stabssersjant
OR8 NOR - Kommandersersjant Luft.png
Kommandersersjant
OR9 NOR - Sersjantmajor Luft.png
Sersjantmajor
Sjøforsvaret
OR1 NOR - Menig Sjø GAMMEL.png
Menig
OR2 NOR - Visekonstabel.png
Ledende menig
OR2 NOR - Gast-Visekonstabel NY.png
Visekonstabel
OR3 NOR - Seniorvisekonstabel NY.png
Seniorvisekonstabel
OR4 NOR - Gast-Konstabel.png
Konstabel
OR4 NOR - Seniorkonstabel NY.png
Seniorkonstabel
OR5 NOR - Kvartermester.png
Kvartermester
OR6 NOR - Skvadronmester.png
Skvadronmester
OR7 NOR - Flotiljemester.png
Flotiljemester
OR8 NOR - Orlogsmester.png
Orlogsmester
OR9 NOR - Flaggmester.png
Flaggmester

Spesielle grader[rediger | rediger kilde]

Det er ikke kjent hvordan distinksjonen for befalselever, elever på utskrevet befalskurs og UB-korporaler vil bli i den nye ordningen. Det antas at dagens distinksjoner videreføres.

Det er foreløpig uavklart hvordan situasjonen rundt OR-1 graden med menige i førstegangstjeneste og reservister blir, med tanke på eventuelt opprykk ved ansiennitet og kompetansenivå etter kvalifikasjoner som tjenestelengde, erklæring av utdannende avdelings stridsdyktighet, gjennomførte kurs og den enkelte soldats rolle og oppgaver, ettersom graden "vernepliktig visekorporal" (OR-2) bortfaller. Det er diskutert om en delt OR-1 grad med en "Menig" og "Menig 1. klasse" eller "Ledende menig" dels inspirert av både svensk og amerikansk modell skal innføres.

Det er utformet en mulig "seniorsersjant" grad, mellom sersjant og oversersjant. Graden er ikke tenkt å inngå i den normale rangstrukturen, men ment som et ekstra OR-5 trinn forbeholdt sersjanter av høy ansiennitet og erfaring, samt erfarne instruktørsersjanter ved utdanningsinstitusjoner som en form for honorærgrad. Distinksjonen er utformet som en normal sersjantsgrads tre vinkler med en krone over. Det er derimot usikkert om graden vil bli tatt i bruk[4].

Offiserer (OF) 1-9[rediger | rediger kilde]

Gradene for offiserer vil være likt dagens system.

OF1 OF2 OF3 OF4 OF5 OF6 OF7 OF8 OF9
Hæren
Fenrik.png
Fenrik
Løytnant.png
Løytnant
Kaptein.png
Kaptein
Distinksjoner Major.png
Major
Oberstløytnant.png
Oberstløytnant
Distinksjoner Oberst.png
Oberst
Brigader.png
Brigader
Distinksjoner Generalmajor.png
Generalmajor
Generalløytnant.png
Generalløytnant
General distinksjon.png
General
Luftforsvaret
OF1 NOR - Fenrik Luft.png
Fenrik
OF1 NOR - Løytnant Luft.png
Løytnant
OF2 NOR - Kaptein Luft.png
Kaptein
OF3 NOR - Major Luft.png
Major
OF4 NOR - Oberstløytnant Luft.png
Oberstløytnant
OF5 NOR - Oberst Luft.png
Oberst
OF6 - Brigader Luft.png
Brigader
OF7 NOR - Generalmajor Luft.png
Generalmajor
OF8 NOR - Generalløytnant Luft.png
Generalløytnant
OF9 NOR - General Luft.png
General
Sjøforsvaret
Fenrik distinksjon sjø.jpg
Fenrik
Løytnant sjø.png
Løytnant
Kapteinløytnant.png
Kapteinløytnant
Orlogskaptein.png
Orlogskaptein
Kommandørkaptein.png
Kommandørkaptein
Kommandør.png
Kommandør
Flaggkommandør.png
Flaggkommandør
Kontreadmiral.png
Kontreadmiral
Viseadmiral.png
Viseadmiral
Distinksjon Admiral.png
Admiral

Tidligere norske militære grader[rediger | rediger kilde]

De ulike underoffisertitlene er litt forvirrende da de også må sees i sammenheng med de forskjellige hærordninger og de ulike våpenarter.

  • Hærordningen av 1889
  • Hærordningen av 1909
  • Hærordningen av 1911 Gjenopprettet Hærens regimentstruktur med tre dragonregimenter, tre artilleriregimeter og territorielle infanteriregimenter i hele landet (også i de tre nordligste fylkene). Hvert regiment bestod av to linjebataljoner og én landvernsbataljon. I henhold til ordningen skulle Hæren mobilisere til sammen til seks kombinerte infanteribrigader, fra 1916 ble brigadene utvidet til seks divisjoner med to feltbrigader hver.
  • Hærordningen av 1927 Avviklet underoffiserskorpset og underoffiserskolene, siste opptaksår var 1927 og avsluttningskullet ble uteksaminert i 1931. Konseptet om "Enhetsbefal" ble innført. Graden sekondløytnant ble erstattet av fenrik. Divisjonene skulle fra 1933 kun sette opp én kombinert feltbrigade.
  • Hærordningen av 1977 Søkte å rendyrke "enhetsbefalsordningen" ved avvikling av de siste over-, stabs- og kommandersersjantsgradene, samt flaggkvartermester i Sjøforsvaret. Innførte gradene oberst I og II for å samsvare bedre med øvrig NATO-standard. Oberst I og II ble i 1997 erstattet av henholdsvis brigader og oberst.

Tidligere norske militære grader før 1930[rediger | rediger kilde]

Tidligere norske militære grader mellom 1930 og 1977[rediger | rediger kilde]

Krigsskole:

Hæren:

Sjøforsvaret:

Luftforsvaret:

Tidligere norske militære grader mellom 1977 og 2016[rediger | rediger kilde]

  • Oberst I (OF-6)
  • Oberst II (OF-5)
  • Grenader/visekorporal
  • Grenader/korporal
  • Grenader/vingsoldat

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/forsvaret-innforer-ny-personellordning/id2416765/
  2. ^ STANAG 2116 LO (EDITION 6) - NATO CODES FOR GRADES OF MILITARY PERSONNEL
  3. ^ http://www.bfo.no/index.php/bfo/sak/slik_blir_militaerordningen
  4. ^ a b c https://www.youtube.com/watch?v=1-3jwF4zOaA
  5. ^ Forsvarets Forum 2015/3, s. 83.
  6. ^ https://forsvaret.no/aktuelt/offiserer-i-den-nye-personellordningen
  7. ^ https://forsvaret.no/aktuelt/offiserer-i-den-nye-personellordningen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]