Militære grader i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Militære grader er et system for ranginndeling av uniformert militært personell.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Før enhetsbefal ble innført i Norge omkring 1930 (av ideologiske grunner[trenger referanse]) hadde man i Norge et system som ligner på det man har i nesten alle andre land med to separate karriereveier:

  • Underoffiser, som blir i det meste av karrieren som lagfører og nestkommanderende troppsbefal, og dermed er de som fører soldatene; og
  • Offiser, som er akademisk utdannet, og som starter karrieren med noen år som troppssjef for å få praktisk erfaring, men som har fokus rettet mot kommando og stabsarbeid på høyere nivåer.

I Norge var det allikevel en forskjell; underoffiserer måtte ha utdannelse i form av underoffisersskolen som var omtrent den eneste gratisutdannelsen i Norge. Dette var svært viktig for utdanning i bygde-Norge. Det er for eksempel blitt påpekt at de fleste ordførere i perioden etter at formannskapslovene ble innført i 1837 var underoffiserer, som stort sett ble rekruttert fra det litt øvre bondesjiktet. I Norge var underoffisersgradene (etter 1800): korporal (først og fremst vernepliktige), sersjant, furér, kommandérsersjant og fanejunker. Alle kommandérsersjanter med mer enn 5 års tjeneste i stillingen fikk forfremmelse til en junkergrad. Titlene var: fanejunker i infanteriet og øvrige våpenarter/avdelinger, stykkjunker i artilleriet, standardjunker i kavaleriet, og stabsfanejunker i generalstaben, eller som rådgiver til generalitet. Junkergradene var i stor grad sett som honorærgrader.

Da Hærordningen av 1927 ble innført forsvant gradene furér, kommandersersjant og fanejunker, mens korporal og sersjant ble beholdt. I praksis ble da underoffiserskorpset avviklet før innføringen av enhetsbefalsystemet ble gjeldende fra 1930.

Gradene oversersjant og stabssersjant (og tilsvarende i luftforsvar og sjøforsvar) ble innført etter 2. verdenskrig da erfaringene fra krigen viste at det var nødvendig med erfarne underoffiserer som ble værende på forholdsvis lavt kommandonivå. Gradene opphørte 1. juli 1975 og befalet fikk henholdsvis offisersgradene fenrik og løytnant.

Fra 1975 og frem til 1. januar 2016 hadde Forsvaret en befalsordning, og derigjennom gradssystem for befal, som var besluttet av Stortinget igjennom St.prp. nr. 56 (1996-97) og St.prp. nr. 42 (2003-2004). Den norske befalsordningen var unik i den vestlige tradisjonen siden den savnet et underoffiserskorps, men fra 1. januar 2016 innførte Norge en ny ordning for militært personell, og gjeninnførte da et underoffiserskorps.[1]

Ordning for militært personell (militærordningen)[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel: Militærordningen

Stortinget vedtok 12. juni 2015 enstemmig den nye ordningen for militært personell, Militærordningen.[2] Fra 2016 har Forsvaret to karrierestiger for sine militært ansatte. Det blir én offisersøyle for personell med krigsskoleutdanning eller akademisk utdannelse og kvalifiseringskurs. I tillegg kom​mer en spesialistsøyle for personell med befalsutdanning og/eller viktig akademisk kompetanse eller realkompetanse.[3]

Militærordning er en felles ordning for alt militært personell, bestående av fire elementer: tilsettings-, disponerings-, avansements- og utdanningsordning. 1. januar 2016 ble tilsettingsordningen implementert, hvor alle som i dag har en offisersgrad vil bli innplassert i OF-søylen, mens dagens sersjanter/kvartermestere og vervede (grenaderer/matroser), vil bli innplassert i OR-søylen. Deretter vil det starte et arbeid med konvertering mellom karrieresøylene basert på den enkeltes kompetanse og Forsvarets behov, noe som i all hovedsak innebærer konvertering fra OF til OR.[4]

Andre grader (OR) 1-9[rediger | rediger kilde]

Grenaderer og konstabler har i den nye ordningen fire grader (OR-2 til OR-4), i motsetning til to tidligere. De som er inne til førstegangstjeneste vil ikke lengre benytte visekorporal, men vil få gradene menig/flysoldat og ledende menig/ledende flysoldat.[5]

De første sersjantmajorene, flaggmesterene, kommandérsersjantene og orlogsmesterene i Forsvaret har blitt utnevnt.[6][7][8] Deres rolle som de første av OR-9 og OR-8 grad, blir å rådgi og bistå ledelsen under innføringen av den nye ordningen, sikre etablering av en sunn kultur innad i korpset og i sin respektive forsvarsgren. De skal også bidra til å motvirke at ordningen kan skape et klasseskille mellom spesialist- og offiserskorpsene, men istedet bidra til å skape en gjensidig tillit og respekt i hele organisasjonen.[6]

Under vies en tabell med gjeldende grader for OR 1 til 9.[9][3] Det er ikke kjent hvordan distinksjonen for befalselever, elever på utskrevet befalskurs og UB-korporaler vil bli i den nye ordningen. Det antas at dagens distinksjoner videreføres.

Vernepliktige Grenadérer (Hær/Luft) / Konstabler (Sjø) Befal
OR1 OR2 OR3 OR4 OR5 OR6 OR7 OR8 OR9
Hæren OR 1.png OR 1 - 2.png OR 2 HÆR.png OR 3 HÆR.png Or4 hær.png
Or4 2.png
Or5 1.png Or5 2.png Or6.png Or7 hær.png Or8 hær.png Or9 hær.png
Menig Ledende menig Visekorporal Visekorporal 1. klasse Korporal Korporal 1. klasse Sersjant Sersjant 1. klasse Oversersjant Stabssersjant Kommandérsersjant Sersjantmajor
Luftforsvaret Or1 1 luft.png Or1 2 luft.png Or2 luft.png Or3 luft.png Or4 1 luft.png Or4 2 luft.png Or5 1.png Or5 2.png Or6.png Or7 hær.png Or8 hær.png Or9 hær.png
Flysoldat Ledende flysoldat Visespesialist Spesialist Ledende spesialist Seniorspesialist Sersjant Seniorsersjant Vingsersjant Stabssersjant Kommandérsersjant Sersjantmajor
Sjøforsvaret Or1 sjø.png Or2 2 sjø.png Or2 sjø.png Or3 sjø.png Or4 1 sjø.png Or4 2 sjø.png Or5 1 sjø.png Or5 2 sjø.png Or6 sjø.png Or7 sjø.png Or8 sjø.png Or9 sjø.png
Menig Ledende menig Visekonstabel Ledende visekonstabel Konstabel Senior konstabel Kvartérmester Senior kvartérmester Skvadronsmester Flotiljemester Orlogsmester Flaggmester

Offiserer (OF) 1-9[rediger | rediger kilde]

Offiserer
Subalternoffiserer Stabsoffiserer Generalitet
OF1 OF2 OF3 OF4 OF5 OF6 OF7 OF8 OF9
Hæren Of1 1 hær.png Of1 2.png Of2 hær.png Of3 hær.png Of4 hær.png Of5 hær.png Of6 hær.png Of7 hær.png Of8 hær.png Of9 hær.png
Fenrik Løytnant Kaptein / Rittmester Major Oberstløytnant Oberst Brigadér Generalmajor Generalløytnant General
Luftforsvaret Of1 1 hær.png Of1 2.png Of2 hær.png Of3 hær.png Of4 hær.png Of5 hær.png Of6 hær.png Of7 hær.png Of8 hær.png Of9 hær.png
Fenrik Løytnant Kaptein Major Oberstløytnant Oberst Brigadér Generalmajor Generalløytnant General
Sjøforsvaret Of1 1.png Of1 2 sjø.png Of2 sjø.png Of3 sjø.png Of4 sjø.png Of5 sjø.png Of6 sjø.png Of7 sjø.png Of8 sjø.png Of9 sjø.png
Fenrik Løytnant Kapteinløytnant Orlogskaptein Kommandørkaptein Kommandør Flaggkommandør Kontreadmiral Viseadmiral Admiral

Tidligere norske militære grader[rediger | rediger kilde]

De ulike underoffisertitlene er litt forvirrende da de også må sees i sammenheng med de forskjellige hærordninger og de ulike våpenarter.

  • Hærordningen av 1889
  • Hærordningen av 1909
  • Hærordningen av 1911 Gjenopprettet Hærens regimentstruktur med tre dragonregimenter, tre artilleriregimeter og territorielle infanteriregimenter i hele landet (også i de tre nordligste fylkene). Hvert regiment bestod av to linjebataljoner og én landvernsbataljon. I henhold til ordningen skulle Hæren administrativt deles inn i seks distriktskommandoer (D.K.), og mobilisere til sammen til seks kombinerte infanteribrigader. Fra 1916 ble brigadene utvidet til seks divisjoner underlagt vært respektive distrikt, med to feltbrigader hver.
  • Hærordningen av 1927 Avviklet underoffiserskorpset og underoffiserskolene, siste opptaksår var 1927 og avslutningskullet ble uteksaminert i 1931. Konseptet om "enhetsbefal" ble innført. Graden sekondløytnant ble erstattet av fenrik. Divisjonene skulle fra 1933 kun sette opp én kombinert feltbrigade.
  • Hærordningen av 1977 Søkte å rendyrke "enhetsbefalsordningen" ved avvikling av de siste over-, stabs- og kommandersersjantsgradene, samt flaggkvartermester i Sjøforsvaret. Innførte gradene oberst I og II for å samsvare bedre med øvrig NATO-standard. Oberst I og II ble i 1997 erstattet av henholdsvis brigader og oberst.

Tidligere norske militære grader før 1930[rediger | rediger kilde]

Hæren:

Marinen:

  • Konstabel 3. klasse
  • Konstabel 2. klasse
  • Konstabel 1. klasse
  • Underoffiser 5. grad
  • Underoffiser 4. grad
  • Underoffiser 3. grad
  • Underoffiser 2. grad
  • Underoffiser 1. grad

Tidligere norske militære grader mellom 1930 og 1977[rediger | rediger kilde]

Krigsskole:

Hæren:

Sjøforsvaret:

Luftforsvaret:

Tidligere norske militære grader mellom 1977 og 2016[rediger | rediger kilde]

  • Oberst I (OF-6)
  • Oberst II (OF-5)
  • Grenader/visekorporal
  • Grenader/korporal
  • Grenader/vingsoldat

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Forsvaret innfører ny personellordning» (norsk). Regjeringen. 12. juni 2015. Besøkt 10. januar 2016. 
  2. ^ «Ordningen for militært tilsatte og endringer i forsvarspersonelloven m.m. (militærordningen)». Prop. 111 LS (2014–2015). Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) (norsk). Regjeringen. Besøkt 9. januar 2016. 
  3. ^ a b «Her er de nye gradene» (norsk). Forsvaret. 11. desember 2015. Besøkt 9. januar 2016. 
  4. ^ «Slik blir Militærordningen» (norsk). Befalets Fellesorganisasjon. 23. juni 2015. Besøkt 9. januar 2016. 
  5. ^ «Grenaderer i spesialistordningen» (norsk). Facebook. 11. september 2015. Besøkt 9. januar 2016. 
  6. ^ a b «Offiserer i den nye personellordningen» (norsk). Forsvaret. 30. juni 2015. Besøkt 9. januar 2016. 
  7. ^ «En ny og sterk ryggrad» (norsk). Forsvaret. Besøkt 9. januar 2016. 
  8. ^ «Bygger opp spesialistkorpset» (norsk). Forsvaret. 7. januar 2016. Besøkt 9. januar 2016. 
  9. ^ «Generalinspektøren i Hærens foredrag om ny militærordning» (norsk). Youtube. 29. juni 2015. Besøkt 9. januar 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]