Fanejunker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ny tolkning av gammelt merke.

Fanejunker (fra tysk Fahnenjunker) var den høyeste underoffisersgrad i Norge frem til 1930.[1] Den ble normalt tildelt kommandersersjanter etter 5 års tjeneste som en «hedersgrad», og ble anvendt i infanteriet, ingeniørvåpenet, saniteten og flyvåpenet. I kavaleriet var tilsvarende betegnelse standartjunker, fordi fane heter standart i kavaleriet. I artilleriet er betegnelsen stykkjunker.

Fanejunker var den øverste underoffisersgraden, og den kan muligens sammenlignes med den britiske Regimental Sergeant Major. Helt særegent for denne graden var at man bar offisersuniform som offiserene, med offisers epåletter uten stjerner.

Tilsvarende på gardeluen: Offiserskokarde, sølvdusk og bred sølvtresse, men ingen andre tresser (slitekanter). Paradehatten antas å ha vært uten tresser, med offisers silkekokarde, og kanskje strutsefjær, som offiserene bar i stedet for hestehår (og senere med bøffelhår). Fanejunkere var det tilsynelatende 1-3 av per bataljon, og trolig oftest i femtiårsalderen og eldre. Fanejunkergraden ble avskaffet i forbindelse med ny hærordning.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norges befalslag gjennom 75 år. Oslo. 1971. s. 111-113.