Fenrik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fenrik (forkortet «fenr.») er den laveste offisersgraden i det norske miliæret. Den norske graden tilsvarer NATO-rangkoden OF-1 og ble frem til 1930 kalt sekondløytnant, en tittel som fortsatt brukes i andre nasjoner.

Gradene oversersjant og stabssersjant opphørte 1. juli 1975 og befalet fikk henholdsvis offisersgrad som fenrik og løytnant. Hærordningen av 1. januar 1977 gjorde at de eldste stabssersjantene fikk kapteins grad. Fra 1970-tallet var dermed fenrik et steg høyere enn sersjant og kvartermester (OR-5). Ved militærordningen av 2015 ble det innført (delvis gjeninnført) fire underoffisersgrader (OR 6–9) mellom sersjant og fenrik: Oversersjant/vingsersjant, stabssersjant, kommandersersjant og sersjantmajor i Hæren/Luftforsvaret og skvadronmester, flotiljemester, orlogsmester og flaggmester i Sjøforsvaret.

På troppsnivå i regulære avdelinger vil en fenrik fungere som nestkommanderende (NK), men disse kan også jobbe på høyere nivåer i Forsvaret. Fenrikgraden symboliseres med én stjerne (hæren/luftforsvaret) eller en galon (sjøforsvaret).

Graden fenrik har sine historiske røtter i den tyske graden Fähnrich. Ordet stammer fra gammelhøytysk faneri, middelhøytysk venre og tidlignyhøytysk venrich, og betød en soldat som bar troppsfanen. I kavaleriet utviklet begrepet kornett seg analogt til fenrik. I Bundeswehr regnes fenrik (Fähnrich) i dag som en underoffisersgrad, men har NATO-rangkode OF(D) (offiserskandidat), dvs. sammen med offiserene og høyere enn OR-9 og lavere enn OF-1.

Grad under:
Sersjantmajor

Hæren og Luftforsvaret
Militære grader

Grad over:
Løytnant

Grad under:
Flaggmester

Sjøforsvaret
Militære grader

Grad over:
Løytnant