Hopp til innhold

Militærordningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Militærordningen er personellordningen[1] for militært tilsatte i det norske Forsvaret. Den ble behandlet av Kongen i statsråd 24. april 2015[2] og av Stortinget 12. juni 2015.[3] Ordningen er en NATO-tilpasset personellstruktur med et offiserskorps (OF) og et spesialistkorps (OR).[4]

Initiativet som ledet til militærordningen ble tatt av generalmajor Per Sverre Opedal, Generalinspektør for Hæren 2009–2013, da han i 2011 etablerte et prøveprosjekt med sjefsserjsanter ved Telemark bataljon, Panserbataljonen og Forsvarets spesialkommando. Generalen satte et fokus på viktigheten av spesialistkompetanse og kontinuitet i fag.[5][6]

Etablering

[rediger | rediger kilde]

Forsvarsdepartementet ga den 1. mars 2013 sin tilrådning til Stortinget i form av «Meld. St. 14 (2012–2013) kompetanse for en ny tid».[7] Meldingen satte fokus på blant annet den militære profesjonen og kompetansen, et felt som tross tiår mer omstillinger i Forsvaret, aldri var blitt vektlagt. «Forsvaret har behov for færre generalister og flere spesialister. Normen i Forsvaret er fortsatt tidsbegrensede stillinger og hyppige jobbrotasjoner. Mens teknologiutviklingen betyr at mange oppgaver i dag krever spisskompetanse, er personellordninger og karriereveier ikke godt nok tilpasset behovet for spesialisering og kontinuitet. Militær beredskap og logistikk er eksempel på fagfelt hvor det er behov for ytterligere kompetansebygging og spesialisering. Det vil fortsatt være behov for militært personell med breddeerfaring og høyere militær utdanning. En større andel befal må imidlertid i fremtiden inngå i horisontale karriereløp. Generalister og spesialister må i større grad utfylle hverandre og bidra i en verdikjede for å nå felles mål. Gjennom en større bredde i karriereveier, redusert jobbrotasjon for militært ansatte, horisontal rekruttering og karriereløp også for sivile, skal sektoren møte det økte behovet for dybde- og spesialistkompetanse.»[7]

To parallelle profesjoner

[rediger | rediger kilde]

Militærordningen innebærer at militært tilsatte er inndelt i to hovedkategorier: offiserskorpset består av personell med krigsskoleutdannelse eller akademisk utdannelse og kvalifiseringskurs; og spesialistkorpset består av personell med befalsutdannelse og/eller viktig akademisk kompetanse eller realkompetanse.[8] Forsvarets mål er å bestå av 70 prosent spesialister og 30 prosent offiserer.[9]

Med Militærordningen ble personellkategorien yrkesbefal erstattet med offiser; avdelingsbefal og kontraktsbefal ble erstattet med befal; og vervede mannskaper ble erstattet av grenaderer og konstabler.[10]

  • Offiserskorps (OF)
    • Offiserer (OF 1–9)
  • Spesialistkorps (OR)
    • Befal (OR 5–9)
    • Grenaderer og konstabler (vervet personell) (OR 2–4)
    • Menige soldater og førstegangstjeneste (OR 1)

Ordningen innebærer dessuten at Forsvaret har to militære tilsettingsforhold: T‑35 (tilsetting til 35 år) og T‑60 (tilsetting til 60 år), men ordningen stiller ikke krav om befals- eller offisersutdanning for å bli tilsatt i T‑60. De som tar krigsskole gis fast tilsetting(T-60) i Forsvaret ved fullført og besått grunnleggende offiserutdannelse (tilsettes til pensjonsalder).[11]

Offiserer (OF 1–9) Befal (OR 5–9) Grenaderer og konstabler (OR 2–4)
Militær profesjon Militær profesjon Militær profesjon
Ledelse, kommando og kontroll Utøvende lederskap Oppfølgende lederskap (OR 4)​
Breddekompetanse Dybdekompetanse Dybdekompetanse
Militær akademisk utdanning​ Fagutdanning eller funksjonsrettet akademisk utdanning​ Fagutdanning eller funksjonsrettet akademisk utdanning
Fagkompetanse Fagspesialister Fagspesialister
Vertikal karriere​ Horisontal- og fagkarriere Horisontal- og fagkarriere
Moderat rotasjon​ Lav rotasjon​ Lav rotasjon​
Lav turnover​ Lav til moderat turnover​ Moderat turnover​
​Lav andel aldersavhengig kompetanse Moderat andel aldersavhengig kompetanse​ Høy andel aldersavhengig kompetanse​
Sette sammen og føre kommando over flere funksjonelle enheter​ Utvikle og ledelse av funksjonelle enheter​ Del av funksjonelle enheter​
Operasjonell kompleksitet Faglig kompleksitet​ Faglig kompleksitet​

Innføringen av Militærordningen ble av Forsvaret selv kalt den største omveltningen siden Hæren ble opprettet i 1628.[12] Ordningen innebærer at yrkessoldater på laveste nivå kalles konstabler (Sjøforsvaret) og grenaderer (Hæren og Luftforsvaret).[13]

Militære grader

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Militære grader i Norge

Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret
OF 9 General Admiral General
OF 8 Generalløytnant Viseadmiral Generalløytnant
OF 7 Generalmajor Kontreadmiral Generalmajor
OF 6 Brigader Flaggkommandør Brigader
OF 5 Oberst Kommandør Oberst
OF 4 Oberstløytnant Kommandørkaptein Oberstløytnant
OF 3 Major Orlogskaptein Major
OF 2 Kaptein/Rittmester Kapteinløytnant Kaptein
OF 1 Løytnant Løytnant Løytnant
OF 1 Fenrik Fenrik Fenrik
OR 9 Sersjantmajor Flaggmester Sersjantmajor
OR 8 Kommandérsersjant Orlogsmester Kommandérsersjant
OR 7 Stabssersjant Flotiljemester Stabssersjant
OR 6 Oversersjant Skvadronmester Oversersjant
OR 5 Sersjant klasse 1 Senior kvartermester Vingsersjant
Sersjant Kvartermester Sersjant
OR 4 Korporal Konstabel Ledende spesialist
OR 3 Visekorporal klasse 1 Ledende visekonstabel Spesialist
OR 2 Visekorporal Visekonstabel Visespesialist
OR 1 (vernepliktig) Ledende menig Ledende menig Ledende flysoldat
Menig Menig Flysoldat

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Forsvarsdepartementet (12. juni 2015). «Forsvaret innfører ny personellordning». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 14. mai 2016. 
  2. ^ Forsvarsdepartementet (24. april 2015). «Vil innføre egen karrierevei for spesialistene i Forsvaret». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 14. mai 2016. 
  3. ^ «Komiteens tilråding». Stortinget. 3. juni 2015. Besøkt 14. mai 2016. 
  4. ^ Forsvarsdepartementet (23. april 2015). «Prop. 111 LS (2014-2015)». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 14. mai 2016. 
  5. ^ https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/13847/thesis.pdf?sequence=2&isAllowed=y
  6. ^ https://fhs.brage.unit.no/fhs-xmlui/bitstream/handle/11250/2426393/MA_2016_Johansen.pdf?sequence=1&isAllowed=y
  7. ^ a b Forsvarsdepartementet (1. mars 2013). «Meld. St. 14 (2012–2013)». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 2. mars 2017. 
  8. ^ Forsvaret. «Grader for spesialistbefal». forsvaret.no. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 14. mai 2016. 
  9. ^ [1]
  10. ^ Militærordningen, Prop. 111 LS (2014–2015) punkt 5.3
  11. ^ Forsvaret. «Klarsignal for ny militær ordning». forsvaret.no. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 14. mai 2016. 
  12. ^ «Nå opplever Forsvaret sin største omveltning siden 1628». Aftenposten. Besøkt 14. mai 2016. 
  13. ^ «Nå skal de ikke lenger hete matroser». Aftenposten. Besøkt 14. mai 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]