Mikael IV Paflagonieren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Mikael IV)
Hopp til: navigasjon, søk
Mikael IV Paflagonieren
Michael IV the Paphlagonian.jpg
Født 1010
Paflagonia
Død 10. desember 1041
Konstantinopel
Nasjonalitet Østromerriket

Mikael IV Paflagonieren (gresk: Μιχαήλ Δ΄ Παφλαγών, født 1010 i Paflagonia i det bysantinske rike, død 10. desember 1041 i Konstantinopel) var bysantinsk keiser fra 1034 til sin død.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mikael kom fra enkle kår. Men hans bror, Johannes Orphanotrophos var ved keiserhoffet og fikk stadig viktigere stillinger der. Mikael Han ble i regjeringstiden til Romanos III kalt til Konstantinopel av sin bror, eunukken Johannes, som var hoffsjef, og lyktes i å vinne gunst hos den beryktede keiserinne Zoë Porfyrogenita.

keiserinne Zoë hadee forgjeves forsøkt å få barn med sin ektemann. Paret hadde også engasjert magiere for å bevirke at hun skulle kunne bli gravis. Men alle forsøk var uten fremgang. keiserinne I denne situasjon fikk Zoë en plan som involverte Mikael, som var blitt hennes kammertjener.

Keiser[rediger | rediger kilde]

Keiserinne Zoë lot så sin ektemann Romanos III forgifte og giftet seg med Mikael (allerede senere samme dag som keiser Romanos døde), som så kunne bestige tronen. Imidlertid var det broren som stod for styringen. Det ble utkjempet kriger mot flere fremmede folk.

Mikael overlot i det alt vesentlige regjeringsbeslutningene til sin bror, evnukken Johannes Orphanotrophos, som allerede hadde erfaring som minister under Konstantin og Romano. Mikael hadde holdt på ham også for at ikke kontrollen skulle komme på for ham ugunstige hender.

Under denne regjeringesperiode falt inngåelsen av freds- og allianseavtalen med fatimidenes egyptiske kalifat (1037). Denne traktaten gav keiser Mikael tillatelse til å revovere Gravkirken i Jerusalem på egen bekostning. Til gjengjeld løslott Mikael rundt 5.000 muslimske fanger.

Under hans regjeringstid kunne de bysantinske styrker erobre byene Messina (1037) og Syrakus (1040) på Sicilia (etter en kortere tid gikk de imislertid tapt igjen].

Mikael var syk og led av epilepsi. Helsetilstanden bare forverret seg etter at han besteg tronen. Han ledet et felttog mot bulgarere og slavere like før han døde. Etter tilbakekomsten fra Bulgaria var han allvorlig svekket - han begav seg til klosteret av de hellige brødre Kosmas og Damian i Konstantinopel.

Litteratur[rediger | rediger kilde]