Frankfurt am Main

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Frankfurt)
Hopp til: navigasjon, søk
Frankfurt am Main
Frankfurt am Main

Våpen

LandTyskland Tyskland
DelstatHessen Hessen
DistriktRegierungsbezirk Darmstadt
Areal248,31 km²
Befolkning732 688 (31. desember 2015[1])
Bef.tetthet2 950,7 innb./km²
Høyde over havet112±1 meter

Frankfurt am Main, ofte omtalt bare som Frankfurt, er den største byen i den tyske delstaten Hessen og den femte største byen i Tyskland, og ligger ved elven Main vest i Tyskland. Frankfurt lå innenfor Frankerriket og har i likhet med dette og det moderne Frankrike navn etter folkegruppen frankere. Fra tidlig middelalder var Frankfurt en av de viktigste byene innen det hellige romerske rike; byen var fra 1372 til 1866 en egen bystat, Fristaden Frankfurt, og et fullt suverent land da det mistet sin uavhengighet.

Frankfurt har et innbyggertall på i overkant av 730 000 (2015) innenfor kommunegrensene. Tettstedet går langt ut over kommunegrensene og har over 2,3 millioner innbyggere; Frankfurt er også sentrum i den større metropolregionen Rhein-Main med nærmere 6 millioner innbyggere og som er Tysklands største metropolregion etter Rhein-Ruhr.[2] Frankfurt er kjennetegnet av kulturelt og etnisk mangfold; halvparten av befolkningen og majoriteten av yngre mennesker har innvandringsbakgrunn, og en fjerdedel av befolkningen er utenlandske statsborgere. Frankfurt hadde en luthersk statskirke, Frankfurts kirke, fra 1533 til 1866, men som følge av tilflytting fra 1800-tallet utgjør protestanter og katolikker jevnstore grupper idag, med islam som den største minoriteten.

Frankfurt er den viktigste finansbyen på det europeiske kontinentet. Den europeiske sentralbank, Frankfurt-børsen, den tyske sentralbanken Deutsche Bundesbank og storbankene Deutsche Bank og Commerzbank har hovedsete i Frankfurt. Byen er også verdens største forlagsby og er sete for den årlige Bokmessen i Frankfurt. Frankfurt er kjent for sin skyline som er dominert av høye skyskrapere; det er den eneste europeiske byen med en slik skyline med et stort antall skyskrapere; den blir også kalt Mainhattan og Bankfurt.

Frankfurt er kjennetegnet av god infrastruktur og høy levestandard, og er Europas rikeste storby etter BNP pr. innbygger. Ifølge The Economists levekårsundersøkelse har Frankfurt det høyeste kostnadsnivået i Tyskland og det 10. høyeste i verden.[3] Byen ble rangert som nummer syv av verdens byer etter livskvalitet i Mercers rangering i 2011.[4] Byen regnes i Loughborough Universitys rangering som en «alfa-verdensby», den høyeste rangeringen for noen tysk by og foran Berlin.[5]

Frankfurt bruker store summer på kunst og kultur og er en av de tyske byene med flest museer. Det best kjente museet er Städelsches Kunstinstitut und Städtische Galerie, kort Städel, og Naturmuseum Senckenberg. Museum für moderne Kunst og Schirn Kunsthalle utmerker seg også. Frankfurt har dessuten en stor og berømt botanisk have, Palmengarten. Byen har fostret forfatteren Johann Wolfgang von Goethe og bankierfamilien Rothschild. Byens ledende sportsklubb heter Eintracht Frankfurt. Fotballaget spiller sine hjemmekamper på ny-restaurerte Commerzbank-Arena.

Historie[rediger | rediger kilde]

Frankerriket[rediger | rediger kilde]

Frankerriket, som Frankfurt var en del av

I området omkring rådhuset Römer ble det etablert romerske bosetninger, antagelig i det første århundre etter Kristi fødsel. Enkelte ruiner fra disse er bevart. Bydelen Bonames har et navn som antagelig daterer seg tilbake til romersk tid. Frankfurt var fra antikken befolket av frankere og alamannere og ble en del av Frankerriket i senantikken. Byen har navnet, opprinnelig Franconofurt, fra frankerne, som også gav navn til det moderne Frankrike. I 794 ledet Karl den store en riksforsamling der, hvor navnet tidligst nevnes.

Frankfurt i det hellige romerske rike[rediger | rediger kilde]

Keiser Frans Is inntog i Frankfurt til kroningen i 1745

I det det hellige romerske rike var Frankfurt en av de viktigste byene. I 1372 ble Frankfurt en riksby, det vil si en selvstyrt by som bare var underlagt keiseren og i praksis en selvstendig byrepublikk.

Siden 855 ble de tyske kongene og tysk-romerske keiserne valgt i Frankfurt. Lothar II var den første, og han ble deretter kronet i Aachen. Fra 1562 ble kongene og keiserne også kronet i Frankfurt, med Maximilian II som den første. Tradisjonen opphørte etter 1792, da Franz II ble valgt som den siste tysk-romerske keiser. Han valgte, med vilje, å bli kronet den 14. juli, årsdagen for stormen på Bastillen i Frankrike, som en mektig markering mot den franske revolusjon. Valget og kroningen fant sted i katedralen Kaiserdom St. Bartholomäus i Frankfurt. I denne verdensberømte katedralen er 10 tysk-romerske keisere blitt kronet.

Frankfurt ble allerede i middelalderen etablert som sentrum for finans, utstillinger og forleggeri i det tysk-romerske rike. Frankfurter Messe nevnes første gang i 1150. I 1240 ga keiser Friedrich II dens besøkende keiserlig beskyttelse. Fra 1478 ble bokmessen, Frankfurter Buchmesse, holdt i Frankfurt. Den er idag fremdeles den viktigste bokmessen i verden.

Frankfurt holdt seg nøytral under tredveårskrigen, men led likevel på grunn av pesten som fulgte med flyktninger til byen. Etter krigen gjenvant Frankfurt sin rikdom.

Napoleonskrigene og Frankfurt som selvstendig stat[rediger | rediger kilde]

Bystaten Frankfurt i 1845

Under napoleonskrigene ble Frankfurt okkupert eller bombardert av franske tropper flere ganger. Storhertugdømmet Frankfurt, en vasallstat av Frankrike, eksisterte kortvarig fra 1810 til 1813. Wienerkongressen oppløste denne staten, og Frankfurt ble en fullt suveren stat med republikansk styresett. Frankfurt ble i 1815 medlem av Det tyske forbund og var sete for denne organisasjonens øverste organ, Forbundsdagen. Etter den mislykkede 1848-revolusjonen var Frankfurt sete for den første tyske nasjonalforsamlingen, som møttes i Paulskirche og åpnet 18. mai 1848. Institusjonen mislyktes i 1849 da kongen av Preussen erklærte at han ikke ville akseptere en krone fra et parlament. Parlamentet hadde utarbeidet en konstitusjon for et forent Tyskland med den prøyssiske kongen som monark.

Tapet av uavhengigheten i 1866[rediger | rediger kilde]

Gamlebyen i Frankfurt
Alte Oper fra sør
Frankfurt
Solnedgang over Main og Frankfurt
Deutsche Banks hovedkvarter

Frankfurt mistet sin uavhengighet i 1866. Den østerriksk-prøyssiske krig var over, og Preussen annekterte en rekke mindre stater, bl.a. byen Frankfurt. Frankfurt hadde vært nøytral i krigen, men byrepublikkens frie presse hadde irritert prøysserne og de brukte muligheten til å okkupere byen med makt og annektere den. Bismarck hadde tidligere vært ambassadør til Det tyske forbund og hadde hatt et anspent forhold til pressen i Frankfurt. Okkupasjonen og anneksjonen av Frankfurt ble sett på som et stort overgrep av frankfurterne og som primært basert på Bismarck og andre østlige prøyssiske politikeres personlige motvilje mot bystaten, og byen beholdt en distinkt urban, kosmopolitisk, liberal, republikansk og vesteuropeisk identitet som stod i kontrast til den østlige, agrare og mer autoritære staten Preussen. Den tidligere bystaten Frankfurt ble i 1868 innlemmet i den prøyssiske provinsen Hessen-Nassau sammen med det tidligere Kurfyrstedømmet Hessen og det tidligere Hertugdømmet Nassau.

Nyere historie[rediger | rediger kilde]

I 1914 grunnla Frankfurts borgere et universitet, senere kalt Johann Wolfgang Goethe-Universität. Dette er den eneste borgerlige grunnleggelsen av et universitet i Tyskland; universitetet i Frankfurt er idag et av Tysklands største.

Slutten på andre verdenskrig førte til at Frankfurt gjenvant betydning og ble en av de viktigste byene i Vest-Tyskland, kanskje den viktigste. Dette skyldtes dels at Preussen ble oppløst og at Frankfurt ble den klart største byen i den nye delstaten Hessen, dels at Frankfurt var den mest sentralt beliggende og en av de største byene i Vest-Tyskland, dels at Frankfurt gjenoppstod som Tysklands økonomiske sentrum og som kontinental-Europas viktigste finansby, hovedsakelig fordi Berlin mistet betydning som sentrum for finans og næringsliv, og dels at den politiske makten forflyttet seg vestover. Frankfurtdokumentene som dannet grunnlaget for etableringen av Vest-Tyskland har navnet etter byen, og Frankfurt var opprinnelig påtenkt som hovedstad i Vest-Tyskland. Imidlertid ble småbyen Bonn valgt i stedet, dels for å understreke at den var et provisorisk regjeringssete og ikke noen permanent hovedstad og dels fordi Konrad Adenauer ville legge regjeringssetet til sin egen landsdel Rhinland. Frankfurt var det viktigste senteret for det vesttyske økonomiske mirakelet, Wirtschaftswunder.

Frankfurt har etterhvert fått en stadig mer internasjonal befolkning; halvparten av befolkningen og majoriteten av yngre mennesker har innvandringsbakgrunn, og en fjerdedel av befolkningen er utenlandske statsborgere. De største innvandrergruppene er tyrkere, italienere og sentral- og østeuropeere. Frankfurt var allerede fra 1600-tallet et sentrum for italiensk innvandring til Europa nord for alpene, og hadde en for sin tid internasjonal befolkning.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Arkitektonisk var Frankfurts gamleby tradisjonelt en gotisk preget by dominert av bindingsverkshus og trange gater. Fra midten av 1800-tallet gjennomgikk Frankfurts bybilde store forandringer, og hele kvartaler ble revet for å gi plass til bredere gater og nyere arkitektur i klassisistisk og historistisk stil. Frankfurts middelalderske gamleby ble ødelagt av bombing under andre verdenskrig, men en mindre del har blitt gjenoppbygget i området rundt rådhuset Römer. Mange bygninger fra 1800-tallet og tidlig 1900-tall eksistererer fremdeles, særlig utenfor den innerste delen av sentrum; den fornemme sentrumsnære bydelen Westend er for eksempel preget av store klassisistiske villaer. På 1800-tallet flyttet de velstående i Frankfurt i stor grad til Westend, og gamlebyen var etter dette i stor grad et arbeiderstrøk.

I etterkrigsårene skjedde det en massiv utbygging i Frankfurt, som da hadde blitt det økonomiske senteret i Vest-Tyskland. Etterkrigstidens byplanleggere og arkitekter bygget i stor grad ut byen etter idealet om en Autogerechte Stadt, «bilvennlig by». Fra 1970-årene har mange gater i indre by blitt gjort om til fotgjengersoner og byutviklingen blitt preget av et mer miljøvennlig ideal. De to innerste sentrumsbydelene Altstadt og Innenstadt har gjennomgått en omfattende gentrifisering og i stor grad blitt forretningsstrøk.

Siden 1970-årene har det blitt bygget en rekke skyskrapere i Frankfurt som har satt et markant preg på byen og dens skyline, og gjort den til den eneste europeiske byen med et betydelig antall skyskrapere. Skyskraperne er konsentrert rundt det såkalte Bankkvartalet i den mest sentrale delen av byen, men det er også bygget noen skyskrapere utenfor dette området, bl.a. det nye hovedkvarteret for Den europeiske sentralbanken. En rekke skyskrapere har blitt bygget etter årtusenskiftet, og flere er planlagt eller under bygging. De tidlige skyskraperne huset stort sett bare kontorer for banker og lignende virksomhet. Nyere skyskrapere har blitt planlagt som skyskrapere med blandet bruk for å skape et mer variert og levende byliv, etter forbilde av New York. De skyskraperne som er bygget etter årtusenskiftet eller under bygging omfatter gjerne en blanding av kontorer, boliger, hotell og i de laveste etasjene butikker, restauranter/kafeer og andre utadvendte tilbud.

Frankfurt er omgitt av naturområder og koselige småbyer, med mange gamle slott, borger, kirker og vingårder. Frankfurt med sin storbyarkitektur og skyskrapere utgjør en lett synlig kontrast i landskapet.

Religion[rediger | rediger kilde]

Frankfurt var en katolsk by frem til reformasjonen og gikk over til lutherdommen i 1533. Fra 1533 til 1866 hadde Frankfurt en luthersk statskirke, som var integrert i byregjeringen, og var en luthersk dominert by. Frankfurts lutherske kirke ble i 1866 slått sammen med den kalvinistiske kirken til en felles evangelisk kirke som omfatter både lutherske og kalvinistiske menigheter.

Frankfurt lå svært nær katolske områder og var sentrum for valg og kroninger av katolske tysk-romerske keisere, og hadde hele tiden en katolsk minoritet. Fra 1800-tallet økte andelen katolikker sterkt dels gjennom at tilgrensende områder med høyere andel katolikker ble innlemmet i byen og dels gjennom tilflytting fra katolske områder. På 1900-tallet utgjorde protestanter og katolikker omtrent jevnstore grupper, men den katolske kirken har i dag flere medlemmer enn den protestantiske kirken. Per 2013 tilhørte 22,7% av befolkningen offisielt den katolske kirken og 19,4% tilhørte den protestantiske kirken. Mange sekulære innbyggere tilhører ikke noe kirkesamfunn. Frankfurts nest største religion etter kristendommen er islam; rundt 12% ble estimert å være muslimer per 2006.[6] Frankfurt har det nest største jødiske samfunnet i Tyskland etter Berlin; rundt 1% av befolkningen er jøder. Byens historiske jødekvarter, Frankfurter Judengasse, hadde i flere hundre år Tysklands største jødiske samfunn, og har bl.a. fostret den berømte Rothschild-familien.

Kulturliv[rediger | rediger kilde]

Muséer[rediger | rediger kilde]

  • Achäologisches Museum
  • Deutsches Architektur Museum
  • Deutsches Filmmuseum
  • Dommuseum Frankfurt
  • Goethe-Museum
  • Historisches Museum Frankfurt
  • Ikonen-Museum
  • Institut für Stadtgeschichte (Karmeliterkloster)
  • Jüdisches Museum
  • Museum der Weltkulturen (museum for global kultur)
  • Museum für Angewandte Kunst Frankfurt (kunstindustrimuseum)
  • Museum für Kommunikation (tidligere Postmuseum)
  • Museum für Moderne Kunst
  • Museum Giersch (museum for regional kultur)
  • Städelsches Kunstinstitut
  • Städtische Galerie Liebighaus

Opera[rediger | rediger kilde]

Det gamle operahuset, Alte Oper, ble bygget i 1880 av arkitekten Richard Lucae. Det var et av de største operahusene i Tyskland før det ble ødelagt under krigen. Det ble restaurert i 1981 og er nå et konserthus. Frankfurt har dessuten en aktiv opera, bygget i 1951; denne operaen er planlagt revet og erstattet av en ny bygning.

Kjente personer fra Frankfurt am Main[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bevölkerung in Hessen nach Gemeinden am 31.12.2015. Hessisches Statistisches Landesamt. 2016.
  2. ^ «Bevölkerung der hessischen Gemeinden». Hessisches Statistisches Landesamt.
  3. ^ «World's most expensive place to live is...». The Economist. Arkivert fra originalen 2012-02-19. 
  4. ^ «Mercer's Survey 2011». Mercer. 29. november 2011. Arkivert fra originalen 2014-05-02. 
  5. ^ Globalization and World Cities Study Group & Network 2016
  6. ^ Muslime in Frankfurt am Main – Ergebnisse einer Schätzung

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]