Herluf Nygaard
| Herluf Nygaard | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. okt. 1916[1] Lurøy | ||
| Død | 3. des. 2001[1] (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Krigsskolen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Kompani Linge | ||
| Utmerkelser | Haakon VIIs 70-årsmedalje St. Olavs Orden St. Olavsmedaljen med ekegren | ||
| Militær grad | Generalmajor | ||
| Kommandoer | Lark | ||
Herluf Nygaard (født 1. oktober 1916 på Lurøy i Helgeland, død 3. desember 2001) var en norsk generalmajor og kommandør av St. Olavs Orden.
Befalsskole (1938)[rediger | rediger kilde]
Nygaard startet sin militære utdannelse på befalskolen i Harstad i 1938.
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
I 1940 deltok han i kampene mot de tyske invasjonsstyrkene i Trøndelag. Høsten samme år kom han med i motstandsbevegelsen i Trøndelag. I mars 1942 ble han sendt til Storbritannia via Stockholm for å skaffe telegrafist til Milorg-gruppen Lark i Trondheim. I Storbritannia ble han tilknyttet Kompani Linge.
Etter bare en måned var Nygaard tilbake i Trondheim sammen med radiotelegrafisten Evald Hansen fra Kompani Linge. Han hadde sørget for en dekkhistorie og en lang sykmelding før avreise, og kunne gjenoppta stillingen sin i Trondhjem Jernindustri uten at noen fattet mistanke. Under dette dekket drev han sammen med fire lingekarer tilknyttet Lark organisering og trening av motstandsgrupper og kartlegging av sabotasjemål.
Fra september 1942 var Nygaard leder av Lark. Han var blant annet involvert i forberedelsene til et planlagt angrep på «Tirpitz» med miniubåter i november, Operasjon Title. Tirpitz lå på dette tidspunktet i Åsenfjorden. Angrepet måtte imidlertid avlyses da skøyta, MK Arthur ført av «Shetlands-Larsen», som tauet miniubåtene over fra Shetland kom ut i uvær og tauene røk.[2]
I desember samme år ble Nygaard arrestert. Han ble tatt da han kontaktet gruppens telegrafist Evald Hansen, uten å være klar over at Gestapo rett før hadde stormet Hansens leilighet. Nygaard ble torturert på Gestapo-hovedkvarteret i Trondheim, Misjonshotellet, men klarte å rømme under overføring til Vollan kretsfengsel og ta seg over grensen til Sverige.
Nygaard kom seg tilbake til England, hvor han fortsatte sin militære utdannelse. Deretter dro han igjen til Norge som medlem av en gruppe fra Kompani Linge, for å organisere og trene hjemmestyrker i Telemark. Gruppen som dro sammen fra Storbritannia i oktober 1944 og ble sluppet ut i fallskjerm over Telemark omfattet – foruten Nygaard – gruppens leder major Leif Tronstad, Gunnar Syverstad, Norman Lind, Jens-Anton Poulsson, Einar Skinnarland, Arne Kjelstrup, Eldar Hagen og Leif Brønn. Etter at de hadde kommet seg i sikkerhet etter landing, delte gruppen seg og dro hver til sitt for å utføre sine respektive oppdrag. Tronstad, Skinnarland, Brønn og Nygaard startet sin virksomhet i Notoddendistriktet i «Operasjon Sunshine».[3] Tronstad ledet operasjonen som Nygaard var med på, med kodenavn «Operasjon Lamplight». Poulsson ledet parallelt «Operasjon Moonlight», og Kjelstrup ledet «Operasjon Starlight». Etter at major Tronstad ble drept av en nazist overtok Nygaard som leder for Milorg-distriktet som omfattet Notodden og Vest-Telemark; D163.[3]
Etter krigen[rediger | rediger kilde]
Etter krigen tok Herluf Nygaard utdannelse på krigsskolen og Hærens stabsskole. Han tjenestegjorde blant annet i forsvarsstaben, Tysklandsbrigaden og Hærens stabsskole, var sjef for distriktskommando Østlandet og Nord-Hålogaland landforsvar, og arbeidet en periode fra 1961[3] ved de alliertes hovedkvarter i Paris. Senere ble han sjef for Nord-Hålogaland landforsvar.[3] I 1967 ble han utnevnt til generalmajor og Generalinspektør for Heimevernet (GIHV). I 1978 sluttet han i Forsvaret og ble administrerende direktør for Industrivernet.
Bokutgivelse (1982)[rediger | rediger kilde]
Nygaard utga i 1982 en bok der han skrev om erfaringene fra motstandskampen under andre verdenskrig; boken har tittelen Tortur, flukt og gisler til tross : hemmelige operasjoner på Møre, i Trøndelag og Telemark under krigen 1940-45.[3]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
For sin innsats for Norge ble Herluf Nygaard hedret med mange utmerkelser. Han var kommandør av St. Olavs Orden og ble for sin krigsinnsats to ganger tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.[4][5][6][7]
I 2001 ble et bronserelieff av Nygaard avduket på Skodje kommunes tusenårssted. Han var selv til stede ved avdukingen, men døde kort tid senere.
Stripene i rammen til høyre er basert på foto av Nygaards medaljer, slik de er utstilt på en minnetavle i Setnesmoen leir.
Med tjeneste i Tysklandsbrigaden var han også kvalifisert for Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner og Tysklandsbrigadens veteranmedalje. Disse er ikke på nevnte minnetavle, og det er ukjent om han mottok disse, eller om noen av hans etterkommere har mottatt dem på hans vegne posthumt.
Fotnoter:
- ^ Utenlandske ODM etter dagens rangering.
- ^ National Guard Association of the United States
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Tortur, flukt og gisler – til tross. Hemmelige operasjoner på Møre, i Trøndelag og Telemark under krigen 1940-45 – eget forlag, (1982)[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Frithjof Sælen: Shetlands-Larsen, 2. utgave, Oslo: Gyldendal , 1995, s. 179-180.
- ^ a b c d e f Nygaard, Herluf (1982). Tortur, flukt og gisler til tross : hemmelige operasjoner på Møre, i Trøndelag og Telemark under krigen 1940-45. H. Nygaard. ISBN 8299091209.
- ^ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Dreyer 1995, s. 199.
- ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 203. ISBN 8250421906.
- ^ Gjems-Onstad, Erik: LARK. Milorg i Trøndelag 1940–1945, Stjørdal: Midt-Norge forlag, 1990, s. 22.
- ^ «80 år», Aftenposten, 1. oktober 1996, s. 14.