Lasse Kolstad

Lasse Kolstad
	Kolstad under Spellemannsprisen 1980
Født	Lars Kolstad; 10. jan. 1922; Oslo
Død	14. jan. 2012 (90 år); Oslo
Beskjeftigelse	Skuespiller, sanger, fjernsynsskuespiller
Ektefelle	Bab Christensen (1958–2012) (avslutningsårsak: personens død); Randi Kolstad (1946–1955)
Søsken	Knut Kolstad; Henki Kolstad
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Vestre gravlund
Utmerkelser	Kongens fortjenstmedalje
Aktive år	1943–
IMDb	IMDb
	Lasse Kolstad på Commons

Lars «Lasse» Kolstad (1922–2012) var en norsk skuespiller og sanger. På scenen huskes han spesielt fra rollen som Tevje i Spelemann på taket, fra radio som fortellerstemmen i hørespillet Dickie Dick Dickens og på TV fra miniserien Skipper Worse. Kolstad spilte i en rekke musikaler i løpet av sin karriere, hovedsakelig på Det norske teatret hvor han var ansatt i over 30 år.^[6]

Han hadde en kraftig bassbarytonstemme.^[7]^[8]

Familie

Lasse Kolstad vokste opp på Frogner i Oslo som bror til skuespilleren Henki Kolstad og politiker Knut Kolstad. I 1940 var han russepresident i Oslo, men den tyske invasjonen satte en demper på russefeiringen.

Han var gift med skuespiller Randi Kolstad i årene 1946–1955; deretter (fra 1957) med skuespiller Bab Christensen.^[9] Sammen hadde de adoptivsønnen Lars Michael Kolstad (f. 1965), som er inspisient ved Den Norske Opera & Ballett.

Kolstad døde i 2012 etter lengre tids sykdom på Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Han ble 90 år.^[10]

Teater

Kolstad debuterte i 1943 på Trøndelag Teater,^[11] der han var ansatt til 1949. Etter det var han ansatt ved Centralteatret 1949–1950, Edderkoppen 1950–1952, Riksteatret 1952–1956, Fjernsynsteatret 1965–1969 og ved Det norske teatret i 1956–1965 og igjen fra 1969 og til han gikk av med pensjon i 1992. Han deltok imidlertid på scenen i en rekke forestillinger etter det.

Av klassikerne kan en nevne rollen som Caliban i Shakespeares Stormen, tittelrollen i Macbeth og som Teramenes i Racines Fedra. Han har også spilte flere stykker av Ibsen, blant annet tittelrollen i Peer Gynt (1962), Dr. Stockman i En folkefiende og grosserer Werle i Vildanden. Han hadde også flere roller i Det norske teaters uroppførelse av Keisar og galilear, i Sam Beskows regi.

Musikaler og show

Med sin kraftfulle og rike stemme var han en av Det norske teatrets fremste krefter i musikkoppsetninger; til hans største suksesser hører tittelrollen i Zorba og rollen som Tevje i Spellemann på taket (med 400 forestillinger fra 1968). Sistnevnte er hans meste kjente rolle gjennom karrieren og innbragte ham Kritikerprisen i 1968.^[12]^[13]

Han hadde en omfattende karriere på Det norske teatret med hovedroller i en rekke store musikaler. Utover Zorba og Spellemann på taket, hadde han sentrale roller som blant annet Robert i Oh, mein Papa! (1958), Bruno og sersjanten i Tingel Tangel i natt (1959, også på EP fra forestillingen sammen med Astrid Folstad). Han hadde videre roller som Curly i Richard Rodgers og Hammersteins Oklahoma! (1960), og som Gustav Snekkersveen i Alf Prøysens Trost i taklampa (1963).

Han har gjort omtrent like stor innsats i teatrets mange kabareter og show, som i Jacques Brels Er her i kveld og bur bra i Paris (148 forestillinger fra 1975 og dobbelt-LP), Evert Taube-forestillingen Så lenge skuta kan gå (211 forestillinger fra 1978 og dobbelt-LP), Mikis Theodorakis-forestillingen Snart gryr ein morgon! (1982) og Stephen Sondheim-kabareten Send inn ein klovn! (1984). I teatrets nybygg medvirket han i Cabaret Becaud, hadde sin egen soloforestilling på hovedscenen og en hovedrolle i Bentein Baardsons oppsetning av Tolvskillingsoperaen.

Etter ti års pause gjorde han i 2002 comeback i Det norske teatrets kavalkade Musical Musikal, som også ble vist i TV. Dette var hans siste opptreden som skuespiller.

Musikk

Platekarrieren til Kolstad er stort sett knyttet til musikalene og kabaretforestillingene, men han finnes også med Robert Levins orkester (med Kristian Haugers og Gunnar Kaspersens) på En liten ridetur på pappas kne og Kykeliky (1953). Han deltok sammen med blant andre Botten Soot og Sølvi Wang på Barna i fjøset (1973). Singlen "Jeg har en pike" / "Vil du hilse der hjemme" ble gitt ut i kjølvannet av Windjammer, og mer nostalgisk sang han "Christian Radich" / "Hils fra meg der hjemme" (1974). Han deltok også på flere barneplater, blant dem på fem Doffen-plater (1950–63) og én LP med Tubaen Tobby på sirkus (1970).

Kolstad platedebuterte i 1949 med Gammeldags (I'm Strictly on the Corny Side) / Sjømannstrall (Så juger vi litt).

Film, TV og radio

Kolstad filmdebuterte 1953 i Nils R. Müllers Skøytekongen, og hadde ellers sentrale roller i filmer som Bussen (1961), Kanarifuglen (1973), Bortreist på ubestemt tid (1974) og Fru Inger til Østråt (1975).

Han TV-debuterte i 1963 i Fjernsynsteatrets oppsetning av Jean-Paul Sartres drama Skitne hender. Utover 1960-tallet medvirket han i en rekke av Fjernsynsteatrets produksjoner, blant annet som hovedrolleinnehaver i den forholdvis kostbare produksjonen miniserien Skipper Worse, basert på Alexander Kiellands roman, som ble sendt i fem deler i 1968. Han har også medvirket i noen tv-serier, slik som en episode av Fleksnes (i episoden "Dobbeltgjengeren" i 1981) og i den nordiske krimserien SK 917 har nettopp landet (1984). Han huskes også som fortellerstemmen i komiserien The Julekalender, som gikk på TV 2 første gang i 1994.

Han medvirket også i en del hørespill. Best huskes han fra den bærende rollen som fortelleren (sammen med Sverre Hansen) i flere hørespillserier om Dickie Dick Dickens. Seriene har gått flere ganger i reprise.

Utmerkelser og priser

Kongens fortjenstmedalje i gull (1972)^[14]
St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse (1987)^[9]^[14]
Aksel Waldemars minnepris (2004)
Teaterkritikerprisen for rollen som Tevje i Spelemann på taket (1968)^[12]
Utnevnt til æresmedlem av Norsk Skuespillerforbund (2004)^[15]

Filmografi (film og TV)

Film

Olsenbanden Junior går under vann – Rudolf Bollerud (2003)
Sånn er livet (norsk-svensk film) – Prest (1996)
Flaggermusvinger – Per, Den nye kapellanen (1992)
Et amerikansk eventyr – Fievel i den ville vesten – Pappa Musewitz (1991)
Et amerikansk eventyr – Pappa Musewitz (1986)
Olsenbanden og Dynamitt-Harry mot nye høyder – Roy, altmuligmann (1979)
Fru Inger til Østråt – Olav Skaktavl (1975)
Robin Hood – Little John (norsk stemme) (1973)
Øya ved verdens ende – Erik (1974)
Bortreist på ubestemt tid – Martin (1974)
Kanarifuglen – Personalsjefen (1973)
Jungelboken – Baloo (norsk stemme) (1973)
Hans Nielsen Hauge – Lensmann Ole Nielsen (1961)
Bussen – Lars (1961)
Windjammer – Assistent for båtsmannen (1958)^[11]
Lady og Landstrykeren – Tony (norsk stemme) (1955)
Skøytekongen – Hans Hellemo (1953)
Dei svarte hestane – En bondegutt (1951)

TV-serier

The Julekalender – Fortelleren (1994)
SK 917 har nettopp landet – Amund Aune, direktør (1984)
Fleksnes – i ep. "Dobbeltgjengeren" – Politisjefen (1981)

Gjesteopptredener på TV

Først & sist (2002)
Dette er ditt liv (1995)
Tande-På programmet (1992)
SenFredag (1986)
Hylands hörna (1983)
Si det som det er! (1977)
Sommer ved sjøen (1975) (sang)
Lørdagskveld med Erik Bye (1971)
Her og nå! (1969 og 1970)

Fjernsynsteater

Tartuffe (1987)
De unges forbund – Monsen (1986)
Kong Lear – Gloucester (1985)
Så lenge skuta kan gå (1979) (opptak fra en kabaret fremført i 1978)
Miranda (1973)
Selma Brøter – Første pensjonær (1970)
Mordersken – Henry (1969)
Det lykkelige valg – Celius (1968)
Underveis (1968)
Skipper Worse – Skipper Worse (flere episoder) (1968)
Den skallete sangerinnen (1967)
Ransakningen (1967)
Falne engler (1966)
Gisselet (1966)
New York-idyller (1966)
Katteslottet (1966)
I de hvites Amerika (1965)
Kjøkkenheisen (1963)
Skitne hender (1963)

Annet

Underholdningsprogram: Melodier i Norden: Lørdagsfriing, busserull og blåklokker (1967)
Norges bidrag til årets underholdningsfestival i Montreux: Bedside Story (1970)
Underholdningsprogram: Med krone og stjerne (1971)
Videospill: The Longest Journey (stemmen til Treånden/Den gamle dragen) (1999)

Sceneopptredener (utvalg)

Ved Det Norske Teatret

Musical Musikal (2002)
Firs i Kirsebærhagen (1995)
J. J. Peachum i Tolvskillingsoperaen 92 (1992)
Frå Steinrøysa til Broadway (1992)
Korførar i Antigone 1991 (1991)
Tevje i Spelemann på taket (1987)
Profetikus i Cats (1985)
Ignatij Spigelski i Ein månad på landet (1983)
Bellmann i Vertshuset Haren og Hauken (1979)
Så lenge skuta kan gå (1978)
Macbeth i Macbeth (1977)
Dr.Stockmann i En folkefiende (1973)
Zorba i Zorba (1971)
Don Quijote i Mannen frå La Mancha (1970)
Tevye i Spelemann på taket(1968)
Peer i Peer Gynt (1966)
Gustav Snekkersveen i Trost i taklampa (1963)
Peer i Peer Gynt (1962)
Teramendes i Fedra 1960 (1960)
Curly Mcclain i Oklakoma (1960)
Joe i Teaterbåten (1950)

Diskografi

Windjammer (Columbia/CBS USA, 1958) originalsoundtrack
Tingel Tangel i natt (HMV, 1959) originalcast, EP
Spelemann på taket (NorDisc, 1968) norsk originalcast, mini-LP
Mannen få La Mancha (Triola, 1970) norsk originalcast
Tubaen Tobby/Tubaen Tobby på sirkus (Lunde, 1970)
Elefantgutten (Polydor, 1973) studiocast
Jungelboken (Disneyland, 1973) studiocast
Robin Hood (Disneyland, 1974) norsk soundtrack
Jacques Brel er her i kveld og bur bra i Paris (Polydor, 1975) norsk originalcast 2LP
Dommerens hus (Philips, 1977) studiocast
Så lenge skuta kan gå (Polydor, 1979) originalcast, 2LP
Henning Hane og gjengen hans (Polydor, 1981) studiocast
Cats (Det Norske Teatret, 1985) norsk originalcast

Referanser

^ ^a ^b www.behindthevoiceactors.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nettavisen.no, besøkt 4. juli 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Randi_Kolstad_Borch, besøkt 4. juli 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Begravde i Oslo, besøkt 16. februar 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.kongehuset.no, besøkt 4. juli 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Kolberg, Marit (14. januar 2012). «Lasse Kolstad er død». NRK. Besøkt 23. juni 2022.
^ «Lasse Kolstad er død». www.ta.no (på norsk). 14. januar 2012. Besøkt 12. januar 2020. «Kolstad hadde en malmfull baryton og deltok i mange kjente syngespill, ikke minst «Zorba» og nettopp «Spelemann på taket», der han spilte Tevje i 400 forestillinger. Denne rollen fikk kan kritikerprisen for i 1968. Kolstad var æresmedlem av Norsk Skuespillerforbund.»
^ Orre, Annette (3. desember 2006). «Dyp stemme, gedigen rolle». Aftenposten. Besøkt 13. januar 2020.
^ ^a ^b Brodal, Svein Erik (25. februar 2020). «Lasse Kolstad». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 10. januar 2022.
^ Alexander Stenerud (14. januar 2012). «Lasse Kolstad er død». Dagbladet. Arkivert fra originalen 17. januar 2012. Besøkt 14. januar 2012.
^ ^a ^b NTB (14. januar 2012). «Lasse Kolstad er død». adressa.no (på norsk). Besøkt 30. oktober 2023.
^ ^a ^b Eivind Kristensen (15. januar 2007). «Fortsatt en spellemann». Dagbladet. Besøkt 14. januar 2012.
^ «Dyp stemme, gedigen rolle». www.aftenposten.no. 2. desember 2006. Besøkt 30. oktober 2023.
^ ^a ^b «Tildelinger av ordener og medaljer: Lasse Kolstad». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 10. januar 2022.
^ «Æresmedlemmer – Norsk Skuespillerforbund». www.skuespillerforbund.no. Besøkt 14. mai 2020.

Eksterne lenker

(en) Lasse Kolstad på Internet Movie Database
(no) Lasse Kolstad hos Sceneweb
(sv) Lasse Kolstad i Svensk Filmdatabas
(da) Lasse Kolstad på danskefilm.dk
(en) Lasse Kolstad hos The Movie Database
(en) Lasse Kolstad hos Behind The Voice Actors

[hash-1d9b3e43e74f72779e8426675365eeb250e620ab-1] www.behindthevoiceactors.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7994845dd2bf7cf297b8a8357c541a28c3802d5b-2] www.nettavisen.no, besøkt 4. juli 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-08375fce1444c66e620b324c31b2c12f69e79334-3] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Randi_Kolstad_Borch, besøkt 4. juli 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8732a85b16a6627d3ce221918371c14627790259-4] Begravde i Oslo, besøkt 16. februar 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cda016adff048bf08e8c7fe94c6438af837387f9-5] www.kongehuset.no, besøkt 4. juli 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[6] Kolberg, Marit (14. januar 2012). «Lasse Kolstad er død». NRK. Besøkt 23. juni 2022.

[7] «Lasse Kolstad er død». www.ta.no (på norsk). 14. januar 2012. Besøkt 12. januar 2020. «Kolstad hadde en malmfull baryton og deltok i mange kjente syngespill, ikke minst «Zorba» og nettopp «Spelemann på taket», der han spilte Tevje i 400 forestillinger. Denne rollen fikk kan kritikerprisen for i 1968. Kolstad var æresmedlem av Norsk Skuespillerforbund.»

[8] Orre, Annette (3. desember 2006). «Dyp stemme, gedigen rolle». Aftenposten. Besøkt 13. januar 2020.

[:1-9] Brodal, Svein Erik (25. februar 2020). «Lasse Kolstad». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 10. januar 2022.

[kjendis.no/2012/01/14-10] Alexander Stenerud (14. januar 2012). «Lasse Kolstad er død». Dagbladet. Arkivert fra originalen 17. januar 2012. Besøkt 14. januar 2012.

[adressa.no-11] NTB (14. januar 2012). «Lasse Kolstad er død». adressa.no (på norsk). Besøkt 30. oktober 2023.

[Fortsatt_en_spellemann-12] Eivind Kristensen (15. januar 2007). «Fortsatt en spellemann». Dagbladet. Besøkt 14. januar 2012.

[13] «Dyp stemme, gedigen rolle». www.aftenposten.no. 2. desember 2006. Besøkt 30. oktober 2023.

[:0-14] «Tildelinger av ordener og medaljer: Lasse Kolstad». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 10. januar 2022.

[15] «Æresmedlemmer – Norsk Skuespillerforbund». www.skuespillerforbund.no. Besøkt 14. mai 2020.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]