Dei svarte hestane (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Dei svarte hestane)
Hopp til: navigasjon, søk
Dei svarte hestane
Generell informasjon
Sjanger Drama
Nasjonalitet Norge Norge
Utgitt Norge 24. september 1951
Lengde 85 min.
Aldersgrense Tillatt for alle (1951)
Produksjon
Regissør Sigval Maartmann-Moe
Hans Jacob Nilsen
Manus Kåre Bergstrøm
Eiliv Odde Hauge
Basert på Tarjei Vesaas' roman Dei svarte hestane
Produsent Sigval Maartman-Moe
(produksjonsleder)
Musikk Gunnar Sønstevold
Sjeffotograf Finn Bergan
Klipp Jan Erik Düring
Medvirkende Hans Jacob Nilsen
Eva Sletto
Mette Lange-Nielsen
Claus Wiese
Ottar Wicklund
Annen informasjon
Språk Norsk
Filmselskap Norsk Film A/S
Eksterne lenker

Dei svarte hestane er en norsk dramafilm regissert av Sigval Maartmann-Moe og Hans Jacob Nilsen. Hovedrollene spilles av Hans Jacob Nilsen, Eva Sletto, Mette Lange-Nielsen, Claus Wiese og Ottar Wicklund. Filmen er basert på Tarjei Vesaas bok av samme navn.

Filmen er i sort-hvitt.

Handling[rediger | rediger kilde]

Ambros Førnes (Hans Jacob Nilsen) eier to store gårder og driver en skyss-stasjon. På gården har han fire spreke og skinnende svarte hester. Disse hestene kommer etter hvert til å fylle hans liv fordi den unge vakre kona hans, Lisle (Eva Sletto), ikke greier å elske ham slik han elsker henne. Hun kan ikke glemme Bjørneskinn (Ottar Vicklund), den lyse gutten hun en gang var glad i. Han skulle egentlig bli dikter, men valgte livet på landeveien da han ikke fikk henne.
Da gamlekjæresten en dag finner veien tilbake, kommer det til et dramatisk oppgjør på Førnes. Familien er i ferd med å gå i oppløsing, noe som særlig får konsekvenser for Kjell, den lille sønnen til Ambros og Lisle. Han kommer i en sterk lojalitetskonflikt mellom foreldrene og får store vanskeligheter med å forholde seg til dem.

Fellesnevnerne i historiene er kjærlighet og makt – våknende følelser og vold.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Dagbladet har gitt filmen terningkast 4.[1]

I rollene[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «TV i kveld». Dagbladet. 29. mai 2003. Besøkt 11. august 2008.