Øya ved verdens ende
| Øya ved verdens ende | |||
|---|---|---|---|
| orig. The Island at the Top of the World | |||
| Generell informasjon | |||
| Filmtype | Langfilm | ||
| Sjanger | Eventyr | ||
| Utgivelsesår | Desember 1974 (USA) | ||
| Prod.land | USA | ||
| Lengde | 1 t. 33 min. eller 1 t. 34 min. | ||
| Språk | Engelsk Eskimo Fransk Nynorsk | ||
| Aldersgrense | 12 (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Robert Stevenson | ||
| Produsent | Winston Hibler John Bloss (produksjonsleder) | ||
| Manusforfatter | John Whedon | ||
| Basert på | Ian Camerons roman The Lost Ones | ||
| Musikk | Maurice Jarre | ||
| Sjeffotograf | Frank Phillips | ||
| Klipp | Robert Stafford | ||
| Foran kamera | |||
| Hovedrolle(r) | David Hartman Donald Sinden | ||
| Annen informasjon | |||
| Filmformat | Technicolor | ||
| Budsjett | $ 8.000.000 | ||
| Prod.selskap | Walt Disney Productions, Ltd. | ||
| Distributør | Buena Vista Film Distribution Co., Inc. | ||
| Premiere | 20. desember 1974 (New York City, Los Angeles, USA) | ||
| Eksterne lenker | |||
| Offisielt nettsted | |||
| IMDb | |||
Øya ved verdens ende (amerikansk tittel: The Island at the Top of the World) er en amerikansk eventyrfilm fra 1974 regissert av Robert Stevenson. Manuset ble skrevet av John Whedon. Det litterære forelegget var Ian Camerons roman The Lost Ones, som ble utgitt i 1968. Hovedrollene blir spilt av David Hartman og Donald Sinden. Øya ved verdens ende markerte britiske Sindens debut i en amerikansk film.[1]
Innspillingsfakta
[rediger | rediger kilde]Ifølge en artikkel i Daily Variety 18. april 1973 og produksjonstabellene i Hollywood Reporter 27. april 1973 startet filmingen 23. april 1973. De siste produksjonstabellene for filmen ble publisert i Hollywood Reporter 24. august 1973, noe som kunne antyde at filmingen ble ferdig i slutten av den måneden. Produksjonsnotater viste at filmingen først ble avsluttet i 1974.[1]
Noen scener ble spilt inn i Norge, der flere roere ble engasjert til å spille mannskapet på langskipet.[1]
De ukrediterte naturfotografene Herb Smith og William Bacon III ble assistert av medlemmer av kystvakten da de gjorde opptak av ville dyr som hvalrosser, hvaler, rein, moskusfe og isbjørner i arktiske områder fra Alaska til Grønland.[1]
I tillegg til filming på location ble deler av filmen også innspilt i Walt Disney Studios i Burbank, California.[1]
Fakta om filmen
[rediger | rediger kilde]Ifølge produksjonsnotater i AMPAS-bibliotekets arkiver ervervet Walt Disney Productions filmrettighetene til Ian Camerons roman i 1968. En artikkel i Daily Variety 17. desember 1968 opplyste at Ed Harper var blitt engasjert til å skrive manuset. Han ble senere erstattet av John Whedon. Harry Spalding ble angitt som medforfatter i produksjonstabeller i Hollywood Reporter 27. april og 24. august 1973, men Spalding er ikke kreditert i rulleteksten.
Ifølge en kortnyhet i The New York Times 30. juli 1972 hadde Øya ved verdens ende et budsjett på $8.000.000, noe som gjorde den til Disneys dyreste film til da.[1]
Det framgår av produksjonsnotater at produsenten, Winston Hibler, ønsket at filmen skulle bli så troverdig som mulig, til tross for fantasielementene i Camerons roman. Da Hibler og de andre filmmakerne forsket i tidlige arktiske ekspedisjoner, oppdaget de at fjorten fartøyer hadde blitt borte under et seilas til Grønland under ledelse av Eirik Raude på 900-tallet. Filmmakerne mente at de som forsvant kunne ha strandet på en «mystisk øy», som liknet den som ble beskrevet i filmen. Ettersom det også fantes vulkaner på Island, kom de til den konklusjonen at en arktisk øy, oppvarmet av vulkanske aktiviteter, var sannsynlig.[1]
Mai 1974-utgaven av Hollywood Studio opplyste at settet med Fort Conger og en snøstorm i stor skala ble skapt i ett av Disneys største lydisolerte studios. Hibler uttalte at glimmer, gips, plastikksnø, 45 tonn med salt og vifter ble brukt for å lage snøstormen.[1]
Ifølge produksjonsnotater bygde produksjonsdesigneren Peter Ellenshaw et tempel ved å bruke lavasteiner. Hus ble oppført i tømmer, som var hugget for hånd. En hengebro ble holdt oppe av 850 fot med kokosnøtt-fibertau. Ellenshaw designet også The Hyperion (luftskipet som ble ført av kaptein Brieux), som var 220 fot lang og som to blimppiloter for Goodyear vurderte som «flyveferdig».[1]
Handling
[rediger | rediger kilde]Filmen følger de to eventyrerne Prof. Ivarsson (David Hartman) og Sir Anthony Ross (Donald Sinden) på deres luftskipsreise, der de forsøker å finne en mystisk viking-befolkning som fortsatt lever i en vulkansk region på Nordpolen.
Rolleliste
[rediger | rediger kilde]- David Hartman - Prof. Ivarsson
- Donald Sinden - Sir Anthony Ross
- Jacques Marin - Kaptein Brieux
- Mako - Oomiak
- David Gwillim - Donald Ross
- Agneta Eckemyr - Freyja
- Gunnar Öhlund - The Godi
- Lasse Kolstad - Erik
- Erik Silju - Torvald
- Rolf Søder - Lovsigemannen
- Torsten Wahlund - Sven
- Sverre Anker Ousdal - Gunnar
- Niels Hinrichsen - Sigurd
- Denny Miller - Byvakt
- Brendan Dillon - Kommisjonæren
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Filmen ble nominert til en Oscar for beste scenografi.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Øya ved verdens ende på Internet Movie Database
- (no) Øya ved verdens ende hos Filmweb
- (no) Øya ved verdens ende hos Filmfront
- (sv) Øya ved verdens ende i Svensk Filmdatabas
- (en) Øya ved verdens ende på AllMovie
- (fr) Øya ved verdens ende på Allociné
- (en) Øya ved verdens ende på Turner Classic Movies
- (en) Øya ved verdens ende på The Movie Database – film
- (en) Øya ved verdens ende på American Film Institute
- (en) Øya ved verdens ende på Rotten Tomatoes
