Tartuffe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tartuffe i tidsriktige klær.

Tartuffe (Originaltittel: Tartuffe, ou l'Imposteur) er en komedie i fem akter fra 1664 av den franske forfatteren Molière.

Stykket har blitt gjendiktet til norsk av Halldis Moren Vesaas.

Handling[rediger | rediger kilde]

Tartuffe er en sleip bedrager som lurer til seg penger ved å si at han er edel og god, og alt han ønsker er å være tro mot Gud. Han lurer seg inn i en familie gjennom å sjarmere faren i familien med sin edle og gode væremåte, og lurer til seg både hus og datter. Men familien får tilbake sin eiendom, og bedrageren Tartuffe blir straffet.

Akt I[rediger | rediger kilde]

Madame Pernelle skjeller ut sin familie. Hun hevder at Tartuffe er en edel mann som andre bør høre på. Hun forlater deretter hjemmet sitt og kommer ikke tilbake under stykkets gang. Orgon som tidligere har lovet bort sin datter Marianes hånd til Valére, bryter nå dette løftet for å gifte henne bort til Tartuffe isteden.

Akt II[rediger | rediger kilde]

I den andre akten blir vi litt nærmere kjent med dette kjærlighetsparet. Mariane er rasende på sin fars beslutning og vurderer å ta sitt eget liv.

Akt III[rediger | rediger kilde]

Det er først i tredje akt at Tartuffe gjør entre, til tross for at han har stått i handlingens sentrum hittil. Orgon lar seg trollbinde av denne påståtte gudfryktige mannen, og han lover dessuten sin datters hånd og halvparten av sin eiendom til Tartuffe.

Akt IV[rediger | rediger kilde]

Elmire avslører bedrageriet og åpner sin makes øyne. Dette skjer likevel for sent, og et gavebrev er allerede underskrevet.

Akt V[rediger | rediger kilde]

Stykket slutter lykkelig ved at Tartuffe arresteres på oppdrag fra kongen, og Mariane får endelig sin elskede Valére. Kongen prises i siste scene med ordene: «hans godhet priser jeg, og alt hva den jeg skylder», en frase som antageligvis ble skrevet til Molières egen konge, Ludvig XIV.

Om stykket[rediger | rediger kilde]

Stykket ble først satt opp på Versailles, men det ble etterhvert forbudt. Dette forbudet ble opphevet i 1669.

Tittelpersonen kommer ikke inn i handlingen før i tredje akt, men er nærværende i alle personer som snakker om han.

Allerede ved premieren av Tartuffe hadde Molière skaffet seg fiender innenfor kirken for resten av livet, og dette var grunnen til at stykket ble forbudt kort tid etter premieren var gjennomført. Molière ble ikke tilgitt, til tross for at forbudet ble opphevet av Ludvig XIV bare noen år senere. Da Molière døde 51 år gammel, ble han ikke begravet i vigslet jord på grunn av sin kritikk av kirken.

Karakterer[rediger | rediger kilde]

  • Madame Pernelle
  • Orgon, Madame Pernelles sønn
  • Elmire, Orgons hustru
  • Mariane, Orgons datter
  • Damis, Orgons sønn
  • Valère, Marianes forlovede
  • Cléante, Orgons sviger
  • Tartuffe, hykleren
  • Dorine, Marianes kammertjener
  • Monsieur Loyal, en fogd (sergent royal)
  • En offiser
  • Flipote, Madame Pernelles tjener (stum rolle)

Litteratur[rediger | rediger kilde]