Dickie Dick Dickens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dickie Dick Dickens er fellesnavnet på flere kriminalhørespillserier som gikk sporadisk på NRK Radio fra 1962 til 1976. Det ble i denne perioden produsert åtte separate serier med Dickie Dick Dickens, alle med Frank Robert i hovedrollen. Radioteaterets sjef Hans Heiberg oversatte hørespillet ganske fritt til norsk og kringkastingsteknikeren Paul Skoe bearbeidet og redigerte serien. Musikken ble komponert av Maj og Gunnar Sønstevold. Lyd og teknisk regi var ved Viktor Sandal. Hørespillene ble skrevet av ekteparet Rolf og Alexandra Becker i Tyskland og var en parodi på amerikanske krim-klisjeer. De første episodene ble også sendt i andre europeiske land, men ingen steder slo de så godt an som i Norge, hvor gatene ble påstått å være folketomme mens serien gikk.[1]

Den første av til sammen 44 episoder gikk i NRK radio den 17. januar 1962. Skuespilleren Frank Robert var mannen bak Dickie Dick Dickens' stemme og Lasse Kolstad og Sverre Hansen hadde de bærende roller som fortellere i serien. Jack Fjeldstad tolket rollen som Jim Cooper, mens Randi Nordby tolket rollen som Dickies noe dumme og meget deilige forlovede, Effie Marconi. Tore Foss spilte fullmektig Hillbilly.[2]

I 2001 ble Dickie Dick Dickens kåret til «Tidenes kriminalhørespill», og gikk deretter til topps i kåringen «Tidenes hørespill» av Nitimens radiolyttere.[1]

Serien har flere ganger gått i reprise på NRK radio, senest sommeren 2013.

Handling[rediger | rediger kilde]

Dickie Dick Dickens var den farligste mann på det amerikanske kontinent, og konge i Chicagos underverden. Han begynte som lommetyv og endte som gangsterboss.

Når Dickie Dick Dickens på et eller annet vis var truet eller i en farlig situasjon, kom han seg alltid ut av problemet på en elegant, snedig og ofte humoristisk måte. Han hadde en stor beundrer i sin kjære forlovede, Effie Marconi.

Annet[rediger | rediger kilde]

I 1972 skrev Skoe selv en fortsettelse under tittelen Dickie Dick Dickens i Norge, hvor Dickens og hans venner tar en sving innom Oslo. Denne ble til et hørespill der også figurer fra andre fiktive krimunivers opptrer; blant annet Egon Olsen fra Olsenbanden og Maggie Richardson, datter av Paul Cox' følgesvenn, drosjesjåføren Richardson.

17. mars – 17. juni 2011 ble Dickie Dick Dickens spilt som figurteater ved Oslo Nye Centralteatret. Senere samme år var stykket på turné med Riksteatret:

Dato Sted Dato Sted Dato Sted Dato Sted Dato Sted
31/8 Gjøvik/Raufoss 11/9 Bø i Telemark 24/9 Larvik 12/10 Finnsnes 26/10 Stjørdal
1/9 Otta 13/9 Skien 25/9 Nøtterø 13/10 Narvik 27/10 Melhus
2/9 Lillehammer 15/9 Haugesund 27/9 Fagernes 15/10 Harstad 29/10 Røros
3/9 Jessheim 16/9 Aksdal 28/9 Ål 16/10 Svolvær 30/10 Orkanger
4/9 Askim 17/9 Egersund 29/9 Elverum 17/10 Stokmarknes 31/10 Sunndalsøra
6/9 Vikersund 18/9 Sandnes 30/9 Rena 19/10 Bodø 1/11 Molde
7/9 Drammen 19/9 Kvinesdal 1/10 Tynset 20/10 Mo i Rana 3/11 Ålesund
8/9 Horten 21/9 Lyngdal 2/10 Oppdal 23/10 Kolvereid 4/11 Ørsta
9/9 Sandefjord 22/9 Grimstad 10/10 Alta 24/10 Namsos 5/11 Førde
10/9 Notodden 23/9 Risør 11/10 Tromsø 25/10 Steinkjer 6/11 Sogndal

Teaterstykket er å betrakte som et meget humoristisk konsentrat[trenger referanse] av den første hørespill-serien på 11 episoder, Underverdenens overmann!.

Hørespill (radioteater)[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Samme ektepar stod også bak radiohørespillet God aften, mitt navn er Cox.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b NRK (21. juni 2004). «Dickie Dick Dickens». NRK. Besøkt 28. desember 2018. 
  2. ^ «NRK Radio». [død lenke]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]