Kritisk raseteori
Hopp til navigering
Hopp til søk
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |

Kritisk raseteori er en akademisk teori og et tverrfaglig studium av hvordan lover, sosiale og politiske bevegelser og media påvirker og påvirkes av forestillinger om rase, etnisitet og rasisme. Bildet viser et utvalg amerikansk sakprosa som blir presentert under kategorien Critical race theory ved University of Wisconsin–Madison i 2021.
Kritisk raseteori (etter engelsk Critical race theory, CRT) er en tverrfaglig analytisk retning innenfor samfunnsvitenskapene og humaniora som tar utgangspunkt i at samfunnsinstitusjoner er iboende rasistiske og at rase er en kategori som er sosialt konstruert.[1] Teorien springer ut av andre retninger innen kritisk teori, og er inspirert blant annet av den afroamerikanske sosiologen W.E.B. Du Bois (1868–1963) og den revolusjonære psykiateren Frantz Fanon (1925–1961) fra Martinique.[2] Retningen har også avfødd underdisipliner som blant annet kritiske hvithetsstudier (whiteness studies).
Temaer[rediger | rediger kilde]
- Kritikk av liberalisme: Tilhengere av kritisk raseteori er misfornøyd med sosialliberalisme som verktøy for å løse det amerikanske raseproblemet. De kritiserer grunnlaget for liberale verdier som rasjonalisme, likhet for loven og grunnlovens nøytralitet. Sosiale endringer forstås i lys av rase-bevissthet og er kritisk til ideer som kvotering, nøytralitet, «fargeblindhet» eller prinsippet om at meritter bør gi fordeler.
- Historiefortelling: Mange teoretikere bruker personlige historier for å belyse og utforske det som hindrer reformer, hindringer de mener skyldes fordommene og kulturforståelsen som preger majoritetens selvforståelse.
- Tolkning av amerikanske lover og rettigheter: Flere mener at antidiskrimineringslover er så ineffektive, og at perioder med frigjøring blir etterfulgt av perioder med undertykkelse, skyldes psykologiske forhold, hvites selvinteresser eller kolonialisme.
- Dypere forståelse av rasisme: Flere tilhengere av kritisk raseteori bruker kunnskap fra sosiologi og politikk i møte med juridiske problemer. Hvordan flertallet ser på svart seksualitet kan påvirke lovene for ekteskap og adopsjon.
- Strukturert determinisme: Flere skriver om hvordan kultur og lovverk drar samfunnet i en konserverende retning, og ved å forstå begrensningene som følger av dette kan man få mer effektive reformer.
- Rase, kjønn og klasse: Henger rase, kjønn og klasse sammen, og blir svarte kvinner underrepresentert i kvinnebevegelsen, er et tema innen kritisk raseteori.
- Fellesskap av undertrykte: Har alle undertrykte noe felles? Kan man anse minoriteter som et fellesskap, eller som flere fellesskap? Kritisk raseteori har fokus på om analyser av samfunn har rett "enhet".
- Nasjonalisme og separatisme: Ivaretas interessene til fargede best om de skiller seg fra hoveddelen av det amerikanske samfunnet? Enkelte mener at alle tjener på mer adskillelse, men også dette er et tema innen kritisk raseteori.
- Rettssystemet: Underrepresentasjon av minoriteter innen det juridiske systemet har vært en bekymring i USA, og et tema innen kritisk raseteori.
- Kritikk og selvkritikk: Kritisk raseteori er har et akademisk utgangspunkt, og kritikk av teorien, både fra tilhengere og motstandere er også et tema innen teorien.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «critical race theory | Definition, Principles, & Facts | Britannica». www.britannica.com (engelsk). Besøkt 11. mars 2022.
- ^ Now, Reading Frantz Fanon Here & (24. juni 2011). «A Short History of the ‘Critical’ in Critical Race Theory». The Frantz Fanon Blog. Besøkt 11. mars 2022.
Les mer[rediger | rediger kilde]
- Delgado, Richard (04.07.2012). «Critical Race Theory: An Annotated Bibliography». Alabama Law Scholarly Commons.
- Eriksen, Anne og Olav Christensen. 1992. Hvite løgner. Stereotype forestillinger om svarte. Oslo: Aschehoug.
- Fylkesnes, Sandra. 2019. Nei, du er ikke rasist men du må vite hvordan hvithet virker. Afrika.no.
- Sandset, Tony. 2019. Color that matters : a comparative approach to mixed race identity and nordic exceptionalism. London: Routledge.