Alternative medier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Alternative medier er medievirksomheter som havner på utsiden av de sentrale virksomheter innenfor kommunikasjon. Alternative medier kan omfatte aviser, kringkasting, nettsteder og annet. De skiller seg fra etablerte medier når det gjelder innhold, utforming, produksjonsmåte, distribusjonsmåte eller forhold til publikum. Ofte ønsker alternative medier å utfordre myndigheter og makteliter, representere marginaliserte grupper og samarbeide med grupper med liknende mål.[1]

Mediekritikk og kjennetegn ved alternative medier[rediger | rediger kilde]

Tilhengere av alternative medier hevder ofte at hovedtyngden av mediene er svært ensporet og kritiserer disse for å pretendere objektivitet som en tildekking av klassestandpunkter. Dette kan skyldes eiernes politiske interesser, regjeringspåvirkning eller profittmotiv. Konsentrasjonen av medieeierskap samt konsentrasjonen innen forlagsbransjen er andre årsaker til økonomisk sensur. Mens kilder for alternative medier også ofte er sterkt (og noen ganger stolt) perspektivbundne, synes disse synsmåtene annerledes, derav adjektivet «alternative». Virksomheter blant de alternative medier er ofte involvert i kampanjejournalistikk og framholder ofte bestemte politiske, ofte opposisjonelle synsmåter.

Forfattere som Louis Althusser og Noam Chomsky har i detalj beskrevet problemene ved den etablerte, sentrale pressen, og deres arbeider har vært et incitament for dannelsen av mange forsøk på en alternativ presse. Mange eksisterende kilder til alternativ journalistikk deler holdninger til opphavsrett med bevegelsen for åpen kildekode.

For at et medium skal bli å anse som «alternativt» må det inneha noen form for mot-hegemoniske egenskaper. Anti-hegemoniet bør presenteres gjennom minst en av de følgende parametre:

  • Innhold – det som blir «sagt»
  • Estetisk form – måten det blir sagt på
  • Hensikt – hva som ønskes oppnådd
  • Organisasjonsstruktur – hvordan mediene blir drevet
  • Prosess – forholdet mellom produksjon og konsumpsjon av informasjon

Alternative medier i Norge[rediger | rediger kilde]

Ifølge Storyboard, en norskutviklet tjeneste som viser hvilke nyheter og bloggposter som er populære i sosiale medier, var saker fra alternative medier i Norge våren 2018 ofte blant de ti meste delte på sosiale medier.[2] Disse alternative mediene var Resett.no, Document.no, Hanne Nabintu Herlands The Herland Report og Human Rights Services Rights.no, nettsteder og mediekanaler som alle er poltisk høyreorienterte.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Downing, John. (2001). Radical Media. Thousand Oaks, CA: Sage Publications.
  2. ^ a b Seniorforskeren Petter Bae Brandtzæg ved SINTEF om Alternative medier i vekst på Dagbladet.no 28. mars 2018

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Norske[rediger | rediger kilde]

Utenlandske[rediger | rediger kilde]