Kulturarv
 | Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se mal:referanseløs for mer informasjon. |
Kulturarv kan sies å være hele den historiske plattformen samfunnet står på. Begrepet er en samlebetegnelse for materiell og immateriell kultur.
Eksempler på kulturarv kan være nye og gamle kulturminner, mat, musikk, kunst, litteratur, dans og håndverk. Språk, tradisjoner og bruksgjenstander er også en del av kulturarven. Slik spenner begrepet vidt og omfatter kulturelementer fra de eldste tider såvel som fra vår egen tid, fra alle sosiale lag og fra alle etniske grupper, praktstykker av høy kunstnerisk verdi såvel som dagligdagse bruksgjenstander.
Viktige begrunnelser for å arbeide med vern av kulturarven ligger i at det gir grunnlag for identitet og rotfeste, skaper forståelse av at egne tradisjoner representerer noe verdifullt, samt gir premisser for hvordan samfunnet skal utvikle seg videre. Dermed bidrar vern av kulturarven både til å skape trivsel hos den enkelte, bærekraftige samfunnskår og åpne, tolerante og robuste samfunn.
I 1972 opprettet UNESCO en liste over spesielt verdifulle og verneverdige kulturarvssteder. Listen kalles verdensarv-listen og omfatter både kultur- og naturarv. Verdensarvlisten blir stadig oppdatert med nye steder.
Norge[rediger | rediger kilde]
Kulturarven i Norge omfatter norsk og samisk kultur, og impulser mottatt utenfra som er blitt innlemmet i norsk kultur. Slik spenner begrepet vidt og omfatter kulturelementer fra de eldste tider såvel som fra vår egen tid, fra alle sosiale lag og fra alle etniske grupper, praktstykker av høy kunstnerisk verdi såvel som dagligdagse bruksgjenstander, materielle såvel som immaterielle kulturelementer.
Se også[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Det kongelige miljøverndepartement: Leve med kulturminner. Stortingsmelding nr. 16 2004-2005