Kulturarv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kulturarv kan sies å være hele den historiske plattformen samfunnet står på.

Viktige begrunnelser for å arbeide med kulturvern ligger i at det gir grunnlag for identitet og rotfeste, skaper forståelse av at egne tradisjoner representerer noe verdifullt, samt gir premisser for hvordan samfunnet skal utvikle seg videre. Dermed bidrar kulturvern både til å skape trivsel hos den enkelte og bærekraftige samfunnskår og åpne, tolerante og robuste samfunn.

I 1972 opprettet UNESCO en liste over steder som er kallt verdensarv-listen der kulturarven er spesielt ivaretatt.

I Norge kan det sies at denne har oppstått såvel ved nyskapning som ved at impulser er mottatt utenfra og innlemmet i norsk kultur. Slik spenner begrepet vidt og omfatter kulturelementer fra de eldste tider såvel som fra vår egen tid, fra alle sosiale lag og fra alle etniske grupper, praktstykker av høy kunstnerisk verdi såvel som dagligdagse bruksgjenstander, materielle såvel som immaterielle kulturelementer.


Se også[rediger | rediger kilde]