Kulturradikalisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kulturradikalisme er en venstreintellektuell strømning i norsk og nordisk kultur.

Det har vært vanlig å skille mellom tre faser av kulturradikalisme i norsk litteraturhistorie:[1]

  • En første fase i 1870- og 1880-årene inspirert av den danske litteraturkritikeren Georg Brandes. Brandesianerne forfektet en tro på fremskritt og vitenskap og kritiserte kristendom, nedarvet moral og småborgerlig kultur. De trakk selv linjer tilbake til opplysningstiden.
  • En andre fase i mellomkrigstiden, da miljøet rundt Mot Dag, i første rekke Sigurd Hoel og Arnulf Øverland, tok opp mange av de gamle idealene. De var også inspirert av marxismen og psykoanalysen, som de mente avslørte kapitalismens undertrykkelse og borgerlig moral.
  • En tredje fase i etterkrigstiden, som fremfor alt forbindes med kamp for seksuell frigjøring, med forfattere som Jens Bjørneboe og Agnar Mykle. Profil-generasjonen med Dag Solstad og Jan Erik Vold kan også regnes som kulturradikalismens tredje fase.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bekeng-Flemmen, Haakon (desember 2012). «Kulturradikalismens tidlige begrepshistorie». Arr – idéhistorisk tidsskrift. Besøkt 4. november 2023.