Akselerasjonisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Akselerasjonisme er en ideologisk teori og praksis som ønsker å framskynde (akselerere) radikale samfunnsendringer gjennom en ekstremistisk og statsfiendtlig aktivisme.[1]

Akselerasjonisme kan benyttes av grupper som mener at de sosiale, økonomiske eller politiske forholdene ikke er bærekraftige og anser en samfunnskollaps som uunngåelig. Aktivister kan for eksempel ønske å framprovosere sammenbrudd for å forhindre at kapitalistisk rovdrift, natur- og miljøødeleggelser eller teknologiske trusler fortsetter eller utvikler seg videre.[trenger referanse]

Betegnelsen brukes ofte om en høyreekstrem idéretning som anser at det eksisterende samfunnssysyemet er korrupt og mislykket, og forherliger vold og terror som politiske virkemidler.[2] De som støtter nynazismen, hvit nasjonalisme og hvit makt påstår at det vil komme en «rasekrig» mellom etniske grupper i vestlige land og at «de hvite» må utløse krigen mens de fortsatt er i flertall og kan vinne.[3] De fascistiske akselerasjonistene vil skape fortgang i prosessen gjennom terroraksjoner mot etniske fiender og det etablerte maktapparaktet. Ved å destabilisere og ødelegge politiske ordninger vil rasekrigerne omskape samfunnet, forkaste opplysningstidsidealer og multikulturalisme og redde «den hvite rasen» og «tradisjonelle vestlige verdier og kultur» i en «hvit etnostat».[4]

Høyreekstrem akselerasjonisme[rediger | rediger kilde]

Akselerasjonister vil framskynde (akselerere) en total kollaps av samfunnet gjennom terror. Anders Behring Breivik rettet sine massedrap i 2011 mot etablerte og kommende maktpersoner i en angivelig kamp for et monokulturelt Europa bygd på kristne verdier, kjernefamilien, fri markedsøkonomi og støtte til Israel.[5] Terroristen erklærte seg i 2016 som nazist.[6]

De høyreekstreme akselerasjonistene anser at «hvit identitet» er under angrep i moderne, vestlige samfunn, og at de må føre en «forsvarskrig» mot både ytre og indre fiender. Det kan være muslimer, innvandrere og andre innbyggere av «fremmede raser». Akselerasjonistene kan samtidig angripe etablerte myndigheter og politiske motstandere i den opprinnelige etniske befolkningen. Disse blir ofte beskyldt for «landsforræderi og gjort ansvarlige for multikulturalisme, ikke-vestlig «masseinnvandring», «globalisme» og endringer av nasjonalkonservative kulturverdier.[trenger referanse]

Flere høyreekstremister som har begått eller planlagt terroraksjoner de siste årene, har vært påvirket av den rasistiske og antistatlige akselerasjonismen. Begrepet er særlig kjent fra manifestet til terroristen Brenton Tarrant (født 1990) som angrep to moskeer i New Zealand i 2019, men er lånt fra den amerikanske nynazisten James Mason (født 1952) og har røtter tilbake til blant annet russiske revolusjonære på 1800-tallet.[2]

I Norge rettet Anders Behring Breivik (født 1979) sine terrorangrep i 2011 mot etablerte strukturer i samfunn og politikk, den kommende makteliten i Arbeiderpartiet og «kulturmarxister».[7] Også Philip Manshaus (født 1997), som angrep en moské i Bærum i 2019, var inspirert av ideene om en uunngåelig «rase-» og «kulturkrig» og en fullstendig ødeleggelse av det etablerte samfunnet.[8] Han ville spre frykt for å antenne krigen og samfunnskollapsen og dermed berge den «den hvite rasen» og vestlige tradisjoner.

Både i 2021[9] og 2022[10][11] vurderte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) akselerasjonistene som den største trusselen blant høyreekstremister som vil bruke politisk vold i Norge.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ørjan Steiro Mortensen på www.nytid.no 2021: Hva er akselerasjonisme?
  2. ^ a b John Færseth, utrop.no 8. mai 2020: Første dag i Manshaus-rettssaken: Akselerasjonisme, jødehat og nettkultur
  3. ^ Frilansjournalisten Øyvind Strømmen om akselerasjonismen (blogginnlegg idesember 2021)
  4. ^ John Færseth, Agenda magasin 20.oktober 2017: Den hvite frykten: Skandinavia spiller en viktig rolle i det nye alternativhøyre
  5. ^ Hartman, Ben (24. juli 2011). «Norway attack suspect had anti-Muslim, pro-Israel views» (engelsk). Jerusalem Post. Besøkt 24. juli 2011. «In the 1,500-page tome, which mentions Israel 359 times and “Jews” 324 times, Breivik lays out his worldview, which includes an extreme, bizarre and rambling screed of Islamophobia, far-right Zionism and venomous attacks on Marxism and multi-culturalism.» 
  6. ^ Zondag, Martin H.W.; Wergeland, Paal; Husø, Astri; Sandvik, Siv; Solheim, Simon; Olsson, Svein Vestrum; Jørstad, Runar Henriksen; Moland, Annemarte; Helljesen, Vilde (15. mars 2016). «– Breivik vil sende et signal til venner og fiender». NRK (norsk). Besøkt 28. januar 2022. «Breiviks advokat Øystein Storrvik fremholder at Breivik har «konvertert» til nazismen i fengsel og setter den nye hilsenen hans inn i denne sammenhengen. Etter det NRK vet skal Breivik blant annet ha utført en seremoni, for å markere at han sverger trosskap til landssviker-dømte Vidkun Quisling.» 
  7. ^ vg.no 17. juli 2021: Ti år etter 22. juli: Flere høyreekstreme med voldelig potensial i Norge (intervju med PST-sjefen Hans Sverre Sjøvold)
  8. ^ Lars Martin Gimse, dagbladet.no 14. august 2019: Manshaus inspirert av «de mest rabiate nazistene på nettet»: Grupperingene vil ha «full rasekrig, terror og en fullstendig ødeleggelse av det etablerte samfunnet»
  9. ^ PST: Nasjonal trusselvurdering (NTV) for 2021
  10. ^ PST: Nasjonal trusselvurdering (NTV) for 2022 (nedlastbar PDF offentliggjort i februar 2022)
  11. ^ Harald S. Klungtveit, filternyheter.no 11. februar 2022: PST: Høyreekstreme vil fokusere mer på Ap-politikere i 2022