Identitetspolitikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Syn om at minoriteter er utsatt for krenking eller behandles urettferdig av majoritetsbefolkningen er sentralt i identitetspolitikk. Plakat med budskapet «Homofiles rettigheter er menneskerettigheter» fra parade i Washington, DC i 2011

Identitetspolitikk er politisk mobilisering til fordel for grupper som deler felles identitet, og som tar utgangspunkt i opplevelsen av at gruppen har blitt utsatt for urettferdighet eller marginalisering.[1] Den felles identiteten som identitetspolitikk bygger på kan være basert på etnisitet, kultur, religion, funksjonshemning, seksuell legning, kjønnsidentitet eller lignende.

Politisk mobilisering for en gruppe med nasjonal identitet eller for å skape en felles nasjonal identitet kalles nasjonalisme. Mobilisering for å bedre kvinners stilling feminisme og kan i noen former regnes som identitetspolitikk. Et kjennetegn med identitetspolitikk er en holdning til at demokrati, universelle rettigheter og fritt marked ikke er tilstrekkelig til å sikre minoritetsgruppers rettigheter, respekt og egenart. «Identitetspolitikk er ideer om at vår verdens minoriteter – etniske, seksuelle, religiøse (selv kvinner betraktes i dette perspektivet som en minoritet) – har spesielle behov og bør ha både særrettigheter og kompensasjon for all urett de har lidd.»[2]

Identitetspolitiske aktivister beskyldes ofte for å innsnevre ytringsfriheten. Dette fordi de anser meningsmotstanderes syn som krenkende overfor minoritetsgrupper og er illegitime. Dette kan gi utslag i at aktivister nekter politiske motstandere muligheten til å tale (såkalt «avplattforming» engelsk deplatforming). En annen vanlig kritikk av identitetspolitikk er at den paradoksalt kan fremme rasisme fordi gruppetilhørighet avgjør hvem som kan ytre seg på vegne av en gruppe «I identitetspolitikken (...) avgjøres din verdi ikke lenger av hvordan du er som menneske, men etter hvor du plasser deg i et til enhver tid gjeldende offerhierarki, forankret i biologiske, og derfor uforanderlige, kriterier: kjønn, hudfarge, legning, alder.»[3]

Sitat— Identitetspolitikk betyr at man vektlegger sin kulturelle identitet og gruppetilhørighet i politikken. Konsekvensen er at det blitt vanskeligere å forstå andre, og at man dyrker forskjellene når man utformer politikk, i stedet for å vektlegge rettigheter og utfordringer man har fellesSitat
Bård Vegar Solhjell i Minerva[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ oxforddictionaries.com Definition of identity politics
  2. ^ Torgrim Eggen i Leder: Mulige verdener Samtiden 4/2015
  3. ^ Iversen, Axel (24. oktober 2017). «Identitetspolitikk – en advarsel». VG (norsk). 
  4. ^ Meisingset, Kristian (2. november 2017). «Bård Vegar Solhjell advarer mot identitetspolitikken - Minerva». Minerva. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jonathan Haidt The Righteous Mind: Why Good People are Divided by Politics and Religion Pantheon 2012 ISBN 0307377903

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]