Komse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Svensk samekvinne med barn i komse, samisk bærevogge som består av en båtformet, uthult trestokk overtrukket med reinsskinn som danner en kalesje over hodeenden.
28-årig samisk kvinne med barn i komse på ryggen. Foto fra Tuorpon sameby i Jokkmokk kommune i Lappland i Sverige 1868
Norsk samefamilie fra 1890-tallet. Håndkolorert fotokrom.
«Lapper med ski, pelsjakker og barn i kurver på vei til dåp i kirken». Fra Olaus Magnus' verk om folkeliv i Norden (1555). Ryggkurvene kan være komser eller neverkonter.

Komse er ei tradisjonell samisk vogge som kan bæres på ryggen.

Samisk vogge[rediger | rediger kilde]

En komse er lagd av en uthult trestamme som er trau- eller båtformet og breiere øverst enn nederst. Denne er trukket med barket reinskinn og utstyrt med en faststående kalesje av barket skinn som er spent over bøyde trespiler ved hodeenden. Fra forkanten på kalesjen går det sterke, vevde bånd og snorer ned til fotenden som tar av for støt under bæring og reiser. I komsen ligger barnet snørt omhyggelig ned i kluter og fine skinn av reinkalv, hare eller lam. Det innsvøpte barnet hviler på et underlag av hvitmose eller lange, myke reinhår fra njávvi, altså fra halshårene på reinsdyret, samt på tørket knusk fra morknet bjørk. Barnet kan derfor også være ute i sterk kulde. En komse med barn kan fraktes i pulk eller kløv, henges opp på en grein eller stilles på ende ned i snøen mens mora gjør arbeidet sitt.[1]

Liknende bærbare vogger[rediger | rediger kilde]

Andre betydninger[rediger | rediger kilde]

Ordet komse kan også brukes om en øse.

Komse kan dessuten betegne et eldre fartøy som i fasong likner en jekte, er udekket, råseilsrigget, brei og rundbygd, oftest tverr i akterenden. Slike ble brukt i ulike størrelser i Troms fra 1700-tallet til innpå 1900-tallet for å frakte varer og som føringsbåt i fisket.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]