Kjempeslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kjempeslekta
Groblad (Plantago major)
Groblad (Plantago major)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Plantago
L.
Norsk(e) navn: kjempeslekta
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Gruppe: blomsterplanter
Gruppe: egentlige tofrøbladete planter
Gruppe: asterider
Orden: leppeblomstordenen
Familie: maskeblomstfamilien
Tribus: Plantagineae
Antall arter: ca. 250
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: kosmopolitisk
Arter:

se egen seksjon

Kjempeslekta (Plantago) er ei planteslekt i maskeblomstfamilien.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Artene er ett-, to- eller flerårige urter, eller mer sjeldent små busker. De mangler som regel stengel, og bladene sitter i en grunnstilt rosett. Noen ganger kan plantene ha en opprett stengel med motsatte blad. Rota kan være ei pælerot, en rotstokk eller mange smårøtter. Bladene er enkle og eggformede, elliptiske, avlange, lansettformede, linjeformede eller sverdformede. Bladranden er hel, bølgende eller tannet; hos noen få arter kan bladene være fjær- eller håndflikete.[1][2]

Blomsterstanden sitter i enden av et langt skaft som vokser ut av rosetten, eller bladhjørnene på stengelen om den finnes. Blomstene er én- eller tvekjønnede og vindpollinerte. De er samlet i et aks, men hos noen arter sitter de enkeltvis. Krona er valse- eller rørformet med fire fliker. Det er fire pollenbærere, og fruktknuten har to eller fire rom. Frukten er nesten alltid en lokkapsel, men kan være en liten nøtt eller en kapsel som ikke åpner seg.[1][2][3]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Kjempeslekta omfatter omtrent 250 arter og har en kosmopolitisk utbredelse. De vokser hovedsaklig i tempererte strøk, men finnes også i tropiske fjell. Mange isolerte øyer har endemiske arter, ofte med forvedet stamme. I Norge forekommer groblad, dunkjempe, smalkjempe og strandkjempe naturlig, og det er gjort tilfeldige funn av ballastgreinkjempe, flikkjempe og greinkjempe.[4][5][6][3]

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Kjempeslekta tilhører stammen Plantagineae i maskeblomstfamilien (Plantaginaceae). Plantago er typeslekta for familien Plantaginaceae. Familien omfattet tidligere bare de tre slektene Plantago, Bougueria og Littorella og hadde det norske navnet kjempefamilien. Nyere systematiske studier har ført til at mange arter fra den gamle maskeblomstfamilien (Scrophulariaceae) er flyttet hit, og Artsdatabanken har derfor endret det norske navnet.[7]

Avgrensinga av kjempeslekta er ganske klar. Bougueria med én art fra Andesfjellene skiller seg ut morfologisk, men molekylærgenetiske data viser at den hører til midt i Plantago. I 1990-åra ble Littorella med tre akvatiske arter inkludert i Plantago, men molekylærgenetiske data viser at den er søstergruppen til Plantago i snever betydning og derfor ikke trenger å inkluderes.[7]

Hvis man ser bort fra Littorella, deles kjempeslekta i fire underslekter, og noen av disse deles igjen i flere seksjoner. Kladogrammet nedenfor viser slektskapsforholdene innenfor Plantagineae:[7][8]


   Plantagineae   

Aragoa


   Plantago s.l.   
   kjempeslekta (Plantago s.s.)   


subg. Psyllium



subg. Bougueria





subg. Coronopus



subg. Plantago





Littorella





Utvalgte arter[rediger | rediger kilde]

Plantago alpina
Plantago camtschatica
Plantago webbii

Følgende liste inneholder et utvalg av artene i slekta:[1][5][9][10][11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Kämpar». Den virtuella floran. Besøkt 20. desember 2020. 
  2. ^ a b «Plantago». Flora of China. Besøkt 20. desember 2020. 
  3. ^ a b B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 566–567. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  4. ^ N. Iwanycki Ahlstrand m.fl. (2019). «Ancestral range reconstruction of remote oceanic island species of Plantago (Plantaginaceae) reveals differing scales and modes of dispersal». Journal of Biogeography. 46 (4): 706–722. ISSN 1365-2699. doi:10.1111/jbi.13525. 
  5. ^ a b «Plantago». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 23. desember 2020. 
  6. ^ Kjempeslekta i Artsdatabanken. Besøkt 23. desember 2020.
  7. ^ a b c N. Rønsted m.fl. (2002). «Phylogenetic relationships within Plantago (Plantaginaceae): evidence from nuclear ribosomal ITS and plastid trnL-F sequence data». Botanical Journal of the Linnean Society. 139 (4): 323–338. ISSN 1095-8339. doi:10.1046/j.1095-8339.2002.00070.x. 
  8. ^ G. Hassemer m.fl. (2019). «The application of high-throughput sequencing for taxonomy: the case of Plantago subg. Plantago (Plantaginaceae)». Molecular Phylogenetics and Evolution. 138: 156–173. ISSN 1055-7903. PMID 31112781 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.1016/j.ympev.2019.05.013. 
  9. ^ K. Marhold (2011). «Plantago». Euro+Med Plantbase – the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 20. desember 2020. 
  10. ^ D. Bramwell og Z.I. Bramwell (1974). Wild flowers of the Canary Islands. London og Burford: Stanley Thornes (Publishers) Ltd. s. 201–202. ISBN 0-85950-010-1. 
  11. ^ M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 420–422. ISBN 0-7136-7015-0. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]