Blodplasma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Blodplasma er den delen av blodet som er igjen etter at man har fjernet blodceller ved sentrifugering. Plasma er en strågul væske som består av 92% vann. I blodplasma fraktes organiske og uorganiske substanser som er vannløselige, deriblant ulike næringsstoffer, avfallsstoffer, ioner og hormoner. 7% av plasma er plasmaproteiner, for eksempel antistoffer koagulasjonsfaktorer og albumin. Enkelte fettløselige stoffer fraktes også i plasma, da bundet til plasmaproteiner som albumin.[1]

Fullblod er en betegnelse som presiserer at man mener blod med alt innholdet jevnt blandet, slik det er når blodet er inne i kroppen. (Altså til forskjell fra blodplasma, blodserum og blod som har stått lenge nok i et prøveglass til at det har begynt å skille seg, med bunnfall, eller forandres på andre måter).

Blodserum er blodplasma uten fibrinogen og andre koagulerende stoffer. (Altså: fullblod minus røde og hvite blodceller og minus andre koagulerende stoffer).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Olav Sand, Øystein V. Sjaastad, Egil Haug, Jan C. Bjålie (2006). Menneskekroppen. Gyldendal akademisk, Oslo.
biologistubbDenne biologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.