Blodplasma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Blodplasma er den delen av blodet som er igjen etter at man har fjernet blodceller ved sentrifugering. Plasma er en strågul væske som består av 92% vann. I blodplasma fraktes organiske og uorganiske substanser som er vannløselige, deriblant ulike næringsstoffer, avfallsstoffer, ioner og hormoner. 7% av plasma er plasmaproteiner, for eksempel antistoffer, koagulasjonsfaktorer og albumin. Enkelte fettløselige stoffer fraktes også i plasma, da bundet til plasmaproteiner som albumin.[1]

Fullblod er en betegnelse som presiserer at man mener blod med alt innholdet jevnt blandet, slik det er når blodet er inne i kroppen. (Altså til forskjell fra blodplasma, blodserum og blod som har stått lenge nok i et prøveglass til at det har begynt å skille seg, med bunnfall, eller forandres på andre måter).

Blodserum er blodplasma uten fibrinogen og andre koagulerende stoffer. (Altså: fullblod minus røde og hvite blodceller og minus andre koagulerende stoffer).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Olav Sand, Øystein V. Sjaastad, Egil Haug, Jan C. Bjålie (2006). Menneskekroppen. Oslo: Gyldendal akademisk. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

biologistubbDenne biologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.