Islay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Satellittbilde av Islay og den sørlige delen av Jura,
Topografisk kart.

Islay (skotsk-gælisk: Ìle) er den av øyene i Indre Hebridene i Skottland som ligger lengst sør. Poetisk kjent som «Dronningen av Hebridene» [1] ligger Islay i Argyll rett sørvest for Jura og rundt 40 km nord for kysten av Irland. Øyas hovedstad er landsbyen Bowmore (860 innbyggere)[2] hvor den særegne runde sognekirken Kilarrow og et destilleri er lokalisert.[3] Øyas hovedhavn er Port Ellen (800 innbyggere).[4][5]

Islay er den femte største skotske øya og den sjuende største øya rundt Storbritannia med et totalt areal på rundt 620 km.[6] Det er rikelig med spor etter forhistorisk bosetning på Islay og den første skriftlige referansene kan ha kommet på 100-tallet e.Kr. Øya ble en del av det gælisk kongedømmet Dál Riata under tidlig middelalder før det ble absorbert i det norrøne Man og øyene. Den senere middelalderperioden markerte et «kulturelt høydepunkt» med overføringen av Hebridene til kongeriket Skottland og framkomsten av klan MacDonald herredømme over øyene (Lord of the Isles), opprinnelig sentrert i Finlaggan.[7] I løpet av 1600-tallet ble herredømmet til klan MacDonald svekket, men bedringer i jordbruket og bedre transport førte til en befolkningsøkning som toppet seg på midten av 1800-tallet.[8] Det ble fulgt med en betydelig tvangsflytting og nedgang i befolkning.

I dag har øya over 3000 innbyggere og den fremste sysselsettingen er jordbruk, produksjon av maltwhisky og turisme. Islay er en av fem lokaliseringer og regioner i Skottland for destillering av whisky hvor dets identitet er beskyttet juridisk.[9] Det finnes åtte aktive destillerier: Ardbeg, Lagavulin, Laphroaig, Bowmore, Bunnahabhain, Caol Ila, Bruichladdich og Kilchoman. Islay-whiskyer kjennetegnes ved en sterk røyksmak. Øya har en lang historie med religiøs andektighet og skotsk-gælisk er snakket av rundt en fjerdedel av befolkningen.[10] Dets landskap har blitt hyllet via ulike kunstformer og det er en voksende interesse for fornybar energi. Det er mange fuglearter som bosetter seg på Islay, blant annet vinterpopulasjonen av tundragås og hvitkinngås, og er et derfor et populært mål for fugletittere året rundt. Øya er særlig kjent for å ha en liten bestand av den sterkt truede arten alpekråke. Klimaet er mildt og forbedret av Golfstrømmen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Newton (1995): Islay, s. 11
  2. ^ Beregning for 2006: «Table 1: Mid-2006 Population Estimates – Settlements in alphabetical order», General Register Office for Scotland. Arkivert fra originalen den 6. desember 2008.
  3. ^ Newton (1995): Islay, s. 20
  4. ^ Newton (1995): Islay, s. 31
  5. ^ Beregning for 2014: «Port Ellen (Argyll and Bute)», City Population
  6. ^ Haswell-Smith (2004): The Scottish Islands, s. 502, har en tabell på skotske «øyer arrangert i henhold til breddegrad» som lister Islay som den femte i rekken, skjønt det ekskluderer Skye ettersom det er en øya knyttet til fastlandet med bro og inkluderer South Uist som den fjerde grunnet at den forbundet til andre øyer som Benbecula og North Uist via gangvei som gir den et stort areal. Rick Livingstones «Tables of the Islands of Scotland» (PDF), Argyll Yacht Charters, gir all relevant data om areal, men informasjonen er rangert.
  7. ^ Caldwell (2011): Islay, Jura and Colonsay, s. 58
  8. ^ Haswell-Smith (2004): The Scottish Islands, s. 41
  9. ^ «The Scotch Whisky Regulations 2009», The National Archives.
  10. ^ Mac an Tàilleir, Iain (2004): «1901-2001 Gaelic in the Census» (PPT), Linguae Celticae.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Islay – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

Koordinater: 55°46′N 6°9′V